Forskere mangler etikkunnskap

Hvordan står det til med forskningsetikken blant norske forskere? Hva kan de om forskningsetikk, hva oppfattes som uakseptabel praksis i forskning, og hvor mange jukser?

I dag la forskere i RINO-prosjektet (Research Integrity in Norway) fram sine funn om forskningsetikk basert på svarene til 7300 forskere fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt.

–På enkelte områder er resultatene betryggende. Det er en knallhard avvisning på de groveste tilfellene av juks, det vi kaller FFP (forfalskning, fabrikkering og plagiering). Men det at så mange mangler kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og prinsipper for rettmessig forfatterskap er ikke like bra, sier leder for prosjektet, professor Matthias Kaiser fra Universitetet i Bergen (UiB).

Presentasjonen ble gjort på Helga Engs hus ved UiO.

1 av 45 kjenner til forfalskning

Bak RINO-prosjektet står UiB, Høgskulen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Det er stor enighet om at de alvorligste overtrampene som forfalskning, fabrikkering og plagiering er uakseptable, 97,3 prosent sier dette er svært problematisk. Jo mer alvorlig det forskningsetiske bruddet er, jo mindre vanlig er det at en enten har deltatt selv eller har observert kollegaer som har gjort det.

2,2 prosent kjenner til at kollegaer har fabrikkert materiale, like mange kjenner til at kollegaer har forfalsket data. 0,3 prosent sier de selv har forfalsket data i løpet av de siste tre årene.

– Med alle undersøkelser er det en viss usikkerhet. Det er jo sannsynlig at de som har et mer kynisk forhold til etikk ikke har svart på undersøkelsen. En kan ikke si at dette er den objektive tilstanden i norsk forskning men den gir et godt bilde, sier Kaiser.

Mangel på kunnskap – også om varsling

Men hva skal en gjøre dersom en oppdager uredelighet innen forskning, og vil rapportere om det? Her svarer bare 8 prosent at de har god kunnskap om rutiner, mens 40,5 prosent sier de ikke har kjennskap til hva de skal gjøre. Forskningsetisk sett handler redelighet om å opprettholde og etterleve god vitenskapelig praksis.

– Jeg ser på det som alvorlig at det er så lite kunnskap om rutiner for varsling, sa Agnes Landstad, daglig leder ved Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), under sitt innlegg.

Et annet funn som ble lagt merke til er at 60 prosent rapporterer de ikke har hatt kurs eller undervisning i forskningsetikk, eller kun én dags opplæring eller mindre.

– Dette er mer enn urovekkende, sa Berit Rokne, rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som kommenterte funnene.
– Hos oss er etikk ganske sentralt, vet de ikke at de blir opplært i det? Funnet tyder på at denne type undervisning må være mer synlig og godt dokumentert.

ExtraStiftelsen bekymret for subtile former for juks

Jan Ole Hesselberg, ledende fagsjef i ExtraStiftelsen som deler ut midler til forskning, sier at som finansierer av forskning er ExtraStiftelsen mindre bekymret for overlagt juks enn for de mer subtile og mye vanligere formene for uetisk forskningspraksis. 1 av 9 kjenner for eksempel til kolleger som har nektet eller utelatt forfatterskap til tross for vesentlig bidrag til arbeidet.

- Med tanke å alvorlige overtramp er funnene betryggende, men samtidig er det bekymringsfullt at det finnes en ikke ubetydelig andel forskere som mener det er greit å manipulere og dikte opp data.
Han mente undersøkelsen også skulle spurt om holdninger til endringer av metode underveis i et forskningsprosjekt. Slik praksis kan være problematisk og kan bidra til skjev og selektiv rapportering av resultater. Det er et problem ExtraStiftelsen ser på.

Burde vært et nasjonalt ansvar

Siste gang en lignende undersøkelse ble gjennomført var i 1997. Det synes forskerne bak undersøkelsen er alt for lenge, og RINO-prosjektet kom i gang i forbindelse med diskusjonene rundt den nye loven for forskningsetikk

- Det er 20 år siden det ble gjort en lignende undersøkelse om forskningsetikk i Norge. Dette burde egentlig være en oppgave som nasjonale institusjoner som Forskningsrådet, departementer og Universitets- og høgskolerådet sto bak, sier Kaiser.

Her er rapporten ETIKK OG INTEGRITET I FORSKNING - resultater fra en landsomfattende undersøkelse