Ny studieordning på jus

Uniforum 13/95

Fra høstsemestret 1996 er jusstudiet inndelt i to grunnfag og en profesjonsdel. De som kommer inn på profesjonsdelen av studiet, må skrive hovedoppgave.

AV MARGARETH B. BENTSEN

Det startet med at Gudmund Hernes tok initiativet til å få utredet studieordningen ved de juridiske fakultetene her i landet. De hadde store problemer på grunn av høye studenttall, en stor andel privatister, lav gjennomstrømming og vansker med å skaffe kvalifiserte lærere og sensorer. En komité ledet av Jens Erik Fenstad, som den gang var prorektor ved Universitetet i Oslo, leverte en utredning om saken i 1992. En av de modellene som ble foreslått, er den som nå er vedtatt ved Universitetet i Oslo, den såkalte profesjonsmodellen. Universitetene i Bergen og Tromsø gikk ikke inn for noen omorganisering etter Fenstad-komiteens modell ved sine juridiske fakulteter.

OMFATTENDE ENDRINGER

Universitetet i Oslo nedsatte en komité ledet av professor Jon T. Johnsen som avga sin innstilling i april i år om hvordan den nye studieordningen skulle utformes i praksis. Studiet skal ta seks år. I dette inngår et førstesemesterstudium med examen philosophicum og en fagspesifikk del. Deretter skal studentene ta et grunnfag i offentlig rett og ett i privatrett i fritt valgt rekkefølge. En del av dem blir tatt opp til profesjonsdelen. Undervisningen skal bygge på moderne pedagogiske prinsipper, blant annet problembasert læring. Hovedkarakteren på jus foreslås avskaffet, og karaktersystemet skal legges om. De som har startet sitt jusstudium etter gammel ordning, blir tilbudt overgangsordninger.

- JUSSTUDIET STYRKES

Dekan ved Det juridiske fakultet, Frederik Zimmer, mener den nye studieordningen betyr at jusstudiet blir betraktelig styrket:

­ Det blir lettere å se fagene i lys av hverandre. Metodedelen i studiet er styrket. Dessuten får studentene større valgfrihet. De som bare tar grunnfag, kan lettere kombinere dette med andre fag på universitetet. Det er svært viktig at studentene på profesjonsdelen skal skrive hovedoppgave. Dette er en viktig del av metodeopplæringen. Mye av virksomheten til de ferdig utdannede juristene består i å skrive.

Zimmer fremhever at offentlig rett, som finnes som eget grunnfag, hittil ikke har kunnet inngå som en del av jusstudiet. Dette vil nå bli mulig. Privatrett grunnfag er et fagtilbud som universitetet tidligere ikke har hatt.

FÆRRE JURISTER

Studentene har vært kritiske til at antallet jurister som uteksamineres i den nye studieordningen kommer til å gå ned. I dag tas 475 studenter hvert år opp til 1. avdeling og 140 til offentlig rett. Etter den nye ordningen blir det tatt opp omtrent det samme antallet til den første delen av studiet som disse to til sammen nå. Til 2. avdeling (etter ett år) blir det i dag tatt opp 600 studenter. Etter den nye ordningen skal det (etter to års studium) tas inn langt færre, kanskje ned mot halvparten så mange.

­ Årsaken til at vi må gå ned i antall, er både det at det nå skal skrives hovedoppgaver som vil kreve tettere kontakt mellom studenter og lærere og at vi i atskillig grad skal gå over fra forelesningsformen til seminarer o.l. på dette nivået, sier Zimmer.

Prognoser viser at det blir mer enn nok jurister i fremtiden, og at det med dagens høye kandidattall er stor risiko for arbeidsledighet hos kandidater med beskjedne karakterer.


Uniforum 13/95

Publisert 24. jan. 1996 21:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere