Etter en henvendelse fra statsråd Gudmund Hernes har universitetet nedsatt et utvalg som skal vurdere hva som skal skje med levningene etter Julia Pastrana, den såkalte «apekvinnen», som døde for 135 år siden.
AV RAGNHILD BUGGE
Statsråden gjør det klart i sitt brev at han under ingen omstendighet vil akseptere at levningene skal stilles ut til offentlig beskuelse. Alternativene utvalget må ta stilling til, er derfor om Julia Pastrana skal gravlegges, slik Kollegiet har gått inn for, eller om levningene skal inngå i De Schreinerske Samlinger ved Anatomisk institutt. Disse samlingene er lukket for uvedkomne og har lokaler som er bygd spesielt for å oppbevare eldre biologisk materiale.
ULIKE SYN
Synet på hvilken forskningsmessig interesse som knytter seg til levningene varierer. Kollegiet la vekt på både etiske og forskningsmessige aspekter da det anbefalte at en vevsprøve til fremtidige DNA-analyser skulle sikres før gravleggingen. Etter Kollegiets oppfatning er det ut over dette ikke dokumentert noen konkret forskningsverdi i overskuelig fremtid. Andre har ment at en oppbevaring av Julia Pastranas levninger vil være av vitenskapelig interesse for både medisinere, odontologer og historikere.
UTVALGETS MEDLEMMER
Utvalget skal være ferdig med sin innstilling innen 1. september i år. Gruppen består av professor Inge Lønning, Det teologiske fakultet, førsteamanuensis Øyvind Baune, Det historisk-filosofiske fakultet, professor Sigbjørn Fossum, Det medisinske fakultet, professor Øivind Larsen, Det medisinske fakultet og professor Reidar K. Lie ved Senter for medisinsk etikk.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere