Svein Stølen: – Er det forskjell på å være Nord universitet og Universitetet i Oslo?

Dag Hessens nye bok Sannhet til salgs har den siste uka vært omtalt både i Klassekampen, Morgenbladet, Khrono og Uniforum. I dag tidlig var det rift om stolene på lanseringsdebatten i Nasjonalbiblioteket.

• Les mer: Dag Hessen: – Boka er ingen elendighetsbeskrivelse, tvert i mot

Hva skal og bør universitetene være? Biologiprofessoren Hessen konstaterte raskt at det ikke er noen fasit på det.

– Ytterpunktene er det humboldtske ideal og den spissformulerte «pølsefabrikken». Ingen av delene har eksistert, hevdet Hessen, men slo samtidig fast at vi i Norge i dag nok befinner oss nærmere Humboldt enn pølsefabrikken.

UiO i en særstilling?

Paneldeltaker og UiO-rektor Svein Stølen benyttet anledningen til å fremme tanken om at det kanskje er eller burde være forskjell på Universitetet i Oslo og de andre norske universitetene. UiO har i snart ti år betegnet seg selv som «et ledende europeisk universitet». Men trenger egentlig de andre norske universitetene å ha slike ambisjoner?

– Årlig fordeles totalt 35 milliarder kroner til sektoren. Men hva ønsker politikerne av de ulike institusjonene? Skal alle være på samme sted på skalaen mellom pølsefabrikk og Humboldt? Eller er det forskjell på å være Nord universitet og Universitetet i Oslo? spurte Stølen, og fortsatte:

• Ole Petter Ottersen: – Vi skal ikke gå på frierføtter noe sted

– Skal de samme insentivene gjelde for alle? Forventer man det samme av alle? Ønsker man virkelig at man bare skal dele ut pengene, og så er det opp til hvert enkelt universitet å lage seg den en profil? Kan man da frykte at man får mindre diversitet? For det tyder forskning fra situasjonen i England og Nederland på: At uten klare vyer om hva de ulike institusjonene skal være, så blir de ikke forskjellige.

Det var i alle fall ingen tvil om hva UiOs rektor mener om saken:

– Universitetet i Oslo ønsker å være et ledende, europeisk forskningsuniversitet. Vi ønsker å være langt på stigen mot det humboldtske, soleklart. Men for meg er det ikke åpenbart at alle norske universiteter må ha den samme type legning, poengterte Stølen.

– Ønsker ikke den slags signaler

Statsråden for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø ga ingen løfter til UiO-rektoren:

– Alle universiteter og høgskoler har som oppgave å levere god, forskningsbasert undervisning. Men det er klart at det er et ønske både politisk og i sektoren med noe oppgavedeling. Litt av utfordringen blir da at når det kommer til stykket, så har jo alle lyst til å drive med alt likevel, påpekte Nybø.

Hun konstaterte at det kan være vanskelig å finne den rette balansen mellom politisk styring og full autonomi:

– Vi politikere er opptatt av at det skal være autonomi i sektoren og at vi ikke skal styre for mye. Samtidig, dersom det er helt fritt fram i sektoren, så velger alle bare å holde på med det samme, hevdet hun.

– Så dette er en utfordring vi må jobbe med sammen. For jeg tror ikke dere ville likt det hvis vi plutselig ga beskjed fra politisk side om at nå får ikke UiO holde på med det, eller nå må UiB holde på med det, utfordret statsråden.

• Les også: Slik vil universitetene bli påvirket av å bli foretak

Stølen understreket at han ikke ønsker seg masse detaljerte beskjeder om stort og smått.

– Det er klart at vi ønsker oss ikke den slags signaler, men det å få lov til å si at UiO skal være et europeisk ledende forskningsuniversitet. Jeg tror at i et så lite land som Norge, så kommer vi ikke til å ha mange universiteter som kan hevde seg internasjonalt.  Så dere må faktisk gjøre noen valg: Vil dere har dette som en rettesnor for alle universitetene eller kanskje bare for ett eller to, sa han henvendt til Nybø.

– Jeg kan love deg at det er ting vi ikke ønsker å drive med. Men vi vil ikke ha ordre på spesialområder. Vi ønsker oss autonomi, det er det ingen tvil om, understreket rektoren.

– En konstruktiv debatt

Statsråden roste Hessen for debatten han har startet med den nye boka:

– Du går ikke i skyttergraven og skylder på alle andre. I stedet for å hevde at politikerne gjør feil, fordi de styrer for mye av midlene, så spør du om det er for mye styring av midlene. Og om enkeltforskere er bevisste hvordan de jobber. Det gjør at vi får en konstruktiv debatt der vi kan se framover, og faktisk ha en samtale om justeringene langs denne linja. Det tror jeg sektoren har godt av, sa hun.

Nybø argumenterte også for at alternativet til å ha politikere som er litt vel styringsglade, ikke nødvendigvis er masse penger som sektoren kan bruke slik de vil.

– Alternativet til det engasjementet som er blant politikerne, tror jeg ikke er mer penger, men mindre. Selv om vi av og til kan irritere oss over måten ting blir politisert på, er det viktig å huske på at det er bra at samfunnet bryr seg om forskning, påminnet hun.

Ordstyreren, forlagsredaktør i Res Publica Halvor Tretvoll, forsøkte å få statsråden til å være mer konkret i spørsmålet om universitetene burde flyttes den ene veien eller den andre, på skalaen mellom det humboldtske ideal og pølsefabrikk.

– Nå jobber vi med revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den er ikke lagt fram enda, så regjeringen har derfor ikke lagt fram alle virkemidlene sine enda. Men noen helt ny kurs, det blir det ikke, svarte Nybø.