Kristian Gundersen: –Vitenskapsombudet er sterkt svekket

UiO-ledelsens forslag til nytt mandat for vitenskapsombudene slaktes av initiativtaker Kristian Gundersen.

EN DEL AV LINJEN: – Hensikten med ombudene var at de skulle være uavhengig av lederlinjene, som er en lojalitetslinje ovenfra og ned. Men nå ser det ut til at ombudene gjøres til en del av linjen, beklager initiativtaker Kristian Gundersen.

Foto: Ola Sæther

To år etter at styret på UiO endelig greide å vedta mandat for de nye vitenskapsombudene, er ordningen fremdeles ikke realisert. Til uka blir ombudene på ny en sak for universitetsstyret. UiO-ledelsen ønsker nemlig å endre det tidligere vedtatte mandatet.

– Utidig, synes vitenskapsombudenes «far», biologiprofessor Kristian Gundersen.

– Dette er ren omkamp! Det snakkes mye om omkamper i akademia, men ledelsen er de verste til å kreve dem, hevder professoren.

Nå håper han at styret setter seg godt inn i forslaget og endringene som er gjort, før de går til vedtak.

Vitenskapsombud på UiO
* UiO vedtok i desember 2015 å opprette to vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Mandatet for ombudene ble vedtatt i UiOs styre i juni 2016. Hovedformålet med vitenskapsombudet er ifølge mandatet å «gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål. Vitenskapsombudet skal være lett tilgjengelig og et sted en ansatt kan ta kontakt for en uforpliktende og uformell samtale.»
* Begge stillingene ble lyst ut i starten av 2017 (humsam-ombudet i flere omganger), men aldri besatt.

Forskningsombud
* Mellom 2008 og mai 2017 hadde Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus et felles forskningsombud.
* Forskningsombudet var et kontaktpunkt for ansatte i saker hvor man mistenkte brudd på anerkjente, vitenskapelige redelighetsnormer i forskning, så som forfalskning, fabrikkering og plagiering. Også mindre alvorlige tilfeller, som uberettiget forfatterskap, publiseringsskjevhet (bias) og andre former for brudd på fullstendighetsprinsippet, var omfattet av forskningsombudsordningen.
* Professor emeritus Peter Kierulf hadde stillingen fra den ble opprettet og fram til mai 2017.
 
Ifølge rektor Svein Stølen kan alle tre stillingene bli lyst ut i løpet av 2018. Først må imidlertid mandatene endres slik at de blir identiske for alle tre stillingene:
* Vitenskapsombud for Klinmed, OUS og AHUS
* Vitenskapsombud for gjenværende Mednat-området og OD
* Vitenskapsombud for Humsam-området

På universitetsstyrets møte tirsdag 19. juni 2018 skal styret ta stilling til det nye forslaget til mandat for ombudene.

Kilde: OUS, UiO og Uniforum

Ønsker å se helhetlig på forskningsetikken

Det var etter forslag fra daværende styremedlem Gundersen at UiOs styre vedtok å opprette to vitenskapsombud i desember 2015. I begynnelsen av 2017 ble stillingene lyst ut, men uten at det resulterte i noen tilsetting. UiO ønsket verken å ansette eller intervjue søkerne, to professorer fra NTNU og NMBU.

Dermed overlot UiOs forrige rektor Ole Petter Ottersen det til sin etterkommer, Svein Stølen, å få ombudene på plass. Som Uniforum skrev i april i år, er Stølen imidlertid ikke helt fornøyd med mandatet som ble vedtatt i forrige styreperiode. Han ønsker i stedet å skape det han omtaler som et mer helhetlig system for forskningsetikkarbeidet. UiOs dekaner er enige.   

I sakspapirene til kommende styremøte begrunnes det slik: «I lys av innføring av forskningsetikkloven, økt fokus på forskningsetisk arbeid, økning i antall forskningsetiske saker herunder tvist om medforfatterskap, samt ønsket om å harmonisere vitenskapsombudenes rolle med øvrig forskningsetisk arbeid ved UiO, foreslår universitetsledelsen blant annet å endre mandatet til vitenskapsombudene i en ny og helhetlig kontekst.» Endringen innebærer at ombudet UiOs medisinske fakultet tidligere har delt med OUS og Ahus, vil få samme mandat som de to nye ombudene.

– En HR-rådgiver for ledelsen

Blant ledelsens endringsforslag, er at ombudsstillingen ikke skal lyses ut. I stedet skal ombudene pekes ut av rektor etter forslag fra koordinerende fakultetet. Og mens stillingsandelen tidligere var på opptil 40 prosent, kan ombudet i det nye forslaget fungere i opptil 100 prosent stilling. Videre er ombudets uavhengighet tonet ned, mens rapporteringsplikten overfor ledelsen er justert opp.

Gundersen er ikke i tvil når han ser sakspapirene:

– En rask gjennomlesing tilsier at ombudet er sterkt svekket, konstaterer han.

Borte fra det nye forslaget, er 2016-mandates grundige understreking av ombudets uavhengighet:

«Vitenskapsombudet skal være uavhengig, og kan ikke være en del av ledelseslinjen ved universitetet. Vitenskapsombudet skal ikke ha bindinger til enhetens ledelse som svekker dets uavhengighet.»

– At denne tydelige formuleringen er tatt vekk, er veldig uheldig. De legger nærmest opp til at ombudet skal være en HR-rådgiver for ledelsen! argumenterer professoren.

Det nye forslaget har likevel beholdt en referanse til uavhengighet: «Vitenskapsombudet skal være en uavhengig instans», heter det her.

Reagerer på «sladreplikt»

Gundersen har heller ikke mye til overs for det han omtaler som «sladreplikt».

I UiO-ledelsens nye forslag, heter det at «I tilfeller hvor vitenskapsombudet blir kjent med alvorlige saker innenfor forskningsetikkens område skal vitenskapsombudet orientere lokal ledelse om saken.»

Til sammenligning heter det i 2016-mandatet at «ombudet kan orientere fakultetsledelsen ved det aktuelle fakultet om krevende saker dersom vitenskapsombudet fritas for taushetsplikten.»

– Dette er det mest alvorlige med forslaget, fordi det kan skremme folk fra å ta kontakt med ombudet, frykter professoren.

– Hensikten med ombudene var at de skulle være uavhengig av lederlinjene, som er en lojalitetslinje ovenfra og ned. Men nå ser det ut til at ombudene gjøres til en del av linjen. Man må huske at ledelsen har egne interesser i slike saker, for eksempel omdømmebygging. Linjeledelsen er dessuten ikke egnet til å vurdere forskningsetiske problemstillinger. Det er ikke på grunn av sine spesielle kvalifikasjoner for dette at de er utpekt, argumenterer Gundersen.

NTL med kommentar om uavhengighet

Vedlagt sakspapirene til møtet er et referat fra et møte mellom UiO og fagforeningene den 31. mai. Ifølge referatet stilte fagforeningen NTL spørsmål til at ombudet i stedet for å være en utlyst stilling, skal pekes ut av rektor. Fagforeningen mente dette kunne være egnet til å påvirke ombudets uavhengighet og lojalitet, og spurte hva arbeidsgiver tenkte rundt dette.

Ifølge referatet svarte UiOs representant at «stillingen har vært svært vanskelig å rekruttere til, og at enhetene som samarbeider om ombudet vil ha innsikt og kunnskaper om hvem som egner seg. Det må likevel legges opp til en prosess med intervjuer og kvalitetssikring sentralt.»

 


Fire forskjeller mellom vedtatt mandat og nytt forslag:

2016-mandat: «Hovedformålet med vitenskapsombudet er å gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål.»
2018-forslag: «Hovedformålet med vitenskapsombudet er å få til gode løsninger i forskningsetiske saker så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå i organisasjonen.»
 

2016-mandat:» Vitenskapsombudet kan orientere fakultetsledelsen ved det aktuelle fakultet om krevende saker dersom vitenskapsombudet fritas for taushetsplikten.»
2018-forslag: «I tilfeller hvor vitenskapsombudet blir kjent med alvorlige saker innenfor forskningsetikkens område skal vitenskapsombudet orientere lokal ledelse om saken.»
 

2016-mandat: «Vitenskapsombudet skal være uavhengig, og kan ikke være en del av ledelseslinjen ved universitetet. Vitenskapsombudet skal ikke ha bindinger til enhetens ledelse som svekker dets uavhengighet.»
2018-forslag: «Vitenskapsombudet skal være en uavhengig instans hvor hovedoppgaven er å opptre som megler i saker innenfor sitt område.»
 

2016-mandat: «Vitenskapsombudene vil bli ansatt på åremål i en stillingsprosent som samarbeidende fakultet avgjør i opptil 40 %. Åremålsperioden er på fem år og ordningen skal evalueres etter fem år.»
2018-forslag: «Den som skal fungere i rollen som vitenskapsombud må være fast ansatt ved UiO og utpekes av rektor for 3 år av gangen etter forslag fra koordinerende fakultet. Vedkommende kan frikjøpes for å være vitenskapsombud og fungeringsprosenten for vitenskapsombudene kan utgjøre opptil 100 %.»


Oversikten er ikke fullstendig.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. juni 2018 05:30 - Sist endra 14. juni 2018 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere