Fra arv til miljø for prisvinnende UiO-forsker

Ole Andreassen vant UiOs forskningspris for å ha bidratt til å avdekke den genetiske arkitekturen bak psykiske lidelser. Nå skal han og kollegene finne ut hvilke miljøfaktorer som kan utløse lidelsene.

Mann med boblejakke

ANERKJENT: Ole Andreassen er professor ved NORMENT på UiO. De siste årene har han vunnet en rekke priser for sin banebrytende forskning.

Foto: Ola Gamst Sæther

Han har lang bakgrunn som forsker, blant annet fra prestisjeuniversitetet Harvard i USA. Nå har han vært på Universitetet i Oslo såpass lenge at han ikke kan huske nøyaktig hvilket år det var han begynte, men han klarer å snevre det ned til årtusenskiftet, sånn cirka.

Andreassen har vært i vinden den siste tiden. Han vant UiOs forskningspris for 2020, og for noen uker siden dukket han også opp på Dagsrevyen sammen med Christine Koht, som er en av hans pasienter, i et innslag om bipolar lidelse.  

– Ikke ett gen som avgjør

Det er tydelig at forskningen hans blir lagt merke til fra flere hold. I 2019 vant han pris for fremragende forskning ved Oslo universitetssykehus, og året før det igjen vant han Bergesenprisen for sitt arbeid. Forskningen hans viser blant annet at det er et stort antall vanlige genvarianter som avgjør hvorvidt man har en medfødt sårbarhet for psykiske lidelser – det er ikke ett gen for schizofreni, og et annet gen for depresjon, slik noen kanskje tror. I tillegg er det genetisk overlapp mellom flere psykiske lidelser og tilstander.

Men Andreassen sitter ikke bare på kontoret og jobber med forskning, han er også en praktiserende psykiater, og arbeider med pasienter ved Oslo universitetssykehus en dag hver uke. På denne måten holder han også en finger på pulsen på hva som skjer på fagfeltet i helsevesenet.

– Det er svært nyttig å holde seg oppdatert på hvordan personer med psykisk lidelse har det, og hva de forteller, sier han.

I tillegg til å kombinere rollene som forsker og behandler, kombinerer han også ulike fagdisipliner i den prisvinnende forskningen sin. I arbeidet som førte til oppdagelsen om genene ble det benyttet nye stordata analysemetoder for sensitive data.

– Tenker på andre måter

Nettopp denne tverrfagligheten mener han er en av styrkene til Universietet i Oslo. Han mener også det er viktig å ikke svartmale psykiske lidelser, men at forskjellene hvordan hjernene våre fungerer også bidrar til mangfold og nye ideer.

– Et annet interessant funn, og som er viktig å framheve, er at det også er genetisk overlapp mellom psykiske lidelser og en rekke positive egenskaper, som blant annet kreativitet og kognitive evner, altså evnen til å tenke annerledes, forteller han.

Andreassen mener dette er noe mange kanskje ikke er så opplyst om.

– Personer med psykiske lidelser har ofte hatt stor betydning  for vår historie, mener professoren.

Mann som tar imot en pris
PRISDRYSS: Ole Andreassen da han mottok UiOs forskningspris under årsfesten tidligere i høst. Til høyre er rektor Svein Stølen.

En tredel rammes 

Andreassen forteller at det neste steget for han og medforskerne nå, er å finne ut av hvilke miljøfaktorer som kan avgjøre om de som er bærere av genene vil utvikle psykisk sykdom i løpet av livet.

– Det kan for eksempel være i forbindelse med stressende livssituasjoner som mobbing, ulykker, eller en annen livskrise som forårsaker mye stress. Det blir spennende å se resultatene av dette.

Han påpeker at en tredel av befolkningen rammes av psykisk lidelse i løpet av livet.

– Psykisk lidelse er fortsatt tabubelagt, selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene, sier han, og fortsetter:

– Psykiske lidelser oppstår oftest i forholdsvis ung alder, og mange har plager med seg livet ut. Noen blir kanskje stående utenfor arbeidslivet store deler av sitt voksne liv. Dette gjør at sykdomsbyrden er stor.

Derfor mener han det er viktig å finne ut av hvilke miljøfaktorer som kan føre til sykdom, slik at dette kan forebygges. 

Andreassen mener at avdelinger for psykisk lidelse bør integreres med somatiske deler av nye sykehusbygg. Gamle Gaustad sykehus, hvor instituttets administrasjon ligger, sto ferdig i 1855, og var den gangen skilt fra andre sykehus. Dette er et eksempel på en gammeldags tankegang om at kropp og sjel er adskilt, forklarer han. Dette kan også bidra til stigma.

Den prisvinnende professoren varsler at det kan ta lang tid før resultatene fra den nye forskningen er ferdig. Slike program er langsiktige og krever systematisk arbeid over flere år, sier han. 

Men dersom de siste årenes prisdryss er noen indikasjon, må man imidlertid vente å høre mer fra Andreassen før den tid. 

Av Knut Anders Finnset
Publisert 26. okt. 2020 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere