Vil Norge etterforske forbrytelser i Gaza? Snart kommer avgjørelsen

Den 28. november 2023 anmeldte Den norske juristkommisjonen (ICJ-Norge) og organisasjonen Forsvar Folkeretten Israels forsvarsminister Yoav Gallant, medlem av Israels krigskabinett Benjamin Gantz og sjefen for den israelske generalstaben Herzl Halevi for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.

Anmeldelsen, som tok utgangspunkt i paragraf 102 i den norske straffeloven om forbrytelser mot menneskeheten, ble levert til Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST).

Rundt 300 norske borgere

I en kronikk i Uniforum med tittelen «Forbrytelsene i Gaza kan og må etterforskes og straffeforfølges i Norge» viser professor Gentian Zyberi ved Institutt for menneskerettigheter ved UiO til de store dødstallene, den massive ødeleggelsen av sivil infrastruktur og de prekære forholdene palestinere i Gaza lever under.

Beskrivelsen av hendelsene og situasjonen i Gaza, forklarer hvorfor Israels krigshandlinger karakteriseres som en forbrytelse mot menneskeheten og et mulig folkemord, men det er ikke dette som er utgangspunktet for kravet om at norske påtalemyndigheter må etterforske forbrytelsene, ifølge styreleder for ICJ-Norge og jusprofessor ved Universitetet i Bergen Terje Einarsen.

– Forbrytelsene Israel har gjort seg skyldig i, omfatter også rundt 300 personer med norsk statsborgerskap eller annen lovlig juridisk tilknytning til Norge som befant seg i Gaza fra 7. oktober, påpeker Einarsen og presiserer at tallet er oppjustert fra et anslag på 270 som UD opererte med, da anmeldelsen ble innlevert..

Den norske staten har i noen tilfeller rett til å etterforske og ta ut tiltale i saker hvor det er begått lovbrudd på andre staters territorium. Dette kan gjelde dersom personen som har begått lovbruddet, befinner seg på norsk jord, eller som i dette tilfelle, dersom forbrytelsene er rettet mot norske statsborgere.

Einarsen omtaler dette som varianter av universell jurisdiksjon.

– Saker hvor Norge kan pårope seg universell jurisdiksjon, vil i hovedsak gjelde alvorlige forbrytelser hvor det ikke er sannsynlig at det vil bli reist tiltale i staten hvor ugjerningen er begått, eller i staten som gjerningspersonen er borger av, legger han til.

Anbefaling fra Kripos

I anmeldelsen som ble levert i november, blir det presisert at ingen av de sivile ofrene for Hamas’ angrep 7. oktober var norske borgere. Disse forbrytelsene faller derfor utenfor norsk jurisdiksjon så lenge en mistenkt person ikke oppholder seg i Norge.

Det blir i anmeldelsen også begrunnet hvorfor den ikke er ikke rettet mot Israels nåværende president, statsminister eller utenriksminister. Årsaken til dette er at disse i henhold til folkeretten nyter immunitet på statlig nasjonalt nivå så lenge de sitter i sine stillinger.

Snart fem måneder etter at anmeldelsen ble levert til Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST), er det fortsatt ikke blitt tatt en beslutning om hvorvidt det skal settes i gang en etterforskning.

Einarsen beskriver dette som relativt lang tid. Han forteller at anmeldelsen etter å ha blitt registrert hos NAST, ble oversendt til Kripos, den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

Kripos brukte tre måneder på å behandle saken, men i stedet for å ta en beslutning om å sette i gang en etterforskning eller henlegge saken, valgte Kripos det Einarsen beskriver som en tredje løsning.

– Kripos har levert en anbefaling til NAST, og det er nå opptil NAST å ta en avgjørelse, opplyser han.

Hva som står i denne anbefalingen, er ikke offentlig tilgjengelig. Einarsen har fått signaler om at avgjørelsen om hvorvidt det skal settes i gang en etterforskning, vil komme i løpet av de nærmeste ukene.

Alle straffbarhetsvilkårene er oppfylt

En slik etterforskning vil ifølge Einarsen kunne gjennomføres uavhengig av Den internasjonale straffedomstolen ICJ.

– Man kan ikke ha dobbel straffeforfølgelse, men dobbel etterforskning er ikke et problem, sier han.

Han har vanskelig for å se at NAST vil kunne gi en god begrunnelse for å henlegge anmeldelsen.

– Etter vår oppfatning er alle straffbarhetsvilkårene for flere forbrytelser mot menneskeheten oppfylt.

NAST kan vise til at det ikke foreligger allmenne hensyn som tilsier etterforskning og påtale i Norge, men fordi saken gjelder flere svært alvorlige handlinger med lovens aller høyeste strafferamme, som har rammet så mange norske borgere, inklusive mer enn hundre norske barn, taler de allmenne hensyn med tyngde for at det må åpnes etterforskning, sier han og tilføyer:

– Det er også reelt mulig at det i dette spesielle tilfellet er en menneskerettslig plikt til det.  

– Alle har slike historier

 Jihad Al-Mahdi, masterstudent i samfunnsøkonomi på UiO, er født i Ramallah på den palestinske vestbredden, en by ca. 10 km nord for Jerusalem. Han kom til Norge med familien da han var ti år gammel og er i dag norsk statsborger.

Da nyhetene om Hamas angrep kom 7.oktober, visste han at det ville komme gjengjeldelsesaksjoner. Han skjønte at sivilbefolkningen ville bli hardt rammet, men han kunne ikke se for seg de store tapstallene og de enorme ødeleggelsene som fulgte.

– Vi er alle i sjokk, sier han.

 Al-Mahdi har mange venner på Gaza, venner som inntil krigen brøt ut, levde det han beskriver som helt normale liv.

– Det gjør inntrykk når en kompis du alltid har sett på som en sterk og trygg, ber deg sende penger til mat, sier han. Enda vondere føltes det da en av vennene mistet sin sju år gamle sønn i et israelsk angrep.

– Alle i det palestinske miljøet i Norge har slike historier, og det er ekstra trist når du møter folk som har familie på Gaza. Telefonen kan ringe, og du får vite at fem nye familiemedlemmer er drept, forteller han.

– Vil vise at vi er likeverdige borgere

Al-Mahdi synes det er underlig at anmeldelsen og avgjørelsen som snart vil komme, ikke har fått større oppmerksomhet i norsk offentlighet.

Nå håper han at norske påtalemyndigheter vil ta anmeldelsen til følge.

– Den norske staten har i mange år godtatt at Israel ikke behandler oss som andre norske statsborgere, påpeker han.

Til tross for at Al-Mahdi både har norsk statsborgerskap og norsk pass, blir han og andre norsk-palestinere utsatt for omfattende diskriminering i Israel. Eksemplene er mange. Skal han besøke besteforeldrene i Hebron, må han reise inn via Jordan fordi han som norsk-palestiner, er utestengt fra Israelske flyplasser. Og det er steder han ikke har lov til å besøke, som Jerusalem.

– Norske borgere som var i Gaza da krigen brøt ut, ble utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, de ble utsatt for vold og mange har fått eiendommene sine rasert. Velger norske påtalemyndigheter å starte en etterforskning, vil det bety enormt mye for alle norsk-palestinerne. Det vil vise oss at den norske staten vil stille opp for oss og beskytte oss. Det vil vise oss at vi er likeverdige borgere.

– Hva er det Norge er redd for?

Norsk-palestinske Nawar Mahmoud Ali Sayyad er stipendiat ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitetet i Bergen. Hun kjenner flere som ble evakuert ut av Gaza etter 7.oktober i fjor.

– De forteller om forferdelige krigsopplevelser, og om reaksjoner i ettertid som for eksempel om det å føle seg redd hele tiden, skriver Sayyad i en mail til Uniforum.

I Bergen har hun i samarbeid med kommunen ledet en komité som har kartlagt norsk-palestineres behov knyttet til psykisk helse. I dette arbeidet har hun blant annet fått høre om hvordan det var å måtte etterlate familie, i noen tilfeller ektefelle og/eller barn som fortsatt ikke har fått norsk statsborgerskap, i Gaza.

– Avgjørelsen om hvorvidt det skal åpnes en etterforskning, vil bety mye for norsk-palestinere som er blitt utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, men også for hele det palestinske miljøet i Norge, understreker hun og presiserer:

– For norsk-palestinerne som befant seg på Gaza 7. oktober, vil en etterforskning være et sterkt signal om at Norge tar deres opplevelser og ikke minst deres rettssikkerhet på alvor.

Også fra et traumeperspektiv er en etterforsking viktig, mener Sayyad. Den vil kunne bidra til at ofrene for forbrytelsene får bearbeidet sine opplevelser og dekket andre grunnleggende psykologiske og emosjonelle behov.

– En etterforsking vil være et signal om at Norge ikke aksepterer at landets borgere utsettes for menneskerettighetsbrudd. For det norsk-palestinske miljøet i Norge, vil en etterforskning også være et signal om at man tar palestinske stemmer på alvor, og at Norge ikke er redd for å handle, understreker hun og legger til:

– Vi stiller oss spørsmålet om hvorfor det har tatt så lang tid å komme fram til en avgjørelse. Hva er det Norge er redd for?

Les mer i Uniforum: * Forbrytelsene i Gaza kan og må etterforskes og straffeforfølges i Norge