Selve minoritetsstatusen er identitetsskapende

Tidligere har sosiologisk forskning vist at minoritetsungdom er transnasjonalt orientert. Ofte henter de deler av sin identitet fra opprinnelseslandet og egen kultur. Men i en bok under arbeid, som er ført i pennen av blant andre professor Mette Andersson ved Sosiologisk institutt, argumenterer forskerne for at minoritetsungdom har en refleksiv transnasjonalisering, skriver På Høyden.

– Vi mener vi i dataene våre finner en orientering mot refleksivitet til selve minoritetsstatusen. Selv om ungdommene kan være både født og oppvokst i Norge blir de ikke sett på som norske nok. Det kan være en motor for å se mer utover, finne tilhørighet andre steder, men ikke nødvendigvis i opprinnelseslandet, forteller Andersson.

Søker utover

Andersson understreker at de har sett på spesielle grupper med engasjerte minoritetsungdommer, og derfor ikke prøver å si at det samme gjelder minoritetsungdom generelt.

Forskerne har sett på unge muslimer, hvor religionen er det engasjerende. De har sett på aktivister, hvor for eksempel Obiora-saken og Ali Farah-saken har vært utløsende for engasjement. De har også sett på rap og hiphop som et uttrykk for et slags politisk engasjement, og på deltakelse i to diskusjonsforum generert av minoriteter på nettet.

– Når de opplever å ikke bli sett på som helt norske søker de utover, både i tid og rom, for å finne sin identitet. Søket etter fellesskap går gjerne etter interesse, for eksempel religion eller antirasisme. Men også det å være en minoritet er identitetsskapende, sier Andersson.

Hva er politisk aktivitet?

Mange undersøkelser fastslår at minoritetsungdom er mindre politisk engasjert enn majoritetsungdom, men det kan ofte være et spørsmål om hvordan politisk engasjement kommer til uttrykk, og i hvilke kanaler engasjementet uttrykkes.

– Ungdom mener ofte politikk er lik organiserte politiske partier. Men på debattforumene islam.no og desi.no diskuteres både politikk, samfunnsdebatt og aktuelle tema av minoritetsungdom, forteller Andersson.

I tillegg er det «provokatører» i disse debattforumene, folk som gjerne prøver å skape splid og ta opp upopulære tema.

– Selv om provokatørene er skarpe får de ordentlige svar. Mye av debatten om minoriteter og integrering, som vi etterlyser i det offentlige rom, ser vi i disse debattforumene, mener Andersson.

Ferdig manus til boken skal leveres 1. desember, men før den tid skal Andersson presentere deler av stoffet på konferansen som feirer IMER Bergens 15-årsjubileum 9.–11. november.