Røykfritt universitet


Tore Hansen påstår i et innlegg i Uniforum 23. februar 1995 at høringsnotatet i forbindelse med forslag om fullstendig røykfritt universitet «er gjennomsyret av en kvasi-vitenskapelig moralisme» og «krydret med regneeksempler av nokså frynset karakter».

Tore Hansen oppdager en meget grov trykkfeil i høringsnotatet og kverulerer over dette. Det står i høringsnotatet at «Her i landet dør det årlig 7500 mennesker av røyking». Det er nesten 543 ganger så mange som det dør av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, bilulykker og aids til sammen. Tallet 543 er selvsagt galt. Det skal være «nesten 3 ganger». Trykkfeilen burde vært oppdaget under korrekturlesingen. Professor Hansen kunne lett ha fått klarlagt at det var en trykkfeil ved en telefon til saksbehandleren.

Tore Hansen tar opp utsagnet «Som et gjennomsnitt forkortes livet med sju minutter for hver sigarett som røykes». Poenget er tatt med for å illustrere de store helseskadene ved røyking. Sannsynligvis er den gjennomsnittlige helseskadende effekten pr. sigarett blant røykere enda større. I en ny undersøkelse (Brit Med J 309: 901, 1994) hvor dødsårsak og livsstil blant britiske leger er fulgt over en 40-årsperiode, blir det konkludert med at røykerne i gjennomsnitt lever 7,5 år kortere enn ikke-røykere. Daglig-røykerne blant de britiske legene røykte i gjennomsnitt 18 sigaretter om dagen. Regner vi at de har røykt i 60 år, tilsvarer dette at hver sigarett har forkortet livet med 10 minutter.

Undersøkelser fra USA har vist at andelen røykere på arbeidsplasser som er helt røykfrie, er signifikant lavere enn på arbeidsplasser hvor det er tillatt å røyke. I tillegg viser det seg at i et helt røykfritt arbeidsmiljø vil røykerne røyke færre sigaretter om dagen enn i et arbeidsmiljø hvor det er tillatt å røyke. Videre er ansatte som røyker mer borte fra arbeidet enn ikke-røykere. Innføring av en helt røykfri arbeidsplass er et billig tiltak, og nytteeffekten er stor.

I tillegg til det som er omtalt ovenfor, er det også flere andre argumenter for at universitetet bør være fullstendig røykfritt. Mange føler ubehag når de utsettes selv for lave nivåer av tobakksrøyk. Enkelte vil reagere med pustevanskeligheter og hoste. Det er vel kjent at tobakksrøyk kan utløse astmaanfall. Langvarig påvirkning av tobakksrøyk i omgivelsene kan føre til alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt og lungekreft. I Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for et tobakksfritt Norge for perioden 1994-98, er et viktig delmål at alle barnehager, skoler og universiteter blir helt røykfrie i løpet av 1996. Bør ikke universitetet, som besitter mer kunnskap enn de fleste andre institusjoner, vise at det tar denne kunnskapen alvorlig. Det er også viktig å ta med i betraktning når man innfører et helt røykfritt universitet at studentene vil være morgendagens ledere i samfunnet. De tiltak som fattes ved et universitet, vil således få store ringvirkninger.
Tore Sanner, professor
Kjemisk institutt og Radiumhospitalet


Publisert 24. jan. 1996 21:07 - Sist endra 1. sep. 2014 12:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere