Kritisk til FN

ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95

24. oktober er det 50 år siden Forente nasjoner ble grunnlagt. FN-soldater har overvåket mange konflikter siden den gang. (Foto: FN-sambandet)

­ I de fleste tilfeller har FN kommet til kort som konfliktløser, sier førsteamanuensis Nils Butenschøn ved Institutt for statsvitenskap.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

Butenschøn mener at FN først og fremst har bidratt til å holde konflikter fastfrosset, overvåke inngåtte avtaler og hjelpe sivilbefolkningen.

­ I Midtøsten, hvor FN har satt inn størst ressurser, er avtalene som har ført til gjennombruddene i regionen vært på siden av FN-systemet, sier Butenschøn, som for tiden leder et hovedfagskurs om FNs rolle i det internasjonele samfunn.

Han påpeker at FN ikke er mer enn det medlemslandene, spesielt stormaktene, gjør organisasjonen til.

­ Under Golf-krigen i 1991 var det ikke verdenssamfunnet som slo Irak tilbake, men supermakten USA som ut fra sin styrkeposisjon kunne bruke FN for sine strategiske mål.

­ Håpet om at en ny verdensordning skulle bli skapt etter den kalde krigen, der ethvert lands sikkerhet er verdenssamfunnets kollektive ansvar, har vist seg å være urealistisk, sier Butenschøn.

MOT ET GLOBALT SAMFUNN

Til tross for en svært kritisk holdning vil Butenschøn trekke fram de FN-institusjonene som arbeider for helse, kultur og menneskerettigheter i kampen mot nød, fattigdom og undertrykkelse.

­ Disse FN-institusjonene bygger opp et global samfunn, med gradvis innarbeiding av universielle standarer for sameksistens.

Butenschøn mener derfor at det er viktig å holde fast ved visjonene og mulighetene for et mer solidarisk verdenssamfunn, til tross for at systemet har sviktet i mange tilfeller og fått mye berettiget kritikk.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95

Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere