Vitenskap under Trump: - Vi lever i et farlig polarisert samfunn

New York: - Situasjonen vi er i, er ekstremt farlig. Vår sivilisasjon er truet, sier presidenten ved University of Pennsylvania, Amy Gutmann.

TOPPMØTE: Dean Baquet er sjefredaktør for New York Times mens Amy Gutmann er president ved University of Pennsylvania.

Foto: Tore Oksholen/Universitetsavisa

USA er i dag et hyperpolarisert samfunn hvor tilliten er kraftig redusert. Folk lever i ideologiske mediebobler hvor man helst vil unngå å bli motsagt. Sosiale medier har skaffet til

Higher Ed Leaders Forum:

The New York Times arrangerer jevnlig konferanser hvor man fokuserer på ulike samfunnstema. Denne gangen handler konferansen om: "the most pressing and challenging leadership issues on campus".

"Higher Ed Leader Forum" samler 300 universitetsledere til å diskutere, sammen med NYTs ledende redaktører og noen politikere, hvordan man møter en situasjon med økende politisk polarisering og mistillit mot universiteter innenlands. De tar også opp problemer knyttet til ytringsfrihet på amerikanske campuser, i tillegg til økende økonomisk ustabilitet globalt, med særlig fokus på klima og migrasjon.

Årets arrangement med foredrag finenr du her.

veie et forum for overdrivelse og for løgner. Men sosiale medier skapte ikke problemet, det var der til å begynne med. Det er ikke nok å snakke om falske nyheter. Man må gå til roten av problemet.

Dette var noe av det de var enige om, sjefredaktør i New York Times, Dean Baquet og president ved University of Pennsylvania, Amy Gutmann under onsdagens holmgang om "Education in the Post-Truth Era,"  skriver Universitetsavisa. Også om at journalister og forskere har et felles prosjekt: Man leter etter, og avdekker, sannhet.

Fake news og fake science

Når uønsket kunnskap avvises som ”falsk”, har begge profesjoner et problem. Begrepene ”fake news” og ”fake science” har oppstått av samme årsak, sier Baquet og Gutmann: Et samfunn hvor svært mange gjør hva man kan for ikke å få sine holdninger konfrontert med noen som mener noe annet.

Under en todagers konferanse denne uka møtes ledende redaktører i NYT, toppledere ved amerikanske universiteter, samt en del toppolitikere, for å diskutere hva man gjør med den innenrikspolitiske situasjonen som har oppstått – og globale utfordringer med klima, migrasjon og voksende økonomiske motsetninger i sentrum.

- Ekstremt alvorlig

Hvor mye er dette et reelt problem, i hvilken grad er det snakk om ren panikk, som på et tidspunkt vil gå over, ville ordstyreren vite.

Gutmann svarte slik: - Situasjonen er ekstremt alvorlig. Trenden, om den får utvikle seg, truer den demokratiske veven. Dette er ingen overdrivelse. Om vi ikke svarer, kan selve fundamentet for vår sivilisasjon være truet.

Baquet svarte litt mer dempet, men også han ser alvorlig på situasjonen. – Vi fikk en ny situasjon med sosiale medier, som bidrar til overdrivelse og spredning av løgner. Men ja, situasjonen er ekstremt alvorlig.

 

Sosiale medier kan også bekjempe løgn

Men sosiale medier har også potensiale i seg til å bekjempe løgn, poengterte Gutmann.

- En artikkel publisert i Lancet har tatt flere liv enn vi vet om. Den koplet en vaksine til autisme. Artikkelen ble ikke trukket tilbake før i 2010, og har forårsaket så mye skade. Med facebook og twitter anvendt av faktasjekkere kunne disse falske funnene vært tilbakevist i løpet av kort tid. Det gjelder å tenke nytt.

I ”gamle dager” – før sosiale medier – ignorerte man simpelthen historier som ikke var sanne, artikler hvor det var gjort elendig håndverk, framholdt NYTs sjefredaktør. – I dag kjenner vi at vi må ta den opp og slå den ned umiddelbart, for å forsøke å hindre at den sprer seg.

Baquet viste gjentatte ganger til Fox News og de skadevirkninger nyhetskanalen etter hans mening har forårsaket. – Fox har gjort noe med medias troverdighet. De løfter fram slike dårlige historier og sprer dem aktivt.

Tror de på hva som helst?

I en tid hvor sannheter er relativisert: Hva skjer med studentenes holdninger? Er dagens amerikanske universitetsstudenter åpne for å tro på omtrent hva som helst, ville moderatoren vite.

- Relativisme er ikke nytt. Selv om våre studenter er åpne for mye i teorien, blir det noe annet når du møter slikt som klimafornektere, vaksinemotstandere og andre som kommer med rene løgner. Det er et utbredt problem at folk på høyre- og venstresida mistror hverandres medier, sa Gutmann, og la straks til:

- Vi må ikke forveksle dette med kritisk holdning til ny forskning. Det er en del av den vitenskapelige framgangen.

Lever i ideologiske bobler

Får studenter som har meninger flertallet ikke liker, komme til orde på campus, eller trykkes de ned fordi de er politisk ukorrekte?

University of Pennsylvanias øverste leder medga at det kan være en utfordring. – Vi har en ”open expression policy”. Vi har medarbeidere som er særlig trent i å møte nye studenter medbringende upopulære holdninger. Vi vil ønsker å strekke ut en hånd for å få inn studenter fra grupper i samfunnet som man ikke ser så mange av. Vi vil ha en bredde på campus.

- Noen ganger tenker jeg at dette ikke handler om sannhetskrise men om en krise i folks evne til å få sine meninger gjort til gjenstand for ærlig granskning. Folk på høyre og venstre side er ganske enkelt lukket mot hverandre, sa Baquet.

- Folk lever i sine respektive, ideologiske mediebobler, samtykket Gutman.

- Og de stoler ikke på andre i andre bobler. Denne samfunnsmessige tilliten har sunket drastisk bare i løpet av det siste tiåret. Ferske undersøkelser viser at åtti prosent av amerikanerne ikke kan enes om fakta med folk som befinner seg på den andre siden (av skillet mellom republikanere og demokrater, red. anm.), sa hun.

Den ukomfortable samtalen

Gutmann fortalte om et tiltak Pennsylvania University har dratt i gang for å motvirke denne bunkermentaliteten.

- Vi har startet noe vi kaller ubehagelige samtaler på campus, hvor vi inviterer forskere, ansatte og studenter til å møtes på tvers av ideologiske og andre skillelinjer, til samtaler hvor man er ute av komfortsonen.

Slike samtaler fant neppe sted i særlig grad tidligere, mente lederen for Pennsylvania University. Men fraværet er blitt langt mer følbart i dag, fordi:

- Vi lever i et hyperpolarisert samfunn. Det er et amerikansk, og et globalt, fenomen. Det handler om økonomisk segmentering i samfunnet, om økende ulikhet, om at folk stadig mer bor i boligområder med andre som er like en selv på alle måter, det handler om voksende ulikhet i utdanning.

Folk må ville vite

Men det rekker ikke å tilby folk korrekte fakta.

- Folk må ønske å få rett kunnskap, det innebærer at man må åpne opp for andre oppfatninger enn dem man har. Her har undervisere og journalister en formidabel oppgave, sa hun.

Baquet på sin side mente at det amerikanske samfunnet har vært hyperpolarisert i lang tid.

- Introduksjonen av sosiale medier har gitt denne polariseringen en kanal hvor den kan uttrykke seg.

Gutman: Også politikken selv er blitt hyperpolarisert, og øker på i disse dager. Også her bidrar sosiale medier gjennom sine algoritmer sok sikrer folks mulighet til bare å kommunisere med andre som mener det samme.

Falsk balanse

Sjefredaktøren og universitetslederen møtte hverandre på et annet punkt: Hvor skadelig troen på skinnbalanse i presentasjon av fakta er. Sant er sant, og å legge inn en falsk balanse for å framstå i et nøytralitetens lys tjener verken forskere eller journalister, formante Gutmann.

 

Baquet:- Jeg kan ikke fordra begrepet ”objektiv (unbiased) journalistikk". Det fins sannhetssøkende, ærlig, rettferdig journalistikk, det er det vi skal strebe etter.

 - Jeg tror mer på balansert undersøkelse. Om du går til verket med et åpent sinn, en holdning hvor du er forberedt på at det du tror du kommer til å finne faktisk ikke stemmer, så er det denne tilnærmingen som sikrer reell balanse. Falsk balanse er å legge inn et par avsnitt til slutt i en artikkel hvor du skriver noe a la ’og noen mener det som står ovenfor er bullshit’. Vi har sett altfor mye av den type falsk balanse, og det er bra om den forsvinner, sa sjefredaktøren.

«Er du en idiot som ikke fatter?»

Men NYT-redaktøren kom også med en innrømmelse: - Jeg tror vi har vært for lite flinke til å finne motstemmer når vi har skrevet om komplekse tema som for eksempel internasjonale handelsavtaler. Det er her jeg oppfatter at kritikken mot journalister som medlemmer av eliten kommer inn. Når vi skriver om Nafta, og intervjuer 10 nobelprisvinnere som alle sier at handel med Kina er bra for deg – er du en idiot som ikke fatter det? Jeg karikerer dekningen vår litt, men ikke mye. Selv om all ekspertise mener dette er bra for handelsbalansen, vil det være – ikke falsk balanse men balansert undersøkelse – å gå bredere ut og åpne opp for at det fins mennesker som kanskje ikke tjener på disse handelsavtalene.

Av Tore Oksholen/Universitetsavisa
Publisert 7. juni 2017 04:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere