Santaleanalyseforskere på sommerseminar ved Universitetet i Oslo. Fra venstre professorene Herbert Clark fra Stanford, Per Linell fra Linköping, og Tom Givón fra Oregon. (Foto: Ståle Skogstad)
Hva skal etterforskeren spørre den drapsmistenkte om for å få ham til å si sannheten? Hvordan skal sykepleieren gå fram for å fortelle en kvinne at fosteret hennes er misdannet? Dette er emnet for en form for samtaleanalyse.
AV MARGARETH B. BENTSEN Samtaleanalyse er et forskningsområde som har vakt stor interesse innen internasjonal språkvitenskap. En uke i juni var dette temaet for en konferanse ved Universitetet i Oslo for doktorgradsstudenter fra hele landet. Sommerseminaret er et prøveprosjekt, som skal bli en årlig foreteelse, men med andre språkvitenskapelige temaer og andre norske universiteter som arrangører. Initiativtaker til årets seminar var professor Stig Johansson ved Institutt for britiske og amerikanske studier.
Forskerne tar for seg bruken av muntlige samtaler og ser dem i sammenheng med den konteksten de inngår i. Tradisjonelt har lingvister for det meste sett på løsrevne setninger. Dessuten har det vært vanlig å studere skriftspråk i mye større grad enn muntlig språk, sier Johansson.
Det er flere stipendiater som forsker på feltet her på universitetet: Margareth Sandvik ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ser på politisk argumentasjon i samtaler. Jan Svennevig ved samme institutt studerer samtaler mellom ukjente samtalepartnere. Mens Wenche Vagle ved Institutt for medier og kommunikasjon studerer framveksten av samtaleformatet i radioen.
DEN INSTITUSJONELLE SAMTALE
På seminaret var internasjonale kapasiteter innen samtaleanalyse og funksjonell grammatikk invitert til å forelese: Herbert Clark, professor i psykologi fra Stanford University, Tom Givón, professor i lingvistikk fra University of Oregon og Per Linell, professor i kommunikasjon fra Linköping.
I Linköping drives forskning på «den institusjonelle samtale», samtalen brukt i profesjonelle sammenhenger som i politiforhøret, i rettssalen eller i helsevesenet. Linell fortalte på konferansen at ensartede situasjoner blir sammenliknet, og forskerne finner klare mønstre. Det viser seg for eksempel at etterforskeren aldri sier rett ut til den mistenkte at han lyver, selv om han sitter med indisier på det. Mer indirekte tilnærmingsmåter er mer fruktbare.
SAMTALENIVÅENE
Clark tok i et av sine foredrag for seg de nivåene som en samtale består av. Aller tydeligst ser vi det når vi fantaserer sammen med andre og spiller roller, slik som barn gjør. Da er det to lag: den faktiske situasjonen og fantasisituasjonen. Clark analyserte samspillet mellom samtalepartene som viser til de forskjellige lagene. Deltakerne i samtalen må hele tiden kartlegge hvilket lag den andre befinner seg i, hva han mener med det og hvorfor han sier det han sier. Clark tok for seg en analyse av ironi. Den som sier noe ironisk, indikerer gjerne dette ved å blunke, smile eller liknende. Med det kommuniserer han at nå skal vi sammen forestille oss noe. Han fører inn et annet nivå i samtalen.
Både Clark og Linell betonte at vi må se på språket i et dialogisk perspektiv. Mening er ikke bare talerens intensjon eller det lytteren oppfatter. Mening skapes i et samspill. Det gjelder både i samtale og i språk generelt.
MENNESKET BAK SPRÅKET
Samtaleanalysen er bare ett område innenfor den såkalte diskursanalysen. På sommerseminaret ble det også presentert andre tilnærmingsmåter. Tom Givón la fram sitt syn på forholdet mellom form og funksjon: For å forstå hvorfor språket er slik det er, må man se språket i den konteksten det forekommer i. Grammatikken er formet av bruken av språket. I siste instans må vi prøve å gå fra teksten til studiet av de underliggende kognitive prosessene. Slik blir språkstudiet utvidet til å omfatte forståelsen av mennesket bak språket.
Logg inn for å kommentere