Sender anken i morgen

– Lagmannsretten har lurt seg unna vanskelige spørsmål, mener Arnved Nedkvitne. I morgen sender han og advokat Vidar Strømme anken til Høyesterett.  

”Det fremstår som utilfredsstillende om ingen domstol skal foreta den rettstridsvurderingen som Nedkvitne mener er sakens sentrale tema, og som vil være avgjørende for avgrensningen av den akademiske frihet mot arbeidsrettslige normer.”, heter det i anken Arnved Nedkvitne og advokaten Vidar Strømme leverer i morgen.

Foto: Ola Sæther

Lagmannsretten har tolket avskjedsvedtaket feil, mener Arnved Nedkvitne og hans advokat Vidar Strømme.

Anken til Høyesterett er ferdig skrevet, og postlegges i morgen.

Lagmannsretten la til grunn for dommen at avskjeden av Nedkvitne hovedsakelig skyldtes at han ikke møtte til møter. Og altså ikke de påstått krenkende ytringene han har framsatt. Men dette strider både mot avskjedsvedtakene i fakultetsstyret ved HF og Universitetsstyret og mot tingrettens dom, argumenteres det i anken.

– Et knep

Altså har lagmannsretten ikke foretatt noen reell vurdering av Nedkvitnes ytringsfrihet, påpekes det, selv om retten på et helt generelt nivå likevel uttaler at ytringsfriheten må stå sterkt ved universitetene.

Nedkvitne selv mener lagmannsretten har lurt seg unna vanskelige spørsmål:

– Jeg ser på det som et knep for at de skulle slippe å forholde seg til ytringene mine. Jeg tror de ville unngå det fordi dette med akademisk frihet og ytringsfrihet er såpass vanskelig å sette seg inn i, spekulerer han overfor Uniforum.

– Utilfredsstillende

I anken heter det at ”Det fremstår som utilfredsstillende om ingen domstol skal foreta den rettstridsvurderingen som Nedkvitne mener er sakens sentrale tema, og som vil være avgjørende for avgrensningen av den akademiske frihet mot arbeidsrettslige normer.” 

Det poengteres også at ”Tingretten unnlot således å foreta en vurdering av Nedkvitnes ytringer, fordi retten mente de falt utenfor en beskyttelse på grunn av sin form. Lagmannsretten innså at ytringsfriheten også verner ytringers form, men tolker avskjedsvedtaket dit hen at det var begrunnet i manglende deltakelse i møter.”

Svekket tillit til dommer

Til pressen innrømmer Nedkvitne at han har svekket tillit til en av dommerne i saken, Iver Huitfeldt. Under rettssaken kom det fram at lagdommeren har flere svake bånd til tidligere instituttleder og Nedkvitne-”fiende” Helge Pharo. Som barn var de to i speideren sammen, og Pharo har også vært veileder på hovedfag for to av Huitfeldts døtre (1996 og 2006). Det siste er problematisk, mener Nedkvitne:

Nedkvitne-saken
* Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
* 16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter.
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok han saken videre til lagmannsretten i januar 2011, men tapte også der.
* I morgen sendes anken til Høyesterett. Fremdeles er det uklart hvem som støtter Nedkvitne økonomisk.

– Huitfeldt er neppe juridisk inhabil. Men den dominerende måten han opptrådte på i retten kombinert med at jeg ikke vet om han har diskutert forholdene på instituttet med døtrene, gjør at min tillit til ham er svekket. Opplysningen kom dessuten sent fram, vi ble ikke oppmerksomme på slektskapet før etter at forhandlingene var begynt, forklarer han.

Uklart hvem som betaler

Til nå er det Forskerforbundet som har dekket de økonomiske kostnadene med rettssakene. Om de også vil støtte saken for Høyesterett er fremdeles uklart.

– Jeg har levert en søknad om støtte til Forskerforbundets hovedstyre, som skal ha møte neste uke. Foran anken til lagmannsretten uttalte de at saken min har prinsipiell interesse, så jeg regner med at de fremdeles vil mene dette, sier Nedkvitne.

Blir anken godtatt, vil den sannsynligvis komme opp før jul i år.


 

Emneord: Personalbehandling/politikk, Arbeidsmiljø, Universitetshistorie, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 4. apr. 2011 11:15 - Sist endret 4. apr. 2011 16:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere