Leder for studieprogram om Norge i Aserbajdsjan: – Vi mangler faglitteratur

– Studentene våre får i tillegg til undervisning i norsk språk, undervisning i fag som norsk historie, norsk politikk og samfunn, norsk økonomi, norsk kunst og kultur og kjønnsforskning, opplyser Vusala Afandiyeva.

Hun er direktør på Det skandinaviske senteret ved AUL- Azerbaijan University of Languages, i hovedstaden Baku.

Fra og med denne uken kan senteret også tilby et online-kurs i svensk, kan hun fortelle.

Det skandinaviske senteret tar opp tjue studenter årlig på et fireårig bachelorprogram om Norge og fire studenter hvert år på det toårige masterprogrammet med spesialisering i Skandinavia.

Vusala Afandiyeva beskriver studieprogrammene som veldig populære.

– Azerbaijan University of Languages er det eneste universitetet i Aserbajdsjan som tilbyr undervisning i norsk. Studentene våre er veldig interesserte i Norge og Skandinavia, forteller hun og begrunner dette med at de skandinaviske landene er høyt utviklede og har høy levestandard.

– For mange er muligheten til å reise og studere og kanskje få jobb i et skandinavisk land også en motivasjonsfaktor, tilføyer hun.

Noen studenter har ifølge Afandiyeva også brukt regionsstudiet som et springbrett til studier i andre europeiske land.

Norsk-aserbajdjansk samarbeidsprosjekt 

Etableringen av Det skandinaviske senteret startet med en samarbeidsavtale mellom AUL og den daværende Høgskolen i Agder i 2006, som året etter ble Universitetet i Agder. I 2007 sluttet Universitetet i Oslo seg til prosjektet, og i mai 2007 ble Det skandinaviske senteret formelt åpnet.

Daværende førsteamanuensis i latin Vibeke Roggen ved UiO fikk rollen som prosjektleder, mens Universitetet i Agder påtok seg å sende norsklærere til AUL. Det norske utenriksdepartementet bidro med finansiering gjennom det som dengang het SIU - Senter for internasjonalisering av utdanning.

Avtalen innebar også at studenter og lærere ved AUL fikk mulighet til å ta kurs på sommerskolen ved Universitetet i Oslo.

–Til sammen har 111 studenter og 43 lærere tatt kurs i Oslo, forteller Afandiyeva.

Flere studenter fikk også mulighet til å ta deler av sin master i Norge. Afandiyeva opplyser at dette blant annet gjelder senterets to norsklærere. Den ene skrev masteroppgave ved Universitetet i Agder og den andre ved Universitetet i Oslo.

Selv har Vusala Afandiyeva tatt kurs i norsk historie på sommerskolen ved UiO i tillegg til at hun har fullført språkkurs i norsk til og med trinn fire.

Begrenset kontakt

Etter at samarbeidsprosjektet ble formelt avsluttet i 2013 har kontakten med de to norske universitetene vært begrenset.

– Vi hadde i perioden 2016 til 2019 et samarbeid med UiO hvor til sammen åtte studenter og lærere fikk komme til Oslo og ta et seksukers kurs på sommerskolen.

I 2017 og 2018 hadde vi dessuten et prosjekt i samarbeid med UiA om kritisk skriving og lesing, forteller Afandiyeva.

Senteret har fortsatt litt samarbeid med Universitetet i Agder. To bachelorstudenter får i år komme og ta et toukerskurs på universitetet. En masterstudent som skriver om nasjonsbygging i Norge, har dessuten fått en biveileder ved UiA, kan Afandiyeva fortelle.

– Å oversette bøker er ressurskrevende.

Vusala Afandiyeva forteller at senterets største utfordring er å skaffe oppdatert litteratur om Norge og Skandinavia. Samarbeidsprosjektet bygget opp et omfattende bibliotek som nå teller nesten 3000 bøker. De fleste bøkene er norske, men senteret har også noen engelske og russiske bøker.

I tillegg til Vusala er det kun de to norsklærerne som behersker norsk. De andre lærerne underviser på aserbadsjansk. Engelskkunnskapene til førsteårsstudentene varierer og det er ikke alle lærerne som er like gode i engelsk.

– Vi mangler litteratur om Norge og Skandinavia på Aserbajdjansk og russisk, slår Afandiyeva fast.

Selv har hun oversatt den eneste boken om norsk historie som finnes på aserbajdsjansk. I tillegg er to engelske og en norsk bok blitt oversatt til aserbajdsjansk av andre lærere på programmet.

At senteret så langt bare har oversatt fire bøker, handler om ressurser, ifølge senterlederen.

– Vi har rett og slett ikke mulighet til å betale ansatte for å bruke tid på å oversette bøker, sier Afandiyeva.

Mens fagbøker om Norge på aserbajdsjansk er nesten umulig å oppdrive, er det også vanskelig å få tak i slike bøker på andre språk.

– Det er ikke så lett å få tilsendt bøker hit fra Norge. Etter at samarbeidet med sommerskolen ble avsluttet, har vi heller ikke den samme muligheten til å kjøpe litteratur i Norge.

De siste årene har Vusala Afandiyeva med støtte fra NORLA - Norwegian Literature Abroad, oversatt en rekke skjønnlitterære bøker fra norsk til aserbajdsjansk.

– Jeg er veldig glad i bøker, og dette er noe jeg hygger meg med i fritiden, sier hun og forteller om stor interesse for norsk skjønnlitteratur i Aserbajdsjan.

I framtiden håper hun at NORLA også vil støtte oversettelse av norske fagbøker til aserbadsjansk.

Senterlederen drømmer dessuten om å få tilgang til digitale bibliotekressurser i Norge.

– Her burde NORLA og DIKU kjenne sin besøkelsestid

– At senteret ønsker seg mer faglitteratur på språk studenter og lærere kan lese, er fullt forståelig, mener Vibeke Roggen, professor emeritus på UiO og tidligere prosjektleder for samarbeidsprosjektet.

Jan Eivind Myhres bok «Den norske modellen» er et eksempel på en bok hun mener bør oversettes til aserbajdsjansk.

– Her burde NORLA og DIKU kjenne sin besøkelsestid, poengterer hun.

Mens NORLA gir støtte til oversettelse og utgivelse av norske bøker, kan DIKU - direktoratet for internasjonalisering av høyere utdanning bidra til innkjøp av bøker.  

Roggen ble prosjektleder for samarbeidsprosjektet nærmest ved en tilfeldighet.

Aserbajdsjan skrev i 2005 under Bologna-erklæringen, som forplikter deltakerlandene til å samordne systemene for utdanning, og AUL var det første av de statlige universitetene som tok i bruk det europeiske studiepoengsystemet.

Da Roggen i 2007 besøkte en kollega på AUL, ble hun kontaktet av universitetets daværende rektor og framstående parlamentsmedlem Samad I. Seyidov. AUL hadde skrevet under en samarbeidsavtale med Høgskolen i Agder om et senter for skandinaviske studier. Kunne Vibeke Roggen, som han hadde hørt gode ting om, få UiO med på prosjektet?

UiO lot seg overtale, og Vibeke Roggen fikk rollen som prosjektleder for den norske delen av samarbeidet.

Å bidra til å reformere utdanningssystemet skulle være en av målsettingene.

– AUL er et pilotuniversitet i den forstand at utdanningsdepartementet har gitt oss «Licence to kill», dvs. fritt spillerom til å gjøre alle de endringer som skal til for å integrere vårt utdanningssystem i det europeiske, poengterte universitetets rektor og parlamentsmedlem Samad I. Seyidov i et intervju med Uniforum i 2011.

Det skandinaviske programmet skulle ifølge Seyidov, være piloten i arbeidet.

Vibeke Roggen berømmer innsatsen til både ledelsen, lærerne og studentene ved AUL. Ikke minst berømmer hun senterleder Vusala Afandiyeva som slik Roggen beskriver det, lærte seg norsk på rekordtid og viste seg å være en dame med mange sjeldne evner.

Hun trekker også fram bistanden fra den norske ambassaden i Baku.

– Vi lyktes i å bygge opp et bærekraftig program i skandinaviske studier, slår Vibeke Roggen fast.

– Men det var ikke alltid like lett, innrømmer hun. «UiO på stram line i Aserbajdsjan» var tittelen da Uniforum skrev om prosjektet i 2012.

Bruker erfaringene fra Norge

Det skandinaviske senteret har ikke lenger en pilotstatus på AUL.

– Det var alltid utfordrende å reformere utdanningssystemet, kommenterer senterlederen.

– Men mange av lærerne har vært i Norge og bruker erfaringene fra norske universiteter i undervisningen. Vi har dessuten fått mulighet til å endre eksamensformen litt, forteller hun.

Studentene må i større grad enn tidligere vise evne til analytisk tenkning og selvstendig arbeid.