Målet hennes er å forebygge kreft

I Norge vil ca. 350 norske kvinner i år få diagnosen livmorhalskreft. Av disse vil ca. hundre dø innen et år. Om noen tiår vil antallet som får denne krefttypen, trolig være 80-90 prosent lavere. Oppskriften på hvordan dette målet skal nås, har professor Emily Burger vært med på å utforme. På universitetets årsfest 2. september vil hun bli tildelt UiOs Pris for yngre forskere for sitt arbeid med å forebygge livmorhalskreft forårsaket av humant papilloma virus (HPV).

Det er ikke første gang Emily Burger vinner en pris. I 2023 mottok hun kreftforeningens pris for unge kreftforskere på en million kroner for sin forskning. Nå får hun i tillegg 250 000 kroner fra UiO.

– Denne anerkjennelsen fra universitetet betyr svært mye for meg, sier hun og legger til:

– Jeg er en person som stort sett ser framover. Det er spesielt å få anledning til å stoppe opp og se tilbake på det jeg har oppnådd.

– Oslo føles som hjemme, bare litt mer sivilisert

Emily Burger vokste opp i Alaska på et sted hun beskriver som lite, uten kjøpesentre og med vintre som er både kaldere og mørkere enn de vi har i Oslo.

– Oslo føles som hjemme, bare litt mer sivilisert, kommenterer hun og ler litt.

Veien fra Alaska til forsker på forebygging av kreft i Oslo, handler mye om kjærlighet og litt om tilfeldigheter, får vi vite.

Etter videregående reiste Emily Burger til Colorado for å ta en bachelor i økonomi. Her møtte hun en kjekk norsk student som skulle tilbake til Norge. Burger begynte å utforske studietilbudet i Oslo og oppdaget at Institutt for helse og samfunn på Det medisinske fakultet tilbyr et engelskspråklig masterprogram i helseøkonomi.

Høsten 2008 begynte Burger på Master in Health Economics, Policy and Management, et program hun etter eget utsagn, elsket fra første stund.

– Det det gikk opp for meg hvor viktige disse spørsmålene er, og jeg likte å studere i et land hvor man er opptatt av slike problemstillinger, kommenterer hun og utdyper:

– I et samfunn med lik tilgang til helse, er det viktig å se på hvordan vi bruker ressursene. Du må finne en fordeling som er rettferdig og sikrer effektiv utnyttelse av ressursene. I USA er ikke dette en samfunnsverdi på samme måte som i Norge.

– Det vi gjorde, var å tilpasse modellen til norske forhold

I Norge begynte man å screene for livmorhalskreft på 70-tallet, og i 1990 årene ble det første screeningprogrammet for livmorhalskreft gjennomført. Da Burger begynte å studere i Oslo, var det organiserte programmet blitt utviklet ytterligere, og det var kommet ny teknologi både for screening og vaksinasjon.

Det var den nye screeningteknologien, som ble temaet for Burgers masteroppgave. Burger forteller at det var hennes veileder til masteroppgaven som etterhvert kom opp med ideen om et ph.d.-prosjekt i samarbeid med forskere ved Harvard T.H. Chan School of Public Health.

– Det forskerne på Harvard kunne bidra med, var en svært kompleks og godt utviklet simuleringsmodell. Det vi gjorde, var å tilpasse modellene til norske forhold, opplyser Burger.

I doktoravhandlingen om forebygging av livmorhalskreft brukte Burger en unik og krevende kombinasjon av analytiske verktøy, som matematisk simuleringsmodellering, kreftepidemiologi og helseøkonomi, konstaterer UiOs priskomité i sin begrunnelse for tildelingen av prisen.

– Det meste av min forskning er innenfor feltet disease simulation modelling, kommenterer Burger og forklarer:

– Forestill deg at gjør kliniske undersøkelser. Hva som skjer etter prøveperioden vet du ikke sikkert, men du kan forsøke å forutsi hva som vil komme til å skje. Når du skal foreta slike beregninger er det viktig at alle faktorer som spiller inn, er tatt med.  Det samme gjelder ved vaksiner. I Norge vaksinerer vi ungdom mot HPV-virus i tolv-tretten-årsalderen, men livmorhalskreft påvises sjelden hos kvinner under 30. Du trenger derfor metoder og modeller som du kan bruke til å beregne effektene av vaksinen langt fram i tid.

– Ingen av de vaksinerte jentene har fått livmorhalskreft

I Norge har arbeidene hennes hatt en direkte effekt på utformingen av de nasjonale retningslinjene for forebygging av livmorhalskreft.

Burger har blant annet vist at det er betydelige fordeler ved å senke alderen for å starte HPV-testing, funn som har bidratt til at kvinner nå tilbys HPV-screening fra 25-årsalder.

– Blant eldre kvinner som ikke er vaksinert, er screening viktig. Samtidig er det viktig at vi ikke screener for mye. Hvor ofte kvinner bør testes for HPV-virus er et spørsmål vi diskuterer, kommenterer prisvinneren

I Norge begynte man å vaksinere jenter mot visse typer av HPV-viruset i 2009. I 2018 ble også guttene inkludert i programmet.

– Skal du få mest mulig effekt av vaksinen er det viktig å starte tidlig, dvs. før ungdommene debuterer seksuelt, poengterer Emily Burger.

Hun forteller om et tett samarbeid med kreftregisteret. De første jentene som ble vaksinert, er nå blitt 25 år, og så langt er det ikke registrert noen tilfeller av livmorhalskreft blant dem.

– Det finnes noen typer livmorhalskreft vaksinen ikke virker på

Den dagen flertallet av norske kvinner har fått HPV-vaksinen i tidlig alder, tror Emily Burger antallet som får livmorhalskreft vil være 80 til 90 prosent lavere enn i dag.

Det finnes noen typer livmorhalskreft vaksinen ikke virker på, men dette er former som ifølge Burger, er mindre aggressive.  

– Hvor ofte kvinnene som er vaksinerte, skal screenes, er også noe vi forsker på. Her er det behov for både kliniske studier og nye analyser, kommenterer hun.

Kanskje er Norge det landet i verden som har høyest dekningsgrad for HPV-vaksinen, men de fleste høyinntektsland har i dag godt etablerte vaksineprogram for livmorhalskreft, kan Burger fortelle.

Også når det gjelder screeningprogrammer ligger Norge i tet sammen med de øvrige Nordiske landene.

– En hjemmetest gir betydelige helsefordeler

Den teknologiske utviklingen gir dessuten nye muligheter.

Emily Burger har de siste årene ledet en studie som har vurdert de langsiktige helsefordelene ved en hjemmetest for HPV-virus. Denne virker ifølge Burger, tilnærmet like godt som en prøve hos fastlegen.

I høst vil alle norske kvinner som ikke er blitt screenet for livmorhalskreft i løpet av de siste ti årene eller mer, få tilsendt en slik hjemmetest. Da norske helsemyndigheter tok denne beslutningen, var Burgers forskning utslagsgivende.

– At vi i Norge har registre som gjør at vi kan identifisere disse kvinnene, er en av de tingene som gjør det så fint å jobbe i Norge, sier Burger.

Det kan være ulike årsaker til at en del kvinner ikke tar imot tilbudet om screening hos fastlege eller gynekolog. Burger nevner at kvinner som har opplevd seksuelle overgrep, kan oppleve denne type undersøkelser som vanskelige.

– En norsk studie har vist at når kvinner får valget mellom en hjemmetest og gynekologisk undersøkelse, øker deltakelsen i programmet med mellom fjorten og tjue prosent. Dette er kjempespennende, konstaterer hun.

Flere amerikanere tester seg

At Burger er en sentral bidragsyter innen internasjonal kreftforskning blir også lagt vekt på i tildelingen av prisen.

Emily Burger har publisert imponerende 60 publikasjoner, mange av disse i høyt rangerte tidsskrift som The Lancet, slår priskomiteen fast.

Institutt for helse og samfunn, som har nominert Burger til prisen, konstaterer at hun gjennom sin forskning også har bidratt til endringer i programmer og retningslinjer utenfor Norges grenser. Instituttet framhever hennes samarbeid ikke minst med amerikanske National Cancer Institute og Harvard T.H. Chan School of Public Health, i tillegg til en rekke andre universiteter og forskningsinstitutter rundt omkring i verden.

Blant aktørene hun har samarbeidet mye med, er også Bill & Melinda Gates fond i USA og det uavhengige ekspertpanelet The US Preventive Services Task Force (USPFSF) som utarbeider retningslinjer og anbefalinger rettet mot å bedre folkehelsen og forhindre sykdom.

Burger forteller at samarbeidet med USPFTF har bidratt til at ekspertpanelet nå anbefaler visse grupper å ta en HPV-test. Siden en slik anbefaling også innebærer at testen må inkluderes i helseforsikringer, har antallet som tester seg for HPV-virus økt kraftig i de amerikanske statene hvor USPFTFs retningslinjer gjelder.

I perioden 2018 til 2020 jobbet hun med et prosjekt i regi av WHO hvor målsettingen var å finne ut hvordan man kan eliminere livmorhalskreft som et folkehelseproblem. Dette prosjektet var spesielt rettet mot land med et lavere inntektsnivå. 

At Burger under Covid-pandemien hadde en ledende rolle i Covid and Cancer Global modelling Consortium (CCGMC), viser også tydelig hennes engasjement for å møte globale helseutfordringer, påpeker instituttet i sin omtale av Burger.

– Det handler litt om personlige erfaringer

Burger har også forsket på andre kreftformer som skyldes HPV-virus. For tiden jobber hun blant annet med å utvikle en helseøkonomisk modell rettet mot å redusere forekomsten av analkreft.

– Dette er en kreftform som i hovedsak rammer menn som har sex med menn. Målrettet screening mot denne gruppen vil derfor kunne være en god løsning, sier hun.

De senere årene har hun også begynt å se på helt andre typer kreft. Målrettet lungescreening av storrøykere over en viss alder, er et tiltak hun tror vil kunne gi betydelige helseeffekter. Sammen med forskere på A-hus er Emily Burger i gang med å utvikle et pilotprogram som skal omfatte ca. 1000 røykere.

At Emily Burger ønsker å fortsette å forske på forebygging av kreftsykdommer, handler litt om personlige erfaringer, fortalte hun i et intervju i forbindelse med prisen hun fikk fra Kreftforeningen i 2023.

Året før hadde hennes nevø Ethan dødd av kreft i hjernen.

– Det ble oppdaget at han hadde noe som heter Li Fraumeni-syndrom, en veldig sjelden, arvelig genfeil. Alle i slekten ble derfor gentestet, og det viste seg at faren hans, altså min svoger, har den samme mutasjonen. Det har også Ethans onkel og en av denne onkelens tre små døtre.

Det er en forferdelig skjebne. Jeg ser hvordan dette kreftgenet har påvirket og påvirker familien min. Skal du se på effekten av krefttilfeller må du også ta de pårørende med i regnestykket. Erfaringene fra egen familie tydeliggjorde for meg hvor viktig det er å inkorporere alle faktorene i modellene, fortalte Burger blant annet i intervjuet.

– I Alaska er skisport like vanlig som i Norge

At Emily Burger i 2008 valgte å flytte til Oslo, har hun ikke angret på. I dag er hun gift med mannen hun traff i Colorado, og sammen har de to jenter som snart fyller seks og sju.

Burger beskriver familien som aktiv. I vinterhalvåret reiser familien på hytta for å stå på ski nesten hver eneste helg. Ektemannen har en fortid på det norske alpinlandslaget. Selv drev hun mest med kunstløp og turn da hun var barn, men hun lærte også å stå på ski, både bortover og nedover.  I Alaska er skisport like vanlig som i Norge, kan Burger fortelle.

At hun valgte en Master in Health Economics, Policy and Management ved UiO på Institutt for helse og samfunn, er også en beslutning hun ikke har angret på.

Nå har Burger ifølge instituttet, nådd et nivå hvor hun kan bygge opp en egen forskningsgruppe. Beskrivelsen av hva hun vil bruke prispengene på, tyder på at hun allerede er i gang.

– Takket være disse pengene, kan jeg nå sende min vitenskapelige assistent Jacobo de Silvestre til Harvard for å lære nye metoder og teknikker, forteller prisvinneren, og røper at hun dessuten vil bruke litt av pengene til å sende tre av sine medarbeidere til en konferanse i Boston i regi av Society for Medical Decision Making 

– Du må ikke la deg skremme av et nei

– Det er viktig å finne gode samarbeidspartnere, bemerker Burger, når hun blir bedt om å si litt om årsakene til den eventyrlige suksessen hun har hatt som forsker.

– Jeg har prøvd å omgi meg med erfarne mennesker som jeg oppfatter som nysgjerrige og ambisiøse, men samtidig generøse og støttende. Jeg er så heldig at jeg arbeider på et institutt hvor det er mange slike mennesker, legger hun til.

– Skal du lykkes, er det dessuten viktig at du våger å ta initiativ og at du ikke lar deg skremme av et nei. Du må være forberedt på at det vil komme både oppturer og nedturer, understreker prisvinneren.