­ Det pleier å gå bra


Effektiviseringsprosjektet:

Representanter fra firmaet AT Kearney AS gransker universitetets administrative og tekniske tjenester. Fra venstre: Petter Evjen, Bjørn Larsen og Bjarne Neerland. (Foto: Ståle Skogstad)

Bjørn Larsen i konsulentfirmaet AT Kearney AS er overbevist om at det er et stort effektiviseringspotensial blant det teknisk/administrative personalet ved Universitetet i Oslo.

AV RAGNHILD BUGGE

­ Der det er mulig å frigjøre administrative ressurser, er det den vitenskapelige virksomheten som skal rustes opp, sier Larsen. Firmaet han representerer ble etablert i USA på 1920-tallet og ble for noen år siden fusjonert med det norske firmaet Habberstad. Nå er det Universitetet i Oslo som skal gjennomgås og forbedres.

Larsen presiserer at det ikke dreier seg om et rent rasjonaliseringsprosjekt eller et sparetiltak. Det blir verken aktuelt å innføre stillingsstopp eller gå til oppsigelser, men ressurser skal flyttes over til primærvirksomheten og kvaliteten på de administrative tjenestene skal bedres. Alle fakultetene og en rekke institutter skal gjennomgås. Først når grunnenhetene har gitt uttrykk for sine oppfatninger skal sentraladministrasjonen trekkes inn, for å hindre at den effektiviseres på egne premisser istedenfor i forhold til enhetenes behov. Endringer vil bli satt i verk fortløpende, selv om prosjektet som helhet etter planen ikke får full uttelling før i 1998-budsjettet.

UTEN SæRINTERESSER

Sammen med kollegene Bjarne Neerland, Petter Evjen og Jan T.H. Johansen har Larsen intervjuet en rekke personer ved universitetet som et ledd i foranalysen for å finne ut hvordan institusjonen kan drives mer effektivt på den administrative siden. De lar seg ikke skremme av at mange er skeptiske til eksterne omstillingsbyråer.

­ Det er en klar fordel å kunne se ting utenfra og ikke representere noen form for særinteresser. Samtidig vil vi spille på lag med universitetet og bruke vår brede erfaring fra arbeid i offentlige virksomheter, sier Larsen. Han synes ikke at det er vanskelig å forholde seg til en så stor og mangfoldig institusjon som universitetet, der forskning og undervisning står i sentrum.

­ Størrelsen er ikke noe problem. Vi har jobbet innenfor kommuner, store sykehus og industrikonserner. Enkelte steder har det vært enda større oppdeling i profesjoner enn det er ved universitetet. Skillet mellom administrativt og vitenskapelig personale er jo vanlig innenfor alle kunnskapsbedrifter. Innenfor politikken er det også klare ansvars- og rollefordelinger, påpeker Larsen.

LITE HOMOGENT

Larsen mener at universitetet er særpreget ved at det er et lite homogent samfunn. Den enkeltes lojalitet er i første rekke knyttet til instituttet og fakultetet og ikke til universitetet som helhet.

­ Når ressurser skal omfordeles kan dette by på vanskeligheter, fordi det blir mer problematisk å flytte på mennesker når båndene som binder institusjonen sammen ikke er spesielt sterke. Men vi har bred erfaring fra omstillingsprosesser, og det pleier å gå bra, sier han.

­ Hittil har dere intervjuet ledere på ulike nivåer. Hvordan skal «fotfolket» bli hørt?

­ Det vil bli nedsatt delprosjekter med arbeidsgrupper som kommer til å bestå av folk med ulike funksjoner. De som sitter der, skal også ha kontakt med sine respektive miljøer og sikre at ulike synspunkter kommer frem. Vår metodikk bygger på involvering og tett kontakt med dem som kjenner arbeidsplassen best. Arbeidsgruppene skal følge et ensartet opplegg, men får stor frihet til å definere problemområder og komme med analyser og hypoteser. De vil rapportere fortløpende til prosjektets styringsgruppe, mens beslutninger vil bli fattet på de nivåer som normalt tar avgjørelser.


Publisert 24. jan. 1996 21:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere