På sporet av rytmen

- Jeg er rytmeforsker, sier Anne Danielsen,
- Og jeg ser på mønstre i bevegelse, sier  Alexander Refsum Jensenius.

Det er første dagen Danielsen, som er professor i populærmusikk, og Jensenius, som er førsteamanuensis i musikkteknologi, er på sine nye kontorer i Harald Schjelderups hus. Her kommer de til å holde til en god stund framover, for å lede det nyoppstartede senteret RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

Tverrfaglighet er i tiden, men når vinnerne av UiOs innovasjonspris skal kombinere musikk, psykologi og informatikk i RITMO, blir det radikalt tverrfaglig og banebrytende.

- Alt det vi gjør handler om rytme; pulsen vår, måten vi beveger oss på, døgnet med sola som går opp og ned, tidevannet, sier Jensenius.

Drømmen ble til et senter med 50 ansatte

Det kan faktisk skje, at en kollega banker på døra di en tirsdag, spør om du har tid til en prat, og lurer på om dere skal legge hodene i bløt for å sende en søknad til Forskningsrådet for å jobbe med noe dere virkelig brenner for. Du tenker, vel kanskje litt utopisk, men verdt forsøket. Og en god stund etter så; vipps – dere fikk pengene - og leder et Senter for fremragende forskning (SFF) med 50 ansatte!

Det skjedde med Jensenius og Danielsen, og det var altså Jensenius som banket på kontoret til Danielsen med idéen om å søke SFF for noen år siden. I mars 2017 fikk de 140 millioner av Forskningsrådet til å starte det tverrfaglige senteret RITMO som befinner seg i skjæringspunktene mellom humaniora og naturvitenskap, kunst og vitenskap.

RITMO er organisatorisk plassert ved Institutt for musikkvitenskap og er et samarbeid med Psykologisk institutt og Institutt for informatikk.

Toppen av tverrfaglighet

- Det mest spennende med RITMO er at det er så grunnleggende tverrfaglig. Folk med helt forskjellig bakgrunn skal jobbe for å få det mest humanistiske til å henge sammen med det mest tekniske, sier Danielsen. Hun ser virkelig spent ut når hun sier det, det er hun som skal lede senteret den første perioden, mens Jensenius vil lede andre periode.

Sammen skal de studere rytmiske fenomener, nærmere bestemt musikk, kroppsbevegelser og audiovisuelle uttrykk. Gjennom humanistiske tilnærminger, som analyse og fortolkning, kombinert med laboratorieforsøk og utvikling av teknologi, vil de forsøke å avdekke hva som ligger til grunn for menneskets rytmesans og opplevelse av tid. De vil blant annet benytte seg av bevegelsessporing og hjernemåling for å finne ut av samspillet mellom kropp, hjerne og musikk.

Sprenger ideen om innovasjon

Hva er innovasjon? Danielsen har som mange andre tenkt at det først og fremst er å finne opp nye dingser. Derfor ble hun spesielt glad og takknemlig da de fikk årets innovasjonspris. Det er første gang innovasjonsprisen tildeles noen fra Det humanistiske fakultet (HF).

Anne Danielsen og Alexander Jensenius er sterkt nyskapende og sprenger ideen om hva innovasjon kan være. Prisvinnerne utfører banebrytende tverrfaglig arbeid som går på tvers av både fag og fakulteter og som har et meget stort anvendelsesspenn langt utenfor fagets grenser, står det i juryens begrunnelse.

- Prisen er ikke bare gøy for oss to, det er en anerkjennelse av forskningen vi har drevet frem sammen med mange kolleger ved Institutt for musikkvitenskap gjennom mange år.
- Det at vi nå har fått midler til å drive langsiktig grunnforskning i RITMO, gjør at vi får lov til å utfolde og fordype oss. Det er utrolig viktig med en slik frihet for å kunne være nyskapende! Samtidig gir det mange forpliktelser og forventninger, fortsetter Danielsen.

 

Space camp og flygel

Både Danielsen og Jensenius har bakgrunn fra musikk og dans.
- Jeg har bakgrunn som vokalist i rockeband på 80-tallet. Jeg tenkte jeg skulle skolere meg litt og tok grunnfag i musikk, men så ble jeg virkelig en akademiker, sier Danielsen og ler. Dessuten er hun oppvokst under et flygel.

- Mamma var pianolærer, jeg måtte jo være et sted så jeg ble lagt under flygelet på et teppe mens hun øvde og underviste. 
Danielsen er en av landets få rytmeforskere, og har vunnet internasjonal anerkjennelse for forskingen sin. Det begynte med interesse for afroamerikansk dansemusikk, og hennes hjerterytme banker spesielt for groove og funk. 

Jensenius skulle bli astrofysiker og studerte matte, fysikk og informatikk. I en periode ledet han noe så spenstig som European Space Camp på Andøya, en sommerleir hvor de skjøt opp raketter for å studere nordlyset. På fritiden ledet han et kor og spilte piano. I tillegg har han jobbet med interaktivt lys og lyd til danseforestillinger.

Slik som Danielsen var den opprinnelige planen hans å bare ta grunnfag i musikk, men musikkinteressen vant over astrofysikken.

Hvor kommer dansefoten fra?

Musikk påvirker oss på forskjellige måter. Den kan virke avslappende, få pulsen til å gå ned, eller den kan få oss til å reise oss opp og danse. Men hvorfor er det slik?

- Det finnes flere teorier om hvorfor man får «dansefot». Noen hevder at synkoper og motrytmer er sentrale. Andre har lagt vekt på variasjon og små forskyvninger av pulsslag på mikronivå. Men ingen har det fulle svaret, sier Danielsen.

Det er gjort veldig lite empirisk forskning på hvordan musikk påvirker mennesket, så det er et utrolig spennende felt vi gir oss inn på, sier Jensenius.

- Men du Alexander, du har funnet ut at ved firetakts elektronisk dansemusikk så er det statistisk signifikant at folk ikke klarer å stå stille, ikke sant?
- Ja, det stemmer, det er den eneste musikkformen vi har funnet til nå som får alle til å bevege seg. Ved andre musikktyper, som pop, er det større individuelle variasjoner, svarer Jensenius. Vi jobber nå med å kartlegge forskjellige musikktyper og parametre.

Han har også kommet fram til at noen står stillere når de hører på musikk enn når det er helt stille. Og at når en setter på meditasjonsmusikk, så beveger folk seg faktisk mer enn ved andre musikktyper. Med andre ord en del originale funn.
 

Hjelper barn med cerebral parese

- Det er fantastisk å kunne jobbe med disse problemstillingene. Vi jobber med veldig grunnleggende spørsmål, men målet er å være med på å løse framtidens utfordringer. Det er viktig å forstå hvordan mennesket fungerer, framtidas teknologi må lages med utgangspunkt i kroppen vår, sier Jensenius.

Forskningen hans på å måle dansebevegelser har ledet til medisinsk innovasjon, i samarbeid med forskere ved St Olavs hospital i Trondheim. Han forklarer:
- Analysemetoden min brukes i et system for å studere bevegelsene til for tidlig fødte barn. Vi lager bevegelseskurver for hvert barn, og disse brukes for å se om barnet er i faresonen for å utvikle cerebral parese.

Hvert tiende barn som er født tre måneder for tidlig og veier mindre enn 1000 gram utvikler cerebral parese. Jo tidligere det oppdages, dess større er muligheten for å redusere funksjonshemmingen. Programmet Jensenius har vært med på å utvikle kan detektere sykdommen allerede etter tre måneder. Målet er at dette skal bli en standard klinisk test

Rytme skaper orden i all bevegelse

Historien med cerebral parese et eksempel på hvordan humanistisk grunnforskning kan lede til innovasjon på helt andre områder.

- Rytme handler om å skape et system og en slags orden i bevegelser, i musikk, i naturen. Kanskje handler rytme dypest sett om at vi trenger en mekanisme for å holde orden på alt som skjer rundt oss. Det er sentralt for å kunne forutsi når noe skjer.
- Flere ting tyder på at ulike systemer, både organiske og uorganiske, jobber mer effektivt dersom det foregår rytmisk, avslutter Danielsen.