Antropologistudent Anne Sparre Pedersen lever ikke opp til idealet om rask gjennomføring av hovedfaget. Hennes veileder, Hogne Øian, ønsker lengre normeringstid. (Foto: Ståle Skogstad)
Det blir flere og flere av dem, og instituttene prøver å bli kvitt dem fortest mulig. Hovedfagsstudentene sliter med store oppgaver og mye teori, mens ordet «gjennomstrømming» blir hvisket i gangene.
AV ØYSTEIN L. PEDERSEN
Hovedfagsstudentene på Blindern presses både av krav om rask gjennomføring og fordringer om kvalitet på oppgaven. De færreste studentene blir ferdig på normert tid.
Det er ønskelig å se om det er muligheter for å gjennomføre hovedfaget innenfor normert tid, sier studiedirektør Toril Johansson ved Studieavdelingen.
- Innføring av veiledningskontrakter mellom student, veileder og institutt er et positivt tiltak, ellers er det opp til fagmiljøene å bedre effektiviteten på gjennomføringen, sier Johansson.
Tore Hansen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), mener at gjennomstrømming på hovedfag ikke er et spesielt iøynefallende problem ved hans fakultet.
- Den siste årsrapporten viser at vi har doblet antall uteksaminerte hovedfagsstudenter på åtte år, sier han.
- Antall vekttall hver student gjennomfører per semester, har også økt kraftig. Dette har vi fått til med stort sett de samme ressursene som vi hadde i 1987.
- TRENGER GRUNDIG FELTARBEID
Anne Sparre Pedersen har holdt på med hovedfag i to og et halvt år og regner med å holde på i minst to år til.
- Dette er en ganske vanlig situasjon for studentene ved Institutt og museum for antropologi, hvor feltarbeid og venting på stipend og lån tar mye tid, sier hun.
- Jeg trenger gode karakterer hvis jeg skal ha noe som helst mulighet til å komme inn på doktorgradsstudiet. På antropologi trenger man et grundig feltarbeid for å kunne skrive en god oppgave, sier hun.
Sparre Pedersens veileder, stipendiat Hogne Øian, har liten tro på at det er mulig å gjennomføre hovedfagsstudiet i antropologi på normert tid med et godt resultat.
- Studiet bør derfor ha lengre normeringstid, sier Øian.
BJøRKNES-SYNDROM
Dekan Tore Hansen mener at det ikke er fakultetets problem dersom studentene går så mye over normert tid, men studentens valg og vurdering.
- For meg virker det helt meningsløst å bruke fire og et halvt år på hovedfaget. Som student ville jeg ikke godta at vi har fått et slikt Bjørknes-syndrom ved universitetet for å komme inn på doktorgradsstudiet. Som forsker må man hele tiden forholde seg til frister, og en viktig målsetting for forskningsvirksomhet er å få ting publisert. Det er alltid mulig å flikke på det man holder på med, men de som holder på med hovedfagsoppgaven i fire år, har ikke evnen til å ferdigstille forskningsresultater og dermed neppe evnen til å bli gode forskere.
- Hva er målet ved hovedfagsstudiene?
- Hovedfagsstudiene ved SV er forskningsbasert, men det er helt galt å mene at det bare er en mellomstasjon til doktorgradsstudiet. Det er en fullverdig utdanning for yrkeslivet. Vi har bevisst dempet vekten på hovedfagsoppgaven for å komme nærmere målet om normert tid.
- Trenger samfunnet alle disse hovedfagsstudentene?
- Slik som cand.mag.-graden er lagt opp i dag, så gjør vi det. Det er et laveregradsstudium lagt opp etter skolens ønsker, og studiet mangler progresjon. Vi må derfor først gjøre noe med denne graden og kanskje ofre bredden i studiet. I forhold til det å være statsviter er det neppe noe som tilsier at man bør ha den faglige bredden studentene får i dag.
CAND.MAG. I ENDRING
Et utvalg ledet av Bjarne Hodne, dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF), skal se på hvordan cand.mag.-graden kan oppgraderes, slik at den blir en mer attraktiv utdanning enn den er i dag.
- Cand.mag.-graden bør gi bedre uttelling på arbeidsmarkedet og dermed være et alternativ til fullt hovedfag, sier Hodne.
Han ønsker at flere studenter enn i dag kunne gjennomføre hovedfag på normert tid.
- At alle skal gjennomføre på normert tid er ingen realistisk målsetting, men vi er ikke fornøyd slik situasjonen er i dag. Vi arbeider med å øke veiledningsintensiteten for å få bedre progresjon. Vi kan også øke effektiviteten ved å knytte studentenes oppgaver nærmere opp mot forskningsprosjekter. Men våre ambisjoner om effektivitet må ikke gå på bekostning av studentene. Det blir en avveining mellom det som er nødvendig for studenten å bruke av tid og hva vi kan godta av forsinkelser, sier Hodne.
- Vet arbeidsgivere hva en hovedfagsstudent er og kan?
- Vi burde bli flinkere til å informere omverdenen. Det kan vi gjøre gjennom generell informasjon om hva slags kompetanse kandidatene har etter avlagt eksamen hos oss.
FORNøYD På MN
På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) er hovedfaget normert til et og et halvt år, i motsetning til HF og SV hvor studentene forventes å bruke to år.
- Gjennomstrømming er ikke noe vesentlig problem på MN, hevder dekan Ingolf Kanestrøm.
- Noen går over tiden, men det skyldes i hovedsak at vi bruker hovedfagsstudenter som hjelpelærere på grunnfagskurs, mange har lønnet arbeid ved siden av studiene, og noen studenter kan få problemer med målingsutstyr.
Logg inn for å kommentere