Endelig i mål...

GRO LIEN GARBO (TEKST)

KIRSTEN FAUSTINO (FOTO)

45 av de 63 som disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo i tidsrommet november 1996 til februar 1997 hadde møtt opp i Aulaen forrige torsdag for å la seg kreere av rektor Lucy Smith. Festkledde og forventningsfulle satt de blant publikum i salen og ventet på tur til de respektive dekaner ropte dem opp. Så var det opp på podiet, på rekke og rad mens dekanen omtalte hver avhandling ­ og til slutt høydepunktet: Rektor som overrakte diplomet og ga hver især et håndtrykk: «Gratulerer!».

Hovedpersonene ble behørig fotografert og applaudert av familie, kolleger, partnere, akkompagnert av et og annet protestskrik fra de aller minste, som nok syntes at to strake timer i Aulaen er lovlig lang tid. Dette til tross for at forestillingen var ispedd gladmusikalske innslag av Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor, ja, kormedlemmene kunne til og med «synge» med nesen. Det fikk i hvert fall et par kollegiemedlemmer til å sperre opp øynene, der de satt pent dandert på på podiet.

SULT OG ROTTER

Hva hadde så doctorene bedrevet tiden med?

Spebarnsdødelighet, HVPU-reformen, Fartein Valens atonale sonateform, rotters forhold til sult, matematisk statistikk, forebygging av røyking blant ungdom, rettslig grunnlag for medisinsk behandling, behandlingstilbudet for pasienter med leppe-kjeve-ganespalting, handelspolitikk og økonomisk vekst i u-land. For å nevne noe.

Dekanene hadde gjennomgående lagt seg i selen og gjennomførte et godt stykke populærvitenskapelig formidling av de forskjellige avhandlingene i kortversjon. Dekan ved Det medisinske fakultet, Jon Dale, skal særlig ha ros for at han også påpekte overfor publikum at en del av forskningen faktisk ikke er til å forstå for folk flest.

FRI FORSKNING

Rektor Lucy Smith sa i talen sin til de nye «doctorene» at hun håpet at også de i framtiden ville ta formidling på alvor. Rektor tok ellers til orde for samarbeid på tvers av faggrenser og for universitetet som forskningsinstitusjon.

­ Det offentlige bør sørge for at universitetene forblir frie og uavhengige, og ikke kreve at vi skal hente inn en stadig større andel av våre inntekter ved oppdragsforskning, sa rektor.

VIKTIG MARKERING

­ En fin markering, var Vasanti Natarajans kommentar, etter endt seanse. Hun har forsket på betydningen av A-vitaminet i biologiske prosesser.

­ Det er positivt at universitetet benytter en slik anledning til å vise at de setter pris på oss, sa hun før hun hastet av gårde til middag og feiring sammen med mann og to kolleger.

Også pappaen til Johannes, Thomas Rage, som har arbeidet med transportprosessers betydning for oljeutvinning, var fornøyd.

­ Det var en fin ramme rundt kreeringen. For meg var det viktig å få en slik avslutning. Etter at man har slitt lenge med avhandlingene er det bra at universitetet verdsetter innsatsen, sa han, og tok med seg Johannes og kona Beate Iren for å fortsette feiringen med en mottakelse.