Varsleradvokat med krass kritikk av Oslo universitetssykehus

Advokat Ingvild Opøien: – Dette er som om varslerne i Ap skulle sitte overfor Trond Giske som Aps partsrepresentant under håndteringen av #metoo-sakene!

KRITISK: – Sykehusets valg av partsrepresentant viser en mangel på respekt for varslerinstituttet, varsling og den enkelte varsler, hevder advokat Ingvild Opøien.

Foto: Ola Sæther

Den kvinnelige forskeren som i fjor gikk til varslersak mot Oslo universitetssykehus, tapte i Oslo tingrett. Mandag 5. mars starter ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett.

Denne gang stiller OUS med en partsrepresentant som vekker sterke reaksjoner hos forskerens advokat Ingvild Opøien.

Forsker med varslersak mot Oslo universitetssykehus

* 2017: En kvinnelig forsker (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for å ha blitt møtt med represalier etter varsling.
* OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser.
* Dommen påla kvinnen å betale sakskostnadene på 477 726 kroner.
* Retten delte seg i et flertall og et mindretall. Rettens mindretall, den ene av de to meddommerne, var av den oppfatning at ingen av partene hadde vunnet saken, og at hver part burde bære egne sakskostnader. Mindretallet mente også at forskeren har krav på erstatning for lønnstap i perioden 30. oktober 2016 til 1. mars 2017.
* 2018: Kvinnen anket dommen. Saken starter i lagmannsretten 5. mars.

Trekker #metoo-parallell   

Etter tvisteloven er det OUS’ styreleder, NTNU-rektor Gunnar Bovim som er sykehusets partsrepresentant i saken. Men denne funksjonen, inkludert fullmakt til å inngå forlik, kan delegeres til andre.

I tingretten var oppgaven delegert til forskningsleder på Nevroklinikken John-Anker Zwart. I lagmannsretten møter kvinnen i stedet sin tidligere hovedveileder, Einar Vik-Mo som representant for sykehuset. Vik-Mo spiller en sentral rolle i flere av gjengjeldelsene kvinnen hevder seg utsatt for. I tillegg er han nestleder under lederen som nekter for å ha mottatt kvinnens varsel.

Opøien er opprørt:

– Dette er som om varslerne i Ap skulle sitte overfor Trond Giske som Aps partsrepresentant under håndteringen av #metoo-sakene! hevder hun.

– En direkte stillingtaken i konflikten

I tingretten var Vik-Mo et av flere OUS-vitner, og vitnet da på egne vegne. Men hva gjør han denne gang? undrer Opøien:

– Vil Vik-Mo i sin partsforklaring for retten snakke på egne vegne, eller vil han snakke på OUS` vegne?

– Dersom OUS, ved styreleder, velger å benytte Vik-Mo som partsrepresentant, er det et klart uttrykk for sykehusets syn, og en direkte stillingtaking i konflikten. Det viser mangel på respekt for varslerinstituttet, varsling og den enkelte varsler, derav manglende evne til å forstå varslerens behov for å forholde seg til institusjonen og ikke til personer det er varslet mot, fortsetter advokaten.

Hun er bekymret ikke bare for sin egen klient, men også for den mulige signaleffekten overfor potensielle, framtidige varslere.

Kommenterer ikke en pågående rettssak

Verken styreleder Gunnar Bovim eller Einar Vik-Mo ønsker å uttale seg om valget av Vik-Mo som partsrepresentant, får Uniforum opplyst via sykehusets pressevakt.

– OUS kommenterer ikke pågående rettssak. Valg av partsrepresentant er et indre anliggende og i henhold til prosessens regler, uttaler pressevakten på vegne av institusjonen.


 Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og tingrettens flertall har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Tingrettens mindretall mente destruksjonen av cellekulturer var gjort i gjengjeldelseshensikt

Av Helene Lindqvist
Publisert 19. feb. 2018 05:00 - Sist endra 22. feb. 2018 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere