Norden møtes i Athen

ForrigeInnholdNeste Uniforum 17/95

Det greske flagget vaier mellom de nordiske utenfor det nye nordiske biblioteket i Athen.

ATHEN: Fire nordiske land har hvert sitt institutt i Athen, og samarbeidet mellom dem fungerer upåklagelig. Et felles nordisk instituttbibliotek ble åpnet 20. oktober.

Av Anette B. Wollebæk (tekst og foto)

­ Vi har vært nesten unaturlig gode venner, sier bestyrer ved Det norske institutt i Athen, Erik Østby. Han snakker om samarbeidet mellom Sveriges, Finlands, Danmarks og Norges institutter i Athen. I fellesskap har de opprettet et bibliotek i antikkens hjemby. I sju år har ideen om et felles nordisk bibliotek eksistert, og i år har den blitt realisert på rekordtid.

En ortodoks innvielse hører med før en ny bygning tas i bruk.

Biblioteket ble høytidelig åpnet fredag den 20. oktober. Før de spesielt inviterte møttes til offisiell åpningsseremoni, ble bibliotekets nye bygg innviet av en prest på gresk-ortodoks vis.

LITE LAND - STOR KULTUR

Den greske utdanningsministeren George A. Papandreou foretok selve åpningen. Han sammenliknet de nordiske landene med sitt eget.

­ Vi er små land med store kulturer, og det er viktig for små land å berike den multikulturelle virkeligheten i den Europeiske Union.

Vår egen utdanningsminister Gudmund Hernes takket grekerne for at vi får grave etter skatter som de har full rett til å beholde for seg selv. Han hadde med seg en gave til biblioteket fra den norske regjering: Herodians historie i åtte bøker fra 1746, oversatt etter den greske original av Ludvig Holberg.

Den finske komponisten Jukka Koskinen hadde laget en komposisjon spesielt for anledningen. Det noe modernistiske stykket «H» ble urfremført at Stockholms saxofonkvartett.

FINT BESøK

Alle de fire landenes representanter deltok under den mer uformelle delen av åpningen på kveldstid. I bakgården til det nordiske biblioteket samlet akademikerne seg for å bli underholdt. Folkemusikeren Odd Lund fra Norge stilte opp med harpe og lur. Den svenske saksofonkvartetten spilte igjen, og et dansk jazzband slo seg løs. Men de største attraksjonene var nok finske Arja Saijonmaa som sammen med Mikis Theodorakis skapte trengsel foran scenen.

USIKKER øKONOMI

Det svenske instituttet har koordinert arbeidet med å få biblioteket i stand. Det er også svenskenes bøker som utgjør den største delen av bibliotekets boksamling. Her finnes arkeologi, historie, religionshistorie og mange tidsskrifter.

­ Det svenske instituttet har velvillig latt forskere og studenter benytte seg av sin boksamling fram til i dag. Men bøker har en egen evne til å bli flere, og det begynte å bli trangt om plassen i Det svenske instituttets lokaler, forteller Erik Østby. Han håper samlingen nå er mer tilgjengelig, og at den vil vokse enda mer.

Mye arbeid gjenstår for å få orden i det nye biblioteket. Bøkene skal bindes inn og katalogiseres, og alt skal registreres på data. Det norske instituttet har tatt på seg ansvaret for administrasjonen de første månedene, til mer varige ordninger kommer i stand. Ut året disponerer man en bibliotekar og en assistent. Hvordan det blir over nyttår, er helt uvisst. Og som med alt annet er det økonomien som skaper usikkerhet.

­ Danmark og Finland vokter litt ekstra over pengesekken, og får ikke instituttene den støtten som er nødvendig, kan det i verste fall føre til at vi må stenge biblioteket, sier Østby. ­ Men jeg tror ikke at det vil komme dit hen. Vi regner med at landene ser det som forpliktende å stille opp når det allerede er bevilget penger fra Sverige og Norge.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 17/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere