UiO styrevalget: – Rammevilkårene må være konkurransedyktige

Paul Gude Deberitz er relativt fersk som ph.d.- stipendiat ved Seksjon for digitalisering (DIG) på Institutt for informatikk. Han begynte på doktorgraden sin i januar.

– Veldig kort fortalt så forsker jeg på IT- arkitektur og innovasjon i store organisasjoner med behov for høy grad av sikkerhet, som for eksempel helse- eller finanssektoren, forteller han.

Realfag og kunsthistorie

Med sine 52 år er Gude Deberitz den eldste av kandidatene i valget. Det er ingen ulempe, mener han. Paul Gude Deberitz kan skilte med en bred erfaring fra både studier, arbeidsliv og styreverv.

Etter videregående studerte han matematikk, kjemi, fysikk og informatikk på UiO. I tillegg til realfagene tok han dessuten grunnfag i kunsthistorie.

– Jeg kommer fra en familie med mange kunstnere, og jeg har alltid vært interessert i kunst og design, forteller han.

Målet hans var å ta en sivilingeniørgrad med spesialisering innenfor design, men tilfeldighetene ville det annerledes.

I 1995 tok han et opphold i studiene for å avtjene verneplikten som sivilarbeider på Senter for utvikling og miljø (SUM). Her fikk han i tillegg til andre oppgaver, ansvaret for lokal IT.

– Det var en oppgave jeg trivdes med, og siden har jeg fortsatt i den retningen, forteller han.

Tok bachelor og master ved siden av jobb

– Jeg har jobbet i mange operative IT-roller og etter hvert som IT-leder og IT-direktør i legemiddel- og helseteknologibransjen. Jeg har også hatt flere lederstillinger i Eltel, et firma som leverer tjenester innenfor telekommunikasjon og annen nettverksinfrastruktur, opplyser han,

På CV-en står han i tillegg oppført som daglig leder i firmaet Deberitz og som styremedlem i Vollen sentrumsforening, noe han begrunner med at han er gift med en gullsmed og internasjonalt prisvinnende smykkedesigner. Sammen har de drevet både smykkeverksted, galleri og butikk i Vollen i Asker.

Ved siden av lederstillingene i næringslivet, begynte Gude Deberitz imidlertid å studere igjen. Først tok han personalledelse ved BI, og deretter bachelor og master i informatikk ved UiO, kan han fortelle.

– Jeg oppdaget at jeg syns forskning er gøy og bestemte meg for å prøve å ta en doktorgrad. 

– Jeg har forutsetninger for å gjøre en innsats

Blant stipendiatene ved Seksjon for digitalisering finner du også Barbro Renland Haugjord, en av hans motkandidater i kampen om vervet som representant for de midlertidig tilsatte i Universitetsstyret.

Det er helt tilfeldig, ifølge Gude Debertitz. Ingen av dem visste at den andre planla å stille til valg.

– Jeg så at de søkte etter flere kandidater til vervet som representant for de midlertidig tilsatte, og jeg tenkte at her har jeg forutsetninger for å gjøre en innsats.

Paul Gude Deberitz forteller om mange forskjellige styreverv helt siden ungdomstiden, 

– Jeg trives i den rollen, kommenterer han. 

Han tror også erfaringen fra næringslivet vil komme til nytte.

– Ledererfaringen gjør at jeg kan se helheten. Jeg har god forståelse for hvordan det fungerer i store institusjoner.

På valgplattformen sin trekker han også fram nytten av erfaring med å etablere strategier og følge opp planer for å oppnå konkrete mål.

Rammevilkårene må være konkurransedyktige

– Hva er dine viktigste kampsaker?

– De midlertidig tilsatte er viktige for UiO, både for forskningen og for rekrutteringen inn i faste stillinger. Vi må passe på at denne tiden blir til nytte både for den ansatte og for universitetet, og at disse stillingene ikke misbrukes til å fylle opp med billig arbeidskraft der man egentlig burde hatt faste stillinger, svarer Gude Deberitz.

Han er også opptatt av lønnsbetingelsene til de midlertidig ansatte.

– Vi har gått fra å tjene litt over gjennomsnittet til å tjene litt under gjennomsnittet. Skal vi sikre rekruttering av gode kandidater, må rammevilkårene være konkurransedyktige, poengterer han.

Selv har han nesten halvert lønna si sammenlignet med det han tjente tidligere.

– Det er en pris jeg har mulighet til å betale for å få lov til å forske på noe jeg synes er spennende. Men det må ikke bli slik at det kun er middelaldrende folk som meg, med nesten nedbetalt gjeld og uten barn, som har råd til å jobbe i rekrutteringsstillinger, sier han.

Et litt ullent løp

En annen sak han er opptatt av, er hva som kreves for å få et fjerde år som stipendiat.  En doktorgrad er i dag normert til tre år med mulighet for å søke om ett ekstra år.

– Jeg opplever at det er et litt ullent løp rundt det fjerde året, sier han.

– For oss som er vokst opp på 70-tallet er vel kravet om likestilling ganske opplagt, svarer han på spørsmål om hvorvidt han er opptatt av likestilling mellom kjønnene.

– I samfunnet er det en del ting som har gått i feil retning siden 1980-tallet, og selv om representasjonen er god fra begge kjønn ved universitetet er det fremdeles en overvekt av menn blant professorene, minner han om.

Gude Deberitz understreker at selv om han primært skal representere de midlertidig tilsatte, vil han som styrerepresentant også rette søkelyset mot saker som angår universitetet som helhet. Blant det som opptar ham, er eksamensformer.

– Jeg ønsker større grad av individuell vurdering. I dag er det mye gruppearbeid spesielt på lavere nivåer. Mens noen bidrar mye, slipper andre gjennom på medstudentenes arbeid. Vi må passe på at vi ikke legger for stor vekt på volum i stedet for å legge vekt på kvalitet, sier han.

– De midlertidige tilsatte må få den støtten de trenger 

– Når det gjelder de midlertidig ansatte, er det viktig at vi evaluerer deres rolle i undervisningen, legger han til.

– Det er viktig at de får den støtten de trenger ikke bare for å kunne gjøre en god jobb som forskere, men også for å kunne gjøre en god jobb som forelesere og instruktører. Skal vi sikre oss de beste kandidatene er det viktig at vi også vurderer hvor egnet kandidatene er til å undervise og til å kommunisere, poengterer han.

– En av sakene som angår mange midlertidig tilsatte er kravet om at du må lære norsk. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at når du bor et sted, er det greit å lære språket. Samtidig er det viktig at du som representant for de midlertidig tilsatte, ser at de det ikke alltid er så lett for utenlandske stipendiater og post.docs., legger han til.

- Vi må synliggjøre valget

Kun 16,9 prosent av de midlertidig tilsatte stemte ved valget til universitetsstyret for ett år siden.

– Skal vi få opp valgdeltakelsen må vi synliggjøre valget, og få fram at valgdeltakelsen har en nytteverdi, mener Debertitz.

I valgplattformen sin lover han at han vil kjempe for at de midlertidig tilsatte skal få bedre arbeidsforhold, men han vil også arbeide for å styrke og synliggjøre UiOs vitenskapelige, kunnskapsmessige og praktiske bidraget til samfunnet.

– Jeg vil jobbe for å styrke UiOs anseelse ytterligere, sier han.

Les også: UiO-styrevalget: Stian Kogler er ikke redd for å bli upopulær