Forbudte bøker trekker folk til Universitetsbiblioteket

Utstillingen Banned Books starter ved inngangspartiet i HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus på Blindern. Her finner du faglitteratur og tekster om emnet.

Der de brenner bøker, vil de til slutt også brenne mennesker, skrev den tysk-jødiske poeten Heinrich Heine på 1820-tallet. Hundre år senere skulle nazistene i Europa oppfylle hans profeti.

I en monter ligger et hefte utgitt av Vidkun Quislings kultur- og folkeopplysningsdepartement som lister opp forfattere, bøker og forlag som var forbudte under okkupasjonen.

– Slike lister over forbudte bøker har eksistert siden trykkekunsten gjorde sitt inntog, kommenterer universitetsbibliotekar Randi Cathinka Neverdal, som sammen med førstebibliotekar Jose Maria Izquierdo har tatt initiativ til utstillingen. 

Når bøker ble forbudt i Norge i etterkrigstiden, handlet det ofte om dristige skildringer av sex. Utukt var ordet som ble brukt da Agnar Mykles bok «Sangen om den røde rubin» ble forbudt i 1957. Kankje spilte det også inn at en del kjente personer i samtiden var lett gjenkjennelige i boken.

– Boksensur har eksistert til alle tider, og du finner den i alle verdenshjørner, slår Neverdal fast.

USAs mest forbudte ungdomsbok

Demokratiske samfunn har lover som regulerer statens rett til å utøve sensur, men det kan også være andre mekanismer som hindrer at en bok når ut til aktuelle lesere.

– Er det for eksempel sensur når en foreldregruppe vil fjerne en bok fra skolebiblioteket, spør Neverdal og konstaterer at det aldri har vært så mange forsøk på å fjerne bøker fra bibliotek som idag.

– Men hvordan skal vi kunne snakke om holdninger som endrer seg, og alt som vi mener er galt, hvis vi ikke har tilgang til disse bøkene? undrer hun.

I litteratursalongen i underetasjen står den prisbelønte ungdomsboken Gender Queer fra 2019 av Maia Kobabe, sammen med andre forbudte bøker fra hele verden.

Gender Queer er ifølge Neverdal den boken som er blitt fjernet fra flest skolebibliotek i USA.

– Vi ser for oss at sensur først og fremst skjer i diktaturer, men også i land vi oppfatter som demokratiske, ser vi et økende press for å fjerne bøker fra bibliotekene. I USA gjelder dette spesielt bøker om LGBTQ-tematikk og rasisme, påpeker Neverdal.

Problemet med Ole Brum

Til hver av bøkene i utstillingen følger en liten tekst med litt informasjon om boken og forfatteren

Den eldste av bøkene er Ovids (43 f.kr - 17 e.kr) «Kunsten å elske» som ble bannlyst av keiser Augustus da Ovid ble fordrevet fra Roma i år 6 e.kr.  

I boka «Eg får aldri sjå verda igjen» fra 2019 beskriver den tyrkiske journalisten Ahmet Altan rettsprosessen mot ham og livet i fengselet etter at han ble dømt til livsvarig fengsel for å ha kommet med grunnlovsstridige kommentarer under kuppforsøket i 2016.

I Kina ble karakteren Ole Brumm, både navn og gif'er), forbudt på sosiale medier i 2017 fordi en blogger hadde pekt på en viss likhet mellom bamsen og partileder Xi Jinping.

– Vi har stilt ut 60 bøker, men det finnes utallige forbudte bøker. Vi vil derfor skifte ut mange av bøkene etter hvert. Gi oss et tips dersom det er en forbudt bok du mener fortjener en plass på denne utstillingen, oppfordrer Neverdal.

Det forbudte har en egen attraksjon

Bøkene i utstillingen er til utlån. Det gjelder både fagbøkene om sensur i førsteetasje og de forbudte bøkene i Litteratursalongen i underetasjen. At mange studenter vil låne disse bøkene, tror Neverdal har flere grunner.

– Mange blir nysgjerrige. Forbudte og litt farlige bøker har en egen attraksjon som alt annet som er forbudt. Noen blir overrasket over at bøker blir sensurert også i demokratiske samfunn, og mange er opptatt av ytringsfrihet og demokrati, kommenterer hun.

– Ser du på hvilke bøker som har blitt, og som blir forsøkt fjernet, er det ofte nyskapende litteratur som forteller historier som ikke har blitt fortalt før, og som gir stemme til grupper som ikke har fått ytret seg tidligere, legger hun til. 

Randi Cathinka Neverdal beskriver den ferdige utstillingen som et samarbeid mellom Gruppe for formidling og kommunikasjon på biblioteket og ansatte med fagansvar for litteraturfagene.

– Vi har  latt oss inspirere av American Library Associations årlige Book Week, og Amnesty International USA sin bokmåned som startet 15 september, røper hun.

Utstillingen i Litteratursalongen vil bli stående et par måneder til, men Neverdal har ingen planer om å slippe temaet. 

– Denne gangen har vi konsentrert oss om skjønnlitterære bøker. Neste høst vil vi få med oss alle fagbibliotekene på UiO. Det finnes mange eksempler på forbudte bøker innenfor de fleste fagområder, forsikrer hun.