– Akademia bør være en synlig forsvarer av menneskerettigheter

Senter for menneskerettigheters nye leder, Gentian Zyberi, vet hva mangel på demokrati og ytringsfrihet er fra oppveksten i Albania. At han fikk mulighet til å ta utdanning beskriver han som et lite mirakel.   

NYVALGT LEDER: Gentian Zyberi er nettopp valgt til Senter for menneskerettigheters (SMR) nye leder. Spørsmål rundt hvordan ny teknologi og globale klimaendringer påvirker menneskerettigheter, er tema han ønsker senteret skal jobbe mer med. 

Foto: Ola Sæther

Gentian Zyberi, jusprofessor i internasjonal rett og menneskerettigheter, er nettopp valgt til Senter for menneskerettigheters (SMR) nye leder. Han er den første lederen i SMRs 30 år lange historie som ikke ansettes, men som er blitt valgt.

- Senteret har et godt internasjonalt rykte. Jeg håper å utvikle det samarbeidet vi har med kolleger i andre land, og at vi skal være et viktig referansepunkt i arbeidet med menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt, sier Zyberi. Zyberi, som er fra Albania, kom til Norge for første gang for seks år siden i forbindelse med at han fikk et vikariat på senteret.

Setter pris på den norske tilliten

Zyberi trives godt i Oslo, spesielt setter han pris på at byen både har nærhet til skog, mark og sjø. På kontoret står det en sykkel, og han tar seg gjerne en luftetur fra senteret som ligger i Vika når anledningen byr seg. Men det han liker aller best med Norge er tilliten, både til institusjoner, til staten og mennesker seg imellom. I tillegg til mål og visjoner for senteret, har han også et personlig mål:
- Jeg forstår norsk godt, men det er lett at det blir til at jeg snakker engelsk. Planen er å snakke godt norsk om ett år.  

Det var også mye fin naturen i landsbyen i Koterr, district of Lezha, hvor han er fra nordvest i Albania. Men ikke like mye frihet.
- Jeg har flere gode minner fra barndommen, som at jeg lekte med andre barn i landsbyen. Men det var vanskelige tider, det ene var at det var mye undertrykking og total mangel på ytringsfrihet. Det andre store problemet var matmangel forårsaket av den sentraliserte økonomien.

TILLITEN: Gentian Zyberi tar seg gjerne en luftetur med sykkelen, men det han liker best med Norge er tilliten. Foto: Ola Sæther

Oppvokst med propaganda og diktatur

I barndommen var det regimet til Enver Hoxha som ledet landet i et stalinistisk diktatur, og isolerte Albania fra omverdenen. Religionsutøvelse var forbudt, de som forsøkte å rømme fra landet risikerte dødsstraff. Regimet, som er blitt holdt ansvarlig for opptil 100 000 dødsfall, brøt sammen i 1990. 

- Indoktrineringen var enorm, det var mye propaganda fra Hoxha, men også fra Stalin og Lenin. Jeg tror jeg var litt som fisken i vannet da jeg var liten. Fisken vet ikke hva vannet er, og jeg skjønte ikke hvor ille mangelen på frihet og demokrati egentlig var.

Zyberi var 14 år da regimet brøt sammen. Han studerte juss i hjemlandets hovedstad Tirana mellom 1996 og 2000. Så dro han for første gang til utlandet for å studere internasjonalt rett ved Universitetet i Utrecht i Nederland, der han tok mastergrad i 2002 og doktorgrad i 2008.
 

Et lite mirakel at han fikk studere

- Om noen hadde sagt at jeg kom til å dra til utlandet for å studere da jeg vokste opp, så ville jeg aldri trodd det, det ville vært helt «science fiction», sier han. Og forteller hvordan det var å finanseriere studiene uten støtte fra en statens lånekasse.

- Støtte fra tre familier, mye hardt arbeid fra min side, og en god dose av flaks har fått meg hit hvor jeg er i dag. Masteren i internasjonal rett i Utrecht kostet 7500 Euro, på den tiden var en gjennomsnittlig albansk lønn 100 Euro måneden. Foreldrene mine lånte halvparten, mens Judith og Peter, de jeg kaller min sveitsiske familie, betalte den andre halvparten i tillegg til kost og opphold det første året. Jeg jobbet i tillegg til studiene.

Han fikk seg også en nederlandsk familie i Utrecht. Og hadde det ikke vært for at han fikk bo gratis hos dem i nesten ett år så tror han ikke at han ikke hadde klart å fullføre doktorgraden.

- Alt i alt et lite mirakel, sier Zyberi og smiler.

TOLK: I juni ble Gentian Zyberi valgt som medlem i FNs Menneskerettighetskomite for perioden 2019 til 2022. Han har jobbet som juridisk assistent og tolk ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Foto: Ola Sæther

Ledende på menneskerettighetsforskning

Senter for menneskerettigheter ble opprettet i 1987 og var først et selvstendig forskningsinstitutt med tilknytning til UIO.  I dag tilhører SMR Det juridiske fakultet, med samme struktur som de øvrige enhetene ved fakultetet. Det gir ut Nordic Journal of Human Rights som er Skandinavias ledende tidsskrift innen menneskerettighetsforskning. Det tilbyr masterprogrammet Theory and Practice of Human Rights, og flere emner innen menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett.

- Vi har akkurat fått forsterket kompetanse innen flyktning- og migrasjonslovgivning, og snart venter vi en kollega med spesifikk kompetanse innen det europeiske systemet for menneskerettighetsbeskyttelse, forteller Zyberi.

Han ønsker også at senteret skal jobbe mer med spørsmål rundt hvordan ny teknologi  og globale klimaendringer påvirker menneskerettigheter

Medlem i FNs Menneskerettighetskomite

Zyberi er stolt av senterets internasjonale arbeid og kompetansebygging gjennomført av senterets internasjonale avdeling. Det har vært med å etablere masterprogrammer i menneskerettigheter i andre land. Også i land der menneskerettighetene ikke står høyt, som i Kina hvor han også selv har vært med å undervise.  

Spesielt er han opptatt av internasjonalt rettsvern og transitional justice, altså den rett som utøves når nasjoner endrer styresett og rettslige oppgjør mot gamle regimer .Han har jobbet som juridisk assistent og tolk ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

I juni ble han valgt som medlem i FNs Menneskerettighetskomite for perioden 2019 til 2022. Komitéen består av 18 anerkjente juridiske eksperter, og overvåker gjennomføringen av den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR).

Aktivist-jurist

I et intervju på senterets nettside i forbindelse med at han ble utnevnt som leder, står det at «han tilhører en yngre generasjon aktivist-jurister som, utvilsomt preget av egen bakgrunn, forsøker å forstå og unngå repetisjoner av tidligere tiders undertrykkende regimer.»

Zyberi er komfortabel med å bli kalt «aktivist-jurist». Han forsøker å kombinere akademisk arbeid med praksis av folkeretten.
- Vi må engasjere oss og være en synlig og tydelig forsvarer av menneskerettigheter. Det er spesielt viktig i et «post truth-samfunn» med falske nyheter og økning av populisme. Dette er ikke tidspunktet for å tenke at ting vil ordne seg av seg selv og være passiv.

Han nevner Polen, Ungarn, Tyrkia og USA som land der utviklingen går helt feil vei.

- Et av de største problemene vi har i dagens samfunn er mangelen på tillit til eliter og politiske institusjoner. Utviklingen har en sammenheng med økningen av falske nyheter som bevisst sprer mistillit.
Han mener likevel ikke det er grunn til å svartmale dagens menneskerettighetssituasjon, hans eget land er et eksempel på at mange steder går det riktig vei.

- Jeg sier som Martin Luther King, med et lite tillegg på slutten da: “The arc of the moral universe is long, but it bends towards justice” - dersom vi alle gjør vår del. 

Emneord: Jus, Menneskerettar, Akademisk frihet, Internasjonalisering Av Lisbet Jære
Publisert 4. sep. 2018 11:52 - Sist endra 7. sep. 2018 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere