Mennesker dreper, ikke kulturen deres

Mennesker dreper, ikke kultur. Mennesker er ikke sin kultur. Å hevde slikt er «kulturalisering». Det bryter med de verdiene professor Berit Bergs fag bekjenner seg til.

BESTEMMER IKKE HANDLINGER:: – Kulturell bakgrunn bestemmer ikke handlinger, fastslår Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

Berit Berg er professor innen faget Sosialt arbeid. Hun har vært engasjert i fagfeltet immigrasjon, flyktninger og asylsøkeres livssituasjon siden tidlig åttitall, og forsket i dette feltet siste 25 år. Det er passende å benevne henne som en nestor i fagfeltet. Hun ble intervjuet i ulike medier kort tid etter dobbeltdrapet i Trondheim, hvor en afghansk asylsøker, en ung mann, drepte to andre unge afghanere som hadde fått innvilget asyl, og skadet en tredje ung afghaner.

Ikke lenge etter oppsto en annen diskusjon, nemlig den om hva en akademisk ansatt ved NTNU skal ha lov til å si, til hvilke medier.

Hva kan man si?

Når Universitetsavisa inviterer seg hjem til professor Berg en søndag ettermiddag, er det ikke for å interpellere henne om hvem som bør få si hva til hvilket medium, men dette:

Når et dobbeltdrap som dette skjer, hvor alle fire involverte deler samme bakgrunn – land, etnisitet, kjønn, alder: Hva er relevant å sette søkelyset på? Hva kan man si?

Vi vet ikke hvorfor

– For meg handler ikke dette om hva det er lov å si: For meg kan man si det meste til media, men det innebærer ikke at det er klokt alt man sier. Det er slik at vi vet ikke hvorfor drapet hendte. Etter hvert har vi fått vite mer om gjerningspersonen, vi vet at han har vært innom en rad asylmottak – noe jeg vet mye om, jeg har forsket på hvordan det oppleves å sitte på asylmottak, de som jobber der er for få og har for lite barnefaglig bakgrunn: Vi vet ikke om dette kan bidra til å forklare det som hendte. Kanskje var det helt andre ting som spilte inn. Kanskje ble han syk. Det blir spekulasjoner. Det jeg reagerte på, som ble et tema i oppslaget i Universitetsavisa, er at det ble lagd en årsakssammenheng mellom å komme fra Afghanistan, som ble beskrevet som et land med en voldelig kultur, og drapet. Men det blir å stille saken fullstendig på hodet, sier Berg.

Hun viser til at det her er snakk om unge mennesker som har flyktet – fra landet, fra krigen, og fra kulturen.

– Å slå kategorisk fast at flyktninger gjør som de gjør på grunn av kulturen sin, uten å ta med at de faktisk flyktet fra alt dette, blir å straffe dem dobbelt, mener hun.

Én av mange forklaringer

– Er det legitimt å trekke inn kultur når en slik alvorlig forbrytelse har hendt, og man forsøker å forstå hvorfor det hendte?

– Det er klart at kultur kan trekkes inn som én av mange mulige forklaringer. Men kulturell bakgrunn bestemmer ikke handlinger. Det blir som å si at fordi du har opplevd visse ting, har en tøff oppvekst, så fører det til at du handler på en bestemt måte seinere i livet – det blir en kraftig overforenkling som forvirrer heller enn å forklare hva og hvorfor noe hendte.

– Mener du at hangen til å generalisere på basis av etnisk bakgrunn, forefinnes like sterkt i Akademia som ellers i samfunnet?

– Det har jeg vel ikke noe grunnlag for å si så mye om, men argumentene som er brukt i denne saken smaker av det jeg vil kalle «kulturalisering». Det vil si å overdrive kulturens betydning når du skal forklare et forhold.

Kulturalisering bryter med fagets verdier

– Ditt fagfelt er Sosialt arbeid. Det har vært snakk om verdigrunnlag som begrep her. Akademikere og forskere har sin etikk og sine verdier. Har fagfeltet ditt et eget, definert verdigrunnlag?

Som svar på dette spørsmålet legger Berg fram en internasjonal definisjon, hvor Sosialt arbeids verdigrunnlag er nedfelt som blant annet: «Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de ulike punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer.  Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid.»

– Sosialt arbeid er både en akademisk disiplin, det er et fagfelt som praktikere utøver med et definert verdigrunnlag som referert ovenfor. Det handler om solidaritet, om menneskeretter og demokrati, og om å møte folk med respekt. Kulturalisering mener jeg bryter med dette verdigrunnlaget, sier Berg.

Kultur ikke noe du er

– Du brenner for dette. Kan engasjementet ditt, som medmenneske og som engasjert individ, komme i veien for din faglige profesjonalitet og objektivitet?

– Å stå opp for mennesker i sårbare situasjoner er en sentral verdi i sosialt arbeid. Mitt engasjement er ikke på tvers av min faglighet – det er en del av min faglighet. Jeg har jobbet i dette fagfeltet i flere tiår, jeg har skrevet flere fagbøker om dette, og jeg har sittet i flere offentlige utvalg. Jeg har jobbet tett på folk på alle sider av denne problematikken, og min yrkesinnsikt tør jeg påstå er temmelig bred. Det blir for lettvint å si at dersom du forsvarer svake grupper så er du engasjert, forsvarer du sterke grupper så er du objektiv. Det er for lett å spille det kortet.

Gjennom intervjuet kommer Berit Berg gjentatte ganger tilbake til begrepet «kultur», og folks hang til å forklare menneskers handlinger, endog drap, med «kulturen deres».

– Kultur er ikke noe du er. Kultur er noe du har levd i, som du tilegner deg gjennom oppvekst og siden i livet, og når du beveger deg til nye kulturer påvirkes du også av disse. Vi er alle blandingsprodukter. Det er dette det vil si å være menneske.

Emneord: Psykologi, Kulturelt mangfold, Innvandring
Publisert 1. okt. 2018 10:11 - Sist endra 1. okt. 2018 10:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere