Ønsker at UiO utdanner eksperter på skjeling og dobbeltsyn

– Veldig mange av pasientene som står i helsekø blir sykmeldt, forteller Unn-Birgit Harsem i foreningens fagråd til Uniforum. 

Hvis man har dobbeltsyn blir det «nærmest umulig» å jobbe på skjerm. Mange av pasientene har daglig hodepine, noe som også vanskeliggjør skrivearbeid. Men veien til behandling er lang. 

– Mange fastleger henvender seg og prøver å pushe på for at pasienten skal få komme til behandling. Men kapasiteten er ikke der. 

Ortoptikk er undersøkelse, diagnostisering og behandling av skjeling, dobbeltsyn og samsynsproblemer. Ortoptister mottar pasienter etter viderehenvisning fra øyelege, barneleger og nevrologer. 

Det finnes 35 yrkesaktive ortoptister i Norge, men av disse er flere i deltidsstilling eller permisjon. Det er omtrent én per 160.000 innbyggere. Det europeiske idealet er én per 37.000. Dermed blir køene lange. 

Lang prosess

Nå finnes det ingen utdanningsmuligheter for ortoptister i Norge. Man må til Sverige eller lenger ut på kontinentet for å utdanne seg. Spesialistene må stort sett rekrutteres fra utlandet til det norske helsevesenet. 

«Det er vårt uttalte ønske at utdanningen legges ved det medisinske fakultetet og at Oslo og andre universitetssykehus har ansvaret for klinisk utdanning og veiledning», skriver Harsem i et brev til fakultetet i desember. 

Så tidlig som i 2017 forhørte foreningen seg med Det medisinske fakultet ved UiO om muligheten for å etablere en bachelorutdanning med påbygging til master i ortoptikk. 

«Vi fikk positive tilbakemeldinger i 2017 og igjen i 2019, alt med forutsetning om at finansiering kommer på plass». 

– Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er positiv til at det etableres en ortoptistutdanning i Norge. En eventuell etablering ved universitetet vil kreve fullfinansiering fra Kunnskapsdepartementet og at det finnes tilstrekkelige og hensiktsmessige lokaler tilgjengelig, sier Magnus Løberg, prodekan for studier ved Det medisinske fakultet til Uniforum. 

Foreningen har vært i flere møter med Kunnskapsdepartementet (KD) om saken siden 2015. Departementet har anbefalt at utdanningen legges i tilknytning til annen medisinsk utdanning. Men KD har så langt ikke vært villig til å stille med finansiering. De etterspør mer kunnskap, ifølge Harsem.

Stort behov

Ifølge foreningen har øyeleger og ortoptister i mange år rapportert om behovet for norsk ortoptistutdanning til myndighetene. 

Mens Helsedirektoratet har etterspurt behovsanalyse, har direktoratet selv ikke hatt kapasitet til å utføre dette, ifølge ortoptikk-foreningen. 

Nå har helseforetakene gjennomført en undersøkelse som stadfester behovet for en slik utdanning i Norge, forteller Harsem. 

«De vil i samarbeidsmøte med undervisningsinstitusjonene ta dette opp. Vårt ønske er da at UiO melder ønske om å opprette en slik utdanning. Vi vil henvende oss til KD på nytt angående finansiering.»

Foreningen har ennå ikke fått svar fra KD eller Helsedepartementet. Saken står på vent. Samtidig blir fagområdet, som allerede har underkapasitet, stadig mer utsatt. 

Ortoptistene kommer stort sett til det norske helsevesenet fra utlandet. 

– Dessverre reiser en del av dem tilbake. 

I 2022/2023 anslår Harsem at omtrent fem ortoptister vil slutte. Hun antar at noen nye vil komme til og at totalen vil holde seg noen lunde lik. Men varsellampene ringer. 

– Flere av dem som jobber i Norge nå er like før pensjonsalder. En vesentlig del av arbeidsstokken forsvinner i løpet av få år, sier Harsem. 

Ved hennes arbeidssted, Sykehuset Østfold avdeling Moss, har de i flere år forsøkt å rekruttere en ortoptist. Svaret fra europeiske universiteter er at studentene har fått jobb før de er ferdig med utdanningen sin. 

– Det er et problem at det ikke bare er i Norge det er behov.

I dag er to nordmenn underveis i utdanningsløpet, i Sverige. Foreningen håper å få på plass et utdanningsløp ved UiO som vil kunne utdanne fire til fem studenter årlig. 

Kroneprat før handling?

Fraværet av ortoptist får også økonomiske konsekvenser for sykehuset. 
– Sykehuset blør ut masse penger fordi pasienter må sendes ut til private aktører, fordi sykehuset ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, sier Harsem. 

I dag blir knappheten på ortoptister ofte en propp i systemet – pasienten må vente på ortoptisten før øyelegen vil gå videre til operasjon. For noen betyr det lengre tid ute av jobb. For barn som blir født med synsproblemer, kan lang ventetid gjøre at behandlingen gir dårligere effekt – eller at synet ikke kan utbedres i det hele tatt. 

Foreningen har ennå ikke fått svar fra helseforetakene på hvor mange personer som står i helsekø med disse synsproblemene. Men Harsem og fagmiljøene mener kompetanseknappheten er omfattende. 

– Det virker som at må være noe som handler om kroner før noen skal lytte. At man da peker på hvor mange som står og er uvirksomme og koster samfunnet mye ved ikke å komme til behandling. Det er kanskje den type tale som lettest blir hørt.