Kritikk mot lønnsordningen

Uniforum 15/95

Professor Arnfinn Laudal ved Matematisk institutt er skeptisk til en lønnsordning som han mener at de færreste vet hvordan fungerer. (Foto: Ståle Skogstad)

Professor Olav Arnfinn Laudal frykter at vitenskapelig ansatte som figurerer i mediene og har gode kontakter i fagforeningene har størst muligheter for lønnsopprykk. Personaldirektør Grethe Fjeld Heltne etterlyser en mer offensiv holdning til lønnspolitikk blant de vitenskapelig ansatte.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

­ Flere jeg har snakket med, reagerer sterkt når de ser hvem som har fått lønnsopprykk, når de vet hvem som ikke har fått det, sier Laudal, som arbeider ved Matematisk institutt.

­ Et blikk på listen over dem som har fått opprykk, gjør at jeg stiller spørsmål om hvilke kriterier som blir lagt til grunn. Jeg er usikker på om det er den vitenskapelige innsatsen som er belønnet, sier han.

­ Vi har fått en ordning som tilsvarer den som har fungert usedvanlig negativt i Sverige, hvor de som har utstrakt kontakt med mediene og fagforeningene har størst muligheter for lønnsopprykk, sier Laudal.

Professor Berit Borch-Iohnsen ved Nordisk husholdshøgskole har sendt et brev til en av de vitenskapelige fagforeningene der hun setter spørsmålstegn ved om forskerforeningene følger kriteriene for lønnsopprykk.

­ Det virker som det er andre regler for lønnsopprykk for styremedlemmer i fagforeningene, enn for oss andre vitenskapelige ansatte, sier Borch-Iohnsen.

Personaldirektør Grethe Fjeld Heltne ser det som en fordel, i forbindelse med lønnsforhandlinger, at folk er fagorganiserte.

­ Det er lettere å få igjennom krav om lønnsopprykk når vedkommende er organisert i fagforeningen vi forhandler med, innrømmer hun.

­ Er det en fordel å ha sterk tilknytning til og nær kontakt med fagforeningene?

­ Vanligvis er det helt uten betydning, men så lenge opprykk blir avgjort ved forhandlinger, finnes det alltid unntak, sier Fjeld Heltne.

FAGFORENINGSARBEID BELøNNES

Formann i Professorforeningen Ingun Montgomery sier at det gis noen få opprykk til dem som har brukt mye tid på fagforeningsarbeid.

­ På samme måte som arbeidsgiver ønsker å gi opprykk til sentrale personer i universitetsadministrasjonen ønsker vi også å gi opprykk til dem som yter en ekstra innsats innenfor denne type administrasjon i fagforeninger. Hvis vi aldri gir opprykk til dem som jobber ekstra med fagforeningsarbeid, ville ingen ta på seg disse oppgavene, sier Montgomery.

Må BLI MER OFFENSIVE

Personaldirektøren mener at de vitenskapelig ansatte må være mer offensive i forhold til lønn.

­ Det er vanskelig å gjøre de vitenskapelig tilsatte lønnsbevisste og få dem til å stille lønnskrav. Det er fortsatt mange som ikke vil prate om lønnspolitikk. Alle er enige om at lønningene er for lave, men vi må ha hjelp til å synliggjøre dette, slik at vi kan få et generelt løft ved hovedtarifforhandlingene.

Arnfinn Laudal mener at de færreste vitenskapelige ansatte vet hvordan ordningen med lønnsopprykk fungerer.

Leder for Forskerforeningen Jens Jahren påpeker at det er opp til den enkelte å lese den informasjonen som blir sendt ut fra universitetet og fagforeningene.

­ Problemet er at de vitenskapelig ansatte ikke har en klar oppfatning av seg selv som arbeidstaker, sier Jahren.

­ Når kun 50 til 60 prosent er organisert, tyder det på at lønn ikke viktig for de vitenskapelig tilsatte eller så vet de ikke hvordan de skal søke om høyere lønn.

LOKALE FORHANDLINGER

I henhold til Hovedtariffavtalen ble det for første gang gjennomført lokale lønnsforhandlinger for de vitenskapelig ansatte ved universitetet september 1991. 227 professorer har foreløpig fått lønnsopprykk ved disse forhandlingene, som går mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De lokale fagforeninger, som for de vitenskapelig ansatte er Forskerforeningen, Professorforeningen og Tjenestemannslaget ved Universitetet i Oslo representerer arbeidstakersiden.

Vitenskapelig innsats og kvalifikasjoner skal vektlegges. Ellers er innsats for undervisning, formidling, popularisering og fagpolitisk og administrativ innsats viktige kriterier. Ansiennitet kan også bli tatt med i en samlet vurdering.


Uniforum 15/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere