ꟷ Vi kommer styrket gjennom koronaen

Som områdeleder på Nedre Blindern har Ann-Liz Johansen Grønli  hovedansvaret for den løpende driften i tolv bygninger og totalt 160 000 kvadratmeter bygningsmasse. Det handler om å sikre at kritisk infrastruktur som strøm, vann og ventilasjon fungerer, at nødvendig vedlikehold blir utført og at brukerne får den servicen og hjelpen de behøver.

ꟷ  At det er så stort, gjør at jobben blir litt mer spennende og variert, forteller hun.

Det er hele tiden noe nytt å bryne seg på og ingen dager er like. Men noen dager vil likevel bli husket som mer ulike enn andre. Da pandemien stengte Norge i mars, ble også arbeidsdagen på driftsområde Nedre Blindern endret over natten.

Crash-kurs i Zoom

Under seg har Ann-Liz Johansen Grønli elleve ansatte. De fleste har jobbet sammen lenge. Flere har tjue års fartstid i Eiendomsavdelingen, og eldstemann har jobbet på Universitetet i Oslo i 42 år.

Ann-Liz Grønli Johansen forteller at samtlige fikk et crashkurs i Zoom før de ble sendt hjem litt tidligere enn vanlig fredag 13. mars. Heldigvis hadde alle fått egen laptop høsten 2018.

ꟷ Under nedstengningsperioden hadde vi daglige møter på Zoom. Noen opplevde det nok som litt skummelt med en gang, men etter hvert gikk dette veldig bra, opplyser områdelederen.

Hun delte de ansatte inn i tre kohorter.

ꟷ Vi kunne ikke risikere at alle ble syke samtidig. Skal man drifte de gamle bygningene  våre trengs det lokalkunnskap. Det er ikke så lett for en vikar å ta over arbeidet, for ting er ikke alltid plassert der hvor man logisk ville forventet at ting skulle være. Et ventilasjonsaggregat kan for eksempel være plassert på taket til nabobygningen, forklarer Grønli.

Kohortene ble ikke gjeninnført da Oslo utvidet smittevernstiltakene i november.

 ꟷ Skulle det skje at flere må hjem i karantene eller isolasjon, har de ansatte fått en digital kompetanse som gjør at de lettere vil kunne bistå vikarer hjemmefra, påpeker områdelederen.

Løsningsorientert gjeng

Lovordene sitter løst når Ann-Liz johansen Grønli skal fortelle om kollegenes innsats det siste året.

ꟷ Jeg har fått oppleve en løsningsorientert gjeng som tar alle utfordringer på strak arm, sier hun.

Uniforum møter åtte av dem utenfor Fysikkbygningen på Blindern.

– Det har vært en krevende tid, men at vi har fått lov til å komme på jobb i hele perioden, har vært utelukkende positivt, slår Andreas Ullsgård fast.

– Vi er nok også alle blitt enda mer bevisste på tryggheten ved å ha en sikker jobb, supplerer Jan-Erik Olsen.

De tilstedeværende er også enige om at de vil fortsette å bruke Zoom når pandemien er over.

– I dag hadde vi et morgenmøte hvor fire av oss deltok på Zoom og resten deltok fysisk. Har du et oppdrag et stykke unna, f.eks. i Chateau Neuf, sparer du mye tid ved å kunne logge deg inn på nettet i stedet for å dra opp til Fysikkbygningen på Blindern, kommenterer Mohamed Achalhi.

– Møtene på Zoom ofte blir mer effektive enn de fysiske møtene, mener Andreas Ullsgård.

På spørsmål om hva som er mest negativt med koronaen i arbeidshverdagen til de ansatte i driftsområde Nedre Blindern, svarer Morten Bråtømyr Larsen på vegne av samtlige.

– Det er så stille og dødt her. Nå gleder vi oss til alle studentene og alle de ansatte er tilbake.

Endringsvillige når det virkelig gjelder

I Budsentralen i underetasjen i Kristian Ottosens hus på Blindern er Kim Tone Hansen, Muhammad Qadeer Suleman og Christopher Antwi i gang med å sortere dagens post.

De har alle jobbet lenge i Eiendomsavdelingen. Kim Tone Hansen begynte i avdelingen i 1985 og har jobbet i Budsentralen siden 1997. To av de til sammen ni ansatte i Budsentralen har over 40 års fartstid.

Det er ingen tvil om at dette er en gjeng som kjenner hverandre godt. Hendelsene det siste året har likevel fått mange av dem til å se hverandre med nye øyne, ifølge Kim Tone Hansen.

ꟷ Vi er blitt tvunget til å teste ut nye måter å jobbe på, og vi har måtte lage nye rutiner i kaotiske omgivelser. Det har vært veldig gøy å se hvor fleksible og endringsvillige vi er når det virkelig gjelder, sier hun.

Ti uker med unntakstilstand

I praksis stengte Budsentralen ned kun én dag.

ꟷ Vi dro hjem fredag 13. mars og var på plass igjen mandagen etter, forteller Kim Tone Hansen.

Bare Budsentralens tre seniormedarbeidere, som pga. alder ble regnet som mest utsatte i en smittesituasjon, ble bedt om å holde seg hjemme.

Kim Tone Hansen og kollegene beskriver de ti ukene som fulgte som en unntakstilstand.

 ꟷ Vi visste aldri hvordan dagene kom til å bli. Vi kunne ikke levere posten ut på enhetene, og det begynte raskt å hope seg opp med post og aviser. Det var dager hvor vi fikk pakker levert inn gjennom vinduene, forteller Muhammad Qadeer Suleman.

Etter hvert fant de ansatte i Budavdelingen ut hvor det var personer på jobb og hvem som var på jobb, slik at de fikk gjort avtaler om henting av post. 

Kim Tone Hansen husker spesielt en kvinnelig professor i pelskåpe som forlot Budsentralen med en sekk post til enheten sin over skulderen.

Tryglet om å få komme tilbake

Også de de ansatte i Budsentralen gir uttrykk for at pandemien har fått dem til å sette ekstra pris på å ha en trygg jobb å gå til.

– Vi er også glade for at vi har fått lov til å være på jobb i denne perioden, selv om det til tider har vært hektisk og slitsomt, bemerker Christopher Antwi.

 Det er nok seniorene som er blitt hardest rammet av koronaen, tror han, og får støtte av Kim Tone Hansen. 

ꟷ  De kjedet seg hjemme og begynte etter hvert å trygle om å få komme tilbake på jobb, bekrefter hun.

Ut av bakevja

Da medieprofessor Gunn Enli ble studiedekan på Det humanistiske fakultet (HF) i januar 2019, var digitalt læringsmiljø og digital undervisning ett av områdene hvor hun ønsket å gjøre en innsats.

ꟷ Vi lå litt i bakevja på dette feltet, innrømmer hun.

Men Enli så ikke for seg at hun ville klare å få til vesentlige endringer før tidligst i 2021. Men det var før koronaen kom, og de fleste ansatte på fakultetet fikk arbeidshverdagen snudd på hodet en dag i mars.

ꟷ Forelesere som allerede var drevne på digital undervisning hadde en fordel sammenlignet med dem som hadde liten erfaring med å bruke slike verktøy i undervisningen, kommenterer Enli. Hun forteller om mange henvendelser fra forelesere som følte at de måtte gi seg i kast med tekniske ting utenfor deres kompetanseområde, og som opplevde at de ikke fikk nok støtte fra fakultetet.

 ꟷ Vi skjønte at vi måtte ruste opp utstyrsparken, styrke den digitale pedagogikken og få inn flere IT-eksperter om dette skulle gå bra, sier hun.

Løsningen på Det humanistiske fakultet ble et nytt kompetansesenter for digital undervisning, et senter fakultetet vil beholde også etter at pandemien er over.

ꟷ Det viktigste er at vi får med oss nybegynnerne, men senteret tilbyr også kurs og veiledning til drevne brukere av digitale hjelpemidler som ønsker å utvikle seg ytterligere, forteller studiedekanen.

Undervisningsplikten

En annen ting Gunn Enli ønsket å gjøre som studiedekan var å lage en podkast om undervisning. De første 19 episodene av podkasten som har fått navnet Undervisningsplikten, gikk på lufta i 2019.

Dette året har koronaen gitt podkasten hennes en ny aktualitet. Hovedtemaet for årets sesong er digital undervisning, og først på banen er direktør i SiO Helse, Trond Morten Nejad-Trondsen og styremedlem i studentutvalget ved HF, Veronica Dahlby Tveitan som snakker om hva universitetet kan gjøre for å sikre studentenes psykiske helse når undervisningen foregår på nettet.

 I en annen episode forteller den populære foreleseren og litteraturprofessoren Nils Axel Nissen om overgangen fra forelesninger med tavle og kritt til å undervise digitalt.

ꟷ Mange har opplevd enorme forandringer i sin måte å arbeide på det siste året. For noen handler det også om identitet. Hva gjør det med identiteten din når du er vant til å stå på en scene i et rom fullt av studenter som ser på deg og hører på deg, og plutselig blir redusert til ett av mange ansikter på en skjerm? spør Enli som tror at dette har vært utfordrende for mange. Men det har også hatt noen positive effekter, tror hun.

ꟷ Digital undervisning kan i noen tilfeller bidra til å redusere avstanden mellom forelesere og studenter. Vi har også erfart at en del studenter synes det er lettere å stille spørsmål og delta i diskusjoner i digitale rom enn i en stor forelesningssal, forteller hun.

Vil fortsette å bruke digitale hjelpemidler

I podkasten hennes forteller Nils Axel Nissen at han vil fortsette å holde forelesninger med tavle og kritt etter koronaen, men han vil også fortsette å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen der det er mer hensiktsmessig.

ꟷ Vi er mange som har brutt barrierer det siste året, bemerker Gunn Enli.

I januar 2020 fikk hun ansvaret for å lede en arbeidsgruppe som skulle se på kortsiktige og langsiktige løsningsalternativer for å sikre økonomien til Institutt for filosofi, idehistorie og klassiske språk (IFIKK).

ꟷ Jeg foreslo ganske tidlig at vi skulle opprette et rom i Teams for diskusjoner og deling av dokumenter, men fikk ikke gehør blant de andre medlemmene. Men så kom koronaen kort tid senere og vi ble nødt til å gjennomføre møtene våre digitalt. Vi opprettet også et rom i Teams, forteller hun og konstaterer at det gikk uten problemer.

Lengter etter et levende campus

ꟷ Noen er redde for at alt skal bli digitalt, men det ønsker vi ikke. Vi vil ha et levende campus, understreker Enli.

ꟷ Er det noe koronaen har vist oss, er det betydningen og viktigheten av de fysiske møtene mellom studenter og forelesere. Det samme gjelder møtene studentene imellom, ikke minst for de ferskeste studentene, sier hun.

For det er ikke lett å få nye venner på digitale forelesninger. Går alt riktig vei med vaksine og smittefare, håper Gunn Enli å arrangere en stor fest for studenter og ansatte på plenen bak Niels Treschows hus mot slutten av vårsemesteret.

ꟷ Jeg lengter etter den dagen hvor studenter og ansatte kan komme tilbake til campus og omgås uten munnbind og frykt for koronasmitte. Det er når du mister noe, at du virkelig skjønner hvor mye ting betyr for deg, sier hun.

Enestående mulighet for endring 

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen er også opptatt av belastningen ved digital undervisning ikke minst for de ferskeste studentene, men ser også at mange studenter blomstrer på Zoom.

ꟷ Vi kommer ikke til å slutte å møte studentene fysisk, men en del ting vil vi fortsette å gjøre digitalt, sier han. Hylland Eriksen tror også at praksisen med å tillate hjemmekontor vil fortsette mange steder, samtidig som han understreker hvor viktig det er å komme sammen fysisk.

Men Thomas Hylland Eriksen har også et håp om at koronapandemien vil føre noe godt med seg ikke bare for den enkelte og for UiO som institusjon, men også for samfunnet som helhet.

ꟷ Norge er et samfunn med liten grad av konflikt, lite korrupsjon, god økonomi, velfungerende institusjoner og høy grad av tillit både til myndighetene og i befolkningen for øvrig. Nå har vi en enestående mulighet til å få til endring, poengterer han og sikter spesielt til endringer som kan påvirke klima og miljø.

ꟷ Vi har forpliktet oss til å redusere utslippene av klimagasser i Norge med minst 40 prosent fra referanseåret 1990 innen 2030. Det kan vi få til med å gjøre færre ting, ved å gjøre de tingene vi gjør, langsommere, og ved å gjøre mer miljøvennlige ting, sier han.

Vi har oppdaget langsomme ting

Den økende interessen for surdeig og strikking viser at folk har begynt å sette pris på langsomme ting, mener han.

Det handler også om å tenke litt annerledes rundt arbeid, om å redusere det enorme forbruket vi har her i Vesten og om å reise mindre, ifølge Thomas Hylland Eriksen.

ꟷ Vi er i en alvorlig situasjon. Antallet arbeidsledige i Norge er blitt nesten fordoblet fra 2,1 prosent av arbeidsstyrken i november 2019 til 3,9 prosent i november 2020. Mange flere står i fare for å miste jobbene sine ikke minst i reiselivsbransjen, påpeker han.

ꟷ Nå har vi muligheten til å tenke nytt. Hvordan kan vi skape nye arbeidsplasser og hvordan kan vi fordele det arbeidet som finnes på en annen måte? Trenger vi for eksempel å jobbe 40 timer i uka for at samfunnet skal gå rundt? spør han.

Vi vil fortsette å fly mindre

At vi vil fly mindre etter pandemien er Thomas Hylland Eriksen ganske sikker på.

ꟷ Jeg tror det vil bli mindre vanlig å fly til London for å være med på et to timers møte både i næringslivet og i akademia. Praksisen med å tillate muntlig eksamen på zoom dersom en av sensorene befinner seg i en annen by, vil vi nok også videreføre. Jeg tror også vi vil fortsette å arrangere digitale workshops på tvers av landegrenser.

Her har det skjedd store endringer på kort tid. Hylland Eriksen forteller at han senest i fjor prøvde å være opponent via Skype på en disputas i Skottland.

At temaet for disputasen var klimaendringer i Stillehavet, var i seg selv et argument for å delta via Skype, mente han, men ledelsen ved universitetet i Skottland var ikke enig. Den insisterte på at Hylland Eriksen måtte være fysisk tilstede.

ꟷ At vi reduserer reisevirksomheten, betyr imidlertid ikke at vi må slutte helt med reising, legger han til.

ꟷ Digitale møter gir ingen minner, og du blir ikke kjent med folk slik du blir når du møtes i kaffepauser og går ut og spiser middag.

Vi verdsetter velferdsstaten høyere

Koronaen har gjort mange mer bevisste på verdien av å ha en trygg jobb. Thomas Hylland Eriksen tror også den norske befolkningen har lært å sette enda større pris på den norske velstanden og det norske velferdssystemet.

Selv opplevde han dette da han fikk kreft.

ꟷ Det kan bli dyrt å bli syk, og vennene mine spøkte med at nå fikk jeg endelig litt igjen for alt jeg har betalt i skatt. Jeg har følt meg godt ivaretatt uten at det har kostet meg fem øre, sier han.

ꟷ Pandemien har vist oss at vi er sårbare og at det ikke er alt vi har kontroll over, men pandemien har også vist oss at det er mulig å få til endringer raskt også på statlig nivå. Vi kan snu hele samfunnet rundt nesten over natten. Det er fullt mulig å bruke krisen som et springbrett til å realisere verdier vi alle er enige om.