Da Mat.Nat var kvinnefakultetet

Overraskende, med tanke på tidens kvinnerolle, men en vesentlig årsak var at dette var fag med laboratorieforskning, laboratorieundervisning og feltkurs som alle krevde mye arbeidskraft.

Elendig lønn

Dette var fine springbrettstillinger for unge forskere fordi de ga rom for egen forskning, men lønna var elendig. Det var nok medvirkende til at disse kvinnene fikk sitte i stillingene, ganske i fred. Fred og fordragelighet var ellers ingen selvfølge ved universitetet. Lite ressurser og få stillinger førte til mye konflikter rundt ansettelser. Her skal de tre aller første pionerene presenteres, alle biologer.

Ut i skogen, ut i verden?

Laboratorier og feltkurs forklarer kanskje hvorfor det var behov for stillingene, men ikke hvorfor kvinnene ønsket seg til disse røffe fagene. For mange betydde veien inn i universitetene også veien ut i verden. For eksempel ved ekspedisjoner i inn- og utland. Spesielt innen biologi og geologi ble det nødvendig å bytte ut hverdagsantrekket med praktiske klær som var egnet for ekskursjoner. Kanskje kan dette ha vært medvirkende for noen?

Sterkt artiumskull

Ragna Nielsens Latin- og realskole var den første skolen med fellesundervisning for gutter og jenter. I skolens aller første artiumskull hadde fra 1892 var både vår første kvinnelige professor Kristine Bonnevie, amanuensis ved botanisk laboratorium, Thekla Resvoll, og den kommende medisineren Alette Falch (gift Schreiner).

Zootomisk museum mellom medisin og zoologi

På midten av 1890-tallet var Bonnevie vikar som konservator ved universitetets zootomiske museum, og 1900 ble hun fast ansatt. Zootomisk museum var en samling preparerte dyreorganer som tilsvarer anatomisk samling. Det tilhørte opprinnelig Det medisinske fakultet. Samlingen ble flyttet fra medisin til biologi på 1870-tallet, men en medisiner fortsatte å ha ansvar for samlingen fram til Nansen overtok stillingen i 1888. Kristian Schreiner, som akkurat var ferdig med medisinstudiene, søkte også stillingen ved zootomisk museum – men Kristine Bonnevie fikk den. Samme år giftet han seg med Alette Falck.

Veivalg

Skolevenninnene Alette og Kristine viser oss to forskjellige vitenskapelige løpebaner. Alette Schreiner var forsker hele livet, men hun søkte aldri noen stilling. Mange så på det som svært usolidarisk å ta lønnet arbeid som en mann kunne få, siden mannen hadde forsørgeransvar.

Institusjonsbygger og miljøskaper

I 1912 ble Bonnevie ekstraordinær professor i biologi, i 1916 opprettet hun Universitetets institutt for arvelighetsforskning. Hun var da både bestyrer for Zoologisk laboratorium og for Institutt for arvelighetsforskning. Bonnevie var en miljøskaper, og hadde mange kvinnelige studenter. Amanuensene ved laboratoriet og instituttet var kvinner som hadde vært studentene og assistentene hennes. Ved laboratoriet var Gudrun Ruud (1882-1958) amanuensis fra 1916, og ved Institutt for Arvelighetsforskning Aslaug Sverdrup Sømme (1891-1955)

Mor på laboratoriet

Botanikeren Thekla Resvoll (1871-1948) giftet seg allerede i 1895, mens hun var student. Hun ble assistent ved Botanisk laboratorium i 1901. Året etter ble hun amanuensis, og i den stillingen ble hun til hun pensjonerte seg i 1936. Hun var den første kvinnen med en vitenskapelig stilling som fikk barn. Dag ble født allerede i 1905, og hun fikk beholde stillingen.

Vår første botaniske høyfjellsøkolog

I 1918 ble hun første kvinne med doktorgrad i botanikk med avhandlingen ”Om planter som passer til kort og kold sommer”. Resvoll har blitt kalt vår første botaniske høyfjellsøkolog. Hun utga en vinterflora som fortsatt er regnet som den grundigste vi har her i landet. Boken som ble mest lest var nok likevel en lærebok i biologi for gymnaset, som kom ut i 10 opplag fra 1902 til 1939.

Svampforsker på Zoologisk museum

På Zoologisk museum var Emily Arnesen (1867-1928) konservator fra 1905. Hun var spongiolog, og fra 1900 kom det tre faunistisk-systematiske arbeider om norske svamper fra hennes hånd. I 1903 tok hun doktorgraden i Zürich. Hun var en sentral person under overflyttingen til Tøyen. I en overgangsperiode var hun også konstituert bestyrer på Zoologisk museum. Arnesen var enslig, og tok initiativ til å få opprettet et felleskjøkken der 12 enslige kvinner i lønnet arbeid kunne bo for lav husleie og slippe unna de fleste husholdningsplikter.

Kvinneforeninger ved universitetet

De første kvinnene måtte også skape seg sine egne møteplasser ved universitetet. Studentersamfundet var åpent for kvinnene, men de fant seg ikke til rette der og skapte sine egne fora. Thekla Resvoll var første formann i Kvinnelige Studenters Klubb som ble stiftet i 1902. Klubben hadde foredrag og kameratslig samvær på programmet. Kvinnene skulle trenes i den akademiske debattformen uten å måtte være så hardcore som de var i Studentersamfundet.

Kvinnelige Studenters Sangforening ble opprettet i 1895, Kvindelige Studenters Skiklub i 1912. Studentenes skiklubb hadde forbud kvinnelige medlemmer.

Noen år senere skulle kjemiker Ellen Gleditsch, vår andre kvinnelige professor, engasjere seg i organisering av kvinnelige akademikere. Hun var med på å stifte Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920 og hadde lederverv både der og i en internasjonal organisasjon for kvinnelige akademikere, Fédération Internationale des Femmes Diplomées des Universités.

Hver sin historie

Etter disse aller første pionerene kom det til flere kvinner. De hadde hver sin historie, sine strategier, bakgrunn og byrder. Noen av dem var briljante forskere, og andre forsket lite etter at de begynte med undervisning og laboratoriearbeid. De var ved et universitet som gradvis var i stand til å ta seg bedre av dem, men noen enkel karriere hadde de ikke valgt.

Realfagsbiblioteket åpner 8. mars utstillingen Damer! 100 år med kvinner i realfagene ved UiO