Aslak Hættas hodeskalle i København

Uniforum Nr. 8 1997

Hodeskallen til samen Aslak Hætta, som ble henrettet i 1854, befinner seg ikke i De Schreinerske samlinger ved Universitetet i Oslo, men i tilsvarende samlinger ved Københavns Universitet. Dette kommer fram av en rapport fra en gruppe som har vært nedsatt av Kollegiet ved Universitetet i Oslo.

I februar 1996 besluttet Universitetet i Oslo å utlevere Mons Sombys skalle (også han henrettet i 1854) til Samisk kulturminneråd. Samtidig bestemte man at en gruppe med faglig ekspertise skulle klargjøre om også Aslak Hættas skalle befant seg i universitetets samlinger. Gruppen, som har undersøkt saken, har bestått av kontorsjef Audhild Schanche fra Samisk kulturminneråd, professor Per Holck fra Universitetet i Oslo og professor Torstein Sjøvold fra Universitetet i Stockholm, som er ekspert på forhistoriske og historiske skjeletter.

Gruppens rapport konkluderer med at Hættas skalle, som kom til universitetet i 1855, allerede i 1856 ble byttet mot to eskimoskaller og ført til København, der den nå er identifisert. Identifikasjonen bygger på opplysninger i arkiver ved Anatomisk institutt. Det dreier seg om en fotnote i en tysk undersøkelse fra 1870 av skaller ved Det medisinske fakultet i København, der en undersøkt skalle ble oppgitt å komme fra Christiania. Identifikasjonen baserer seg også på bedømming av bilder av skallen. Det var apotekeren Alfred Benzon i København som sikret seg skallen i forbindelse med De Skandinaviske Naturforskeres 7. Møte i Christiania i 1856 – for 141 år siden. I dag befinner den seg i kraniesamlingen på Panum Instituttet, Antropologisk Laboratorium, Københavns universitet.

Rapporten klargjør at byttet av skaller mellom Christiania og København var motivert av en etterspørsel etter samers hodeskaller. Dette ut fra en teori om at samene var Skandinavias urbefolkning. I de følgende decennier fram til siste krig skulle undersøkelser av hodeskaller og av levende personer internasjonalt, for eksempel i Tyskland, komme til å utvikle seg i rasistisk retning. Dermed fikk etterspørselen etter samers hodeskaller andre motiver.

Uniforum Nr. 8 1997