Ny UB-direktør: – Bibliotekene må bidra til et faktabasert offentlig ordskifte

– Det er viktig å være bevisst at vi er en del av UiO, og sørge for at arbeidet vårt er i tråd med satsingene til universitetet, sier Hanne Graver Møvig. Den nytilsatte direktøren for Universitetsbiblioteket foretar i disse dager det hun omtaler som en liten turné, der hun besøker biblioteksavdelingene for å treffe de ansatte og få ideer og innspill når veien videre skal kartlegges. Men det er altså ikke bare de ulike filialene Møvig vil ha tett dialog med.

– UB må utvikle støttetjenester i tråd med UiOs visjoner, og vi er nødt til å være til stede og bidra på arenaene der faglig diskusjon foregår.

Revitalisering av læringsmiljøet

Ifølge Møvig er det viktig for biblioteket å følge med på hva som skjer på utdannings- og forskningsfronten, ikke bare ved UiO, men også på nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Biblioteket er i seg selv en stor aktør som leverer kurs og undervisning, så vi må være blant dem som løfter diskusjonene på utdanningsfeltet videre. Vi må følge med på hvilke muligheter som ligger i ny teknologi, og hva det betyr for samarbeid og måten vi leverer aktive undervisningsformer på.

I den kommende tiden skal Universitetsbiblioteket også bidra til utformingen av læringsmiljøet i det nye Livsvitenskapsbygget, som etter planen skal åpnes i Gaustadbekkdalen i 2023. Nettopp læringsmiljø er blant satsingene biblioteket vil arbeide med fremover.

– Biblioteket skal også fungere som et «være-sted» for brukerne. Både på HumSam- og Realfagsbiblioteket er læringsmiljøet revitalisert, og det er store planer for ombygging av Juridisk bibliotek. Vi legger også til rette for den forskningsintensive virksomheten innen medisin både ved UiO og i kraft av å være bibliotek for Oslo Universitetssykehus. Realfagsbiblioteket har vært en sentral aktør som formidlingsarena i årevis, det er en viktig faktor for å bringe studenter nærmere forskningen, sier Møvig.

Formidling av fakta og forskning

Rollen som formidler er, ifølge den ferske bibliotekdirektøren, blant satsingene som er spesielt aktuelle for UB i dag. Når begrep som «fake news» og «bad science» stadig dukker opp i det offentlige ordskiftet, mener Møvig det er spesielt viktig for biblioteket å være bevisst sitt samfunnsoppdrag som pådriver for tilgang og tilgjengeliggjøring av forskning og fakta.

– Det er et sentralt mandat UB har, og kompetansen vi besitter har stor betydning for den offentlige debatten, sier hun.

– I dag er informasjon lettere tilgjengelig enn noen gang, med fremveksten av blogger og sosiale medier der veldig mange ulike aktører er på arenaen. Derfor må bibliotekene, ikke bare ved universitetene, men også globalt, bruke sin rolle til å bidra til at det offentlige ordskiftet er faktabasert og lener seg på forskning. Det handler om bibliotekets kjernerolle, som helt siden opplysningstiden har vært å bidra til at alle skal få tilgang til kunnskapen.

Åpen tilgang

Ettersom regjeringen nylig har fastsatt de nye retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, og med dem har besluttet at all offentlig finansiert forskning skal tilgjengeliggjøres for alle, er dét noe som vil påvirke Universitetsbiblioteket i årene som kommer.

– Jeg er veldig interessert i å følge dette feltet, og spent på hva det i praksis betyr for hvordan vi jobber ved universitetsbibliotekene. Det å tilgjengeliggjøre og åpne forskningen for flere enn bare de som allerede er i forskningsmiljøet eller har mulighet til å betale for tilgang, er noe vi har jobbet med i flere år, sier Møvig.

– Det er klart teknologien gir nye muligheter i arbeidet med dette, men digitaliseringen har også begrenset oss med tanke på dokumentflyt og tilgang. Etter hvert som mer informasjon har blitt tilgjengelig digitalt, har ofte disse kanalene blitt stengt for allmennheten fordi de ligger bak betalingsmurer.

Mer digitalisering

Ifølge Møvig er diskusjonen rundt digitalisering ofte veldig polarisert. Selv tror hun det fortsatt er behov både for trykt og digital informasjon.

– De som er veldig fremoverlente har stort sett mulighet til å være heldigitale, selv om det ikke er alt som finnes digitalt foreløpig. Men det handler om preferanser, og det er mange som synes det er fint å ha mulighet til å bla i en bok etter å ha sett på skjermer store deler av dagen, sier hun.

– Når dét er sagt, er jo det meste av mediebudsjettet vårt knyttet opp til digitale ressurser, og mesteparten av våre samlinger er noe du ikke nødvendigvis ser når du kommer inn i biblioteket. Samtidig er enkelte fag mer boktunge enn andre, det handler om fagets egenart og tradisjoner.

– UB er som et lokomotiv

Møvig tror mye har forandret seg siden hun selv tilbragte en toårsperiode som Blindern-student tidlig på nittitallet.

– På den tiden satt vi mest på lesesalene og leste, og jeg var nok ikke så bevisst på systematikken i bibliotekene eller hvordan jeg kunne benytte kompetansen til de som jobbet der. I dag tilbyr UB kurs i informasjonskompetanse integrert i undervisningen, i samarbeid med fagmiljøene. Også bevisstheten rundt kildekritikk har blitt bedre, og vi har som prosjekt etablert et akademisk skrivesenter som blant annet tilbyr én-til-én-veiledning for studenter.

Etter å ha tilbrakt ti år ved Universitetet i Agder, både som bibliotekdirektør, leder for publikumstjenester og prosjektleder, synes Møvig det er spennende å ta fatt på oppgavene det medfører å lede en langt større organisasjon.

– Det er stor forskjell i ressurser, og selv om det i utgangspunktet er de samme utfordringene som møter biblioteket ved Universitetet i Agder, er det muligheter for å jobbe mer utviklingsrettet og spesialisert ved et såpass stort bibliotek som vi har ved UiO. Biblioteket her er et lokomotiv i kraft av sitt volum, kompetanse og historiske linjer, og har vært et foregangsbibliotek på mange områder. Dét er grunnen til at dette alltid har fremstått som en veldig attraktiv arbeidsplass for meg, sier Møvig, som tilbragte åtte måneder som leder for publikumstjenester ved UB i 2015.

– Jeg kjenner godt til deler av strukturen og klangen i diskusjonene fra den gang, og vet hvor vi har gått siden da og hvilke planer som av ulike årsaker ikke har blitt gjennomført ennå. For å være en god strateg tror jeg du må ha tilstrekkelig med dybdekompetanse, og kjenne din egen organisasjon godt.

Ifølge Møvig er det også nyttig for henne å ha utdannelse og erfaring fra biblioteksarbeid, og vite hvordan det er å jobbe blant hyllene med katalogisering og utlån.

– Samtidig er det godt å vite at det jobber mange dyktige mennesker her, og selv om jeg gjerne skulle vært oppdatert på alt det faglige til enhver tid, er ikke dét min oppgave. Da er det fint å være trygg på at det ivaretas av kollegene i de ulike avdelingene. Universitetsbiblioteket ved UiO skal gå foran og være en institusjon fagmiljøer og andre biblioteker opplever som en attraktiv samarbeidspartner. Det er noe vi kommer til å fortsette å jobbe med i årene som kommer.