Ny utstilling i Historisk museum: Silkeveiens glemte by

Ani, det armenske kongedømmets praktfulle hovedstad, ble ødelagt og glemt. Et enestående tyrkisk-armensk samarbeidsprosjekt skal bringe Ani fram fra glemselen.

RUINBYEN ANI: – Fra 900-tallet til 1200-tallet var Ani en av de rikeste og flotteste middelalderbyene vi kjenner til, sier Håkon Roland, arkeolog og faglig ansvarlig for den norske versjonen av utstillingen.

Foto: Ola Sæther

Forestill deg middelalderbyen Ani en gang på begynnelsen av 110- tallet. Byen ligger oppe på et vulkansk platå ved elven Akhurjan i den nordøstlige delen av dagens Tyrkia. Dype kløfter rundt platået gir byen naturlig beskyttelse mot fiender, og det fruktbare jordsmonnet i elvedeltaet gir grobunn for en rik jordbruksproduksjon.

Inne i byen er det et yrende handelsliv. Ani ligger i et knutepunkt på silkeveien mellom Kina og Europa. Herfra deler veien fra øst seg i tre retninger, en nordover langs østkysten av Svartehavet, en vestover og en sørover mot dagens Syria.

Her møtes mennesker av ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner. Byens mangfold gjenspeiler seg også i byens arkitektur. Rundt byen går en mur med tårn og store, buede byporter. Den mest iøynefallende bygningen innenfor muren er en praktfull katedral, fullført i 1001 mens Ani var hovedstad i det armenske kongedømmet. Utallige kirker, offentlige bygninger, broer og skysstasjoner vitner om velstand. Etter at byen i 1064 ble erobret av den persiske sultanen Alp Arslan An,i som solgte byen til det kurdiske Shaddadide-dynastiet, har Ani også fått mange vakre moskeer og badehus.

KRISTEN KULTURARV: Ani var hovedstad for det kristne armenske fyrstedynastiet mellom 961 og 1064. Ruinene etter byens katedral står fortsatt, men kuppelen er blitt borte.

Fra Istanbul og Jerevan til Oslo

– Fra 900-tallet til 1200-tallet var dette en av de rikeste og flotteste middelalderbyene vi kjenner til, sier arkeolog Håkon Roland. Han kan ikke svare på hvor mange innbyggere byen hadde på sitt meste, men at det i perioder levde langt over hundre tusen mennesker i Ani, er det ingen tvil om.

Håkon Roland er faglig ansvarlig for den norske versjonen av utstillingen «Silkeveiens glemte by Ani» som vises på Historisk museum til og med 6. januar.

Gjennom tekst, bilder og film skal utstillingen gi museets gjester et innblikk i Anis historie og arkitektur. Utstillingen skal også vise hvordan et unikt samarbeid mellom armenere, tyrkere og internasjonale partnere igjen har åpnet for at Ani blir undersøkt og bevart.

– Utstillingen er tidligere blitt vist i Istanbul og Jerevan. Nå er høydepunktene kommet til Oslo, kommenterer Roland.

MUSLIMSK KULTURARV: Ebu'l Manucher moskeen fra 1072 er kjent for sine vakre mosaikker og geometriske dekorasjoner.

Anis fall

Ani mistet sin posisjon da silkeveien på 1200-tallet ble erstattet av nye handelsruter. I århundrene som fulgte ble byen plyndret av mongoler og ødelagt av jordskjelv. Da området på 500-tallet kom under Det osmanske riket, hadde Ani forfalt til en landsby.  

Byen forble ukjent og glemt helt til Russland annekterte området i 1878. I 1892 reiste et team av russiske forskere til Ani for starte opp arbeidet med å grave ut og dokumentere ruinene og innskriftmateriale fra byen. I 1915 oppdaget de en underjordisk by hugget ut i steingrunnen.

Til sammen er over 800 rom blitt funnet under bakken.

– Noen ble brukt som boliger, noen som kultrom og noen som lagerrom. Hvorfor de valgte å bygge disse rommene under og ikke over bakken, vet vi ikke, kommenterer Roland.

Det tyrkisk-armenske fiendskapet

Han forteller at det russiske forskningsarbeidet i Ani fikk en brå slutt da området etter den russiske revolusjonen i 1917 ble tilbakeført til Det osmanske riket, som få år senere ble til republikken Tyrkia.

Territoriale konflikter og tyrkernes massakrering av armenske innbyggere hadde i mellomtiden skapt et intenst fiendskap mellom Tyrkia og Armenia. Tyrkia valgte derfor å gjøre området langs grensen til Armenia til militær sone, og Ani ble stengt for omverdenen.

Først i 1988 lettet tyrkerne på restriksjonene. Tyrkiske forskere startet nye undersøkelser og restaureringsarbeider i byen, et arbeid som pågikk til finansieringen tok slutt i 2006.

Først da Stiftelsen World Monuments Fund i 2011 gav penger til prosjekter i Ani, ble det ny aktivitet i byen. To år senere gikk også Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Utenriksdepartementet via den norske ambassaden i Tyrkia inn med midler til prosjektet.

 

PÅ GRENSEN MELLOM TYRKIA OG ARMENIA: Ruinbyen Ani kom i 2016 med på UNESCOs verdensarvliste.

Tyrkisk-armensk samarbeid

– Det spesielle denne gangen er at også armenske eksperter er trukket inn i arbeidet, forteller Roland.  

– Her jobber forskere fra Armenia og Tyrkia side om side, til tross for det betente forholdet mellom de to nasjonene, poengterer han og legger til at også utstillingen i Historisk museum er blitt til i samarbeid mellom armenske og tyrkiske forskere, fotografer og designere.

Området har også andre severdigheter som fjellet Ararat hvor Noah ifølge legenden grunnstøtte etter syndefloden. At dette området kan bli en stor turistattraksjon i Tyrkia, tror Roland likevel neppe. Til det er området for vanskelig tilgjengelig, tror han.

Ani – Silkeveiens glemte by.

Tid: 18. okt. 2018 - 6. jan. 2019.

Sted: Historisk museum.

Åpningstider: tirsdag-søndag kl.11-16.

Utømmelig materiale

– Utstillingen er viktig også fordi den viser verden hvilke rikdommer som finnes i denne byen, sier han, og slår fast at arbeidene i Ani bare så vidt er kommet i gang.

– I første omgang handler det om å dokumentere og bevare de store monumentalbygningene. Disse var rikt utsmykket med relieffer og dekorasjoner. Ikke minst bevaringen av freskene, de store veggmaleriene, er et stort og komplisert arbeid, påpeker han.

– Neste skritt blir å gjøre undersøkelser som kan fortelle oss noe om den sosiale organiseringen i byen og livet til menneskene som levde her. Håkon Roland nevner gravplasser, vanningsanlegg og søppelplasser som kilder til kunnskap.

– Der har vi et utømmelig materiale, sier han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 [HI1]Tyrkia ble etablert i 1923.

Av Grethe Tidemann
Publisert 1. nov. 2018 11:22 - Sist endra 2. nov. 2018 11:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere