Er ekstern finansiering lønnsom?


Av Uniforum nr. 4 går det fram at universitetsdirektøren ønsker mer ekstern finansiering til Universitetet i Oslo. Det samme gjør departementet, som setter måltall for våre inntekter fra ekstern finansiering. Departementets måltall er for bruttoinntekter, som ikke sier noe om lønnsomheten av prosjektene. Hvordan universitetsdirektøren regner, kommer ikke fram i Uniforum, men jeg har mistanke om at han gjør samme feil som departementet. En bruttoinntekt på 1 million fra eksternt finansierte prosjekter kan dekke over vidt forskjellige virkninger på universitetets økonomi og forskning. Pengene kan være rene driftsmidler, som går til et prosjekt universitetets forskere ønsker å utføre, men som de uten disse driftsmidlene ikke ville hatt råd til. Da er pengene (nesten) ren gevinst. Pengene kan også gå til å lønne to forskere utenfra, med en liten klatt til såkalt overhead. Universitetet vil da ha en rekke utgifter til prosjektet: husleie, vanlige kontorutgifter som telefon m.v. og administrasjon av prosjektet. Den siste posten er ikke ubetydelig, papirarbeidet i forbindelse med eksterne prosjekter krever mer og mer tid. Disse utgiftene rammer direkte eller indirekte den forskning og undervisning vi har fra før. Det blir dessuten rent fysisk trangt om plassen. Verdien av denne formen for prosjekt er høyst tvilsom og tilsvarer i hvert fall helt sikkert ikke bruttoinntekten på 1 million. Nå er det ikke universitetsdirektørens skyld at saksbehandlerne i KUF er svake i økonomi. Men økonomien til Universitetet i Oslo bør han holde styr på. Kunne vi få en redegjørelse for hvordan universitetsdirektøren og hans forskningsadministrasjon kalkulerer lønnsomheten av eksternt finansierte prosjekter, og for hva som ligger i hans måltall på 37 millioner ekstra?
Hilde Bojer, Sosialøkonomisk institutt

Publisert 24. jan. 1996 21:07 - Sist endra 1. sep. 2014 12:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere