Universitetsstyret gjorde samrøystes vedtak om klinikkdrifta på Psykologisk institutt

Eit samrøystes universitetsstyre klarte å koma fram til eit endeleg vedtak om vidare handsaming av situasjonen for klinikken på Psykologisk institutt.

ENDELEG AVGJERD: UiO-rektor Svein Stølen fekk til slutt  gjennom ei endeleg avgjerd om kva som skal gjerast med klinikkdrifta ved Psykologisk institutt.

Foto: Ola Sæther

Dette var det endelege vedtaket som blei gjort av eit samrøystes universitetsstyre i ettermiddag:

1. Universitetsstyret ser alvorleg på dei funna som er avdekte ved drifta av klinikken ved Psykologisk institutt.

2. Universitetsstyret tar den mellombelse stenginga av drifta av klinikken ved Psykologisk institutt til orientering.

3. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren i samråd med fakultetsleiiinga, instituttstyret, instituttleiinga, klinikkleiinga og  relevante styresmakter om å halda fram med arbeidet med å avdekkja omfanget av brot på relevant lovverk og handtera dei identifiserte avvika for å ta opp igjen studentpraksis og pasientbehandling så snart som mogleg.

4. Arbeidet for å finna fram til modellar for mogleg framtidig organisering som sikrar fagleg autonomi i utforminga av studentpraksis, blir ført vidare.

5. Framtidig organisering av undervisningsklinikkane er primært eit ansvar for ordinære fag.- og styringsorgan. Endeleg vedtak av modell vil gjerast av universitetsstyret etter ein prosess som sikrar involvering av studentar og tilsette sin medverknad. Dette inneber handsaming i styra ved Psykologisk institutt og Det samfunnsvitskaplege fakultetet.

6. Styret ber internrevisor om å gå gjennom rutinar for internkontroll knytt til klinikkdrift ved UiO.

Uniforum oppdaterer saka i løpet av kvelden.

 

 

 

 

 

Publisert 24. okt. 2017 17:57 - Sist endra 25. okt. 2017 00:23

Det er alltid godt å komme fram til «ei avgjerd». Da kan en på en måte legge saken bak seg, en sak som har blåst seg opp i mediene. Klinikksaken sier først og fremst noe om engstelsen som preger vår tid som avstedkommer ekstreme kontrollmekanismer i den hensikt å slukke branner, ikke minst i mediene.

Jeg ønsker her å peke på fenomenet «falske venner».  I den frie encyklopedi leser vi at det dreier som om ord på ulike språk, der de to ordene har tilnærmet lik ordlyd, men ikke samme betydning. Encyklopedien gir følgende eksempler fra det svenske glass (fra fransk glace), som må oversettes til is(krem) på norsk. Eksempler fra engelsk kan være trikk og trick ('triks, knep'), og eventually ('omsider'), som ikke skal oversettes med eventuelt ('mulig, alternativt').

Vel, når en juridisk internrevisjon kontrollerer en psykologisk klinikk, kan resultatet bli tungetale.  Vi ser at betydningen av begreper som har lik ordlyd; for eksempel ordet «innsikt» har helt ulik betydning hos psykologene og hos internrevisjonen.  Ordet «forståelse» er et annet slikt ord. Når juristen skal kartlegge psykologen, bør en kanskje følge i dennes spor for å lære han eller hun å kjenne, ellers kan en fort komme på feil spor. 

En biolog som følger spor etter en rev i naturen, kan også komme til en helt annen konklusjon når hun ser dyret og oppdager til sin store overraskelse at det ikke var en rev likevel, men en hund. Virkelig innsikt forutsetter at biologen kjenner og erfarer dyret hun følger sporene etter. Ofte kan det ta lang tid før en kommer til en konklusjon, spesielt når en er på høyfjellet.

Mvh. Lektor Heidi Thorp Stakset, Trondheim

heist@webid.uio.no - 24. okt. 2017 20:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere