Ankesaken er igang

Det var trangt om plassene da Arnved Nedkvitnes ankesak for langmannsretten startet tirsdag. Ifølge hans advokat Vidar Strømme var det meste galt med tingrettens dom. 

IKKE PLASS TIL ALLE: Mellom 30 og 40 tilhørere møtte opp for å følge den første dagen av Arnved Nedkvitnes ankesak mot UiO. Etter lunsjpausen måtte noen få tilhørere snu i døra av hensyn til brannsikkerheten.    

Foto: Ola Sæther

Det er snart ett år siden den avskjedigede historieprofessoren Arnved Nedkvitne tapte etter å ha gått til sak mot UiO for å få jobben tilbake.

I etterkant av tapet i tingretten har dommen derfra vært kritisert fra flere hold. Jusprofessor ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt argumenterte i Uniforum for at saken burde avklares av Høyesterett. Ifølge Bernt hadde tingretten ikke tatt innover seg de helt spesielle forholdene som knytter seg til universitetskulturen, og karakteren av ansettelsesforholdet i vitenskapelige stillinger.

Tirsdag møtte i overkant av 30 tilhørere opp for å følge Nedkvitnes ankesak i Borgarting lagmannsrett. Saken går for åpne dører i seks dager mellom 18.–26. januar, med fri mandag.

– Instituttledelsens versjon

Størstedelen av dagen gikk med til innledningsforedraget til Nedkvitnes nye advokat, Vidar Strømme. Han var svært lite fornøyd med tingrettens dom:

– Dette er en sak der mye må vurderes på ny. Tingretten har lagt til grunn en svært snever ramme for hva som er relevant i saken, konkluderte advokaten.

Han mente tingretten i for stor grad hadde godtatt instituttledelsen og universitetets versjon av saken. Mens ulike brev og irettesettelser var blitt vektlagt i dommen, ble ledelsens dårlige behandling av Nedkvitne utelatt. Blant hendelsene dommen ikke forholdt seg til, var et allmøte der Nedkvitne ble omtalt svært lite fordelaktig.

– Vi håper denne retten kan vurdere saken fra en større avstand, bemerket Strømme.  

Han var også kritisk til at tingretten ikke foretok noen prøvelse av universitetets skjønnsutøvelse. Altså om Nedkvitne burde vært oppsagt. Det bør gjøres denne gangen, konstaterte advokaten, som mente presentasjonen av avskjedssaken som i sin tid ble framlagt for Universitetsstyret ved UiO hadde vært mangelfull.

Krenkende?

Ytterligere en innvending mot tingrettsdommen var at den ikke gjorde noen tolkning eller vurdering av sammenhengen Nedkvitnes ytringer ble uttalt i.

Nedkvitne-saken

Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
*16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter. 
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tar han saken videre til lagmannsretten i januar 2011.

– Retten mener Nedkvitnes beskyldninger har vært krenkende. Jeg mener hans brev har vært berettiget, sa Strømme, og spurte om det kanskje har vært slik at Nedkvitnes brev har vært lest på verst mulig måte.

Dommen vurderte heller ikke utsagnenes berettigelse ut fra prinsipper om ytringsfrihet eller universitetets egenart:

– Tingretten påsto at saken ikke reiser slike grensespørsmål, siden tvisten gjelder hans ytringsform. Jeg mener det er feil jus, slo Strømme fast.

– I alle tilfeller er ytringens form også vernet, poengterte han videre. Det framgår av Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 10, om avskjed basert på ytringer, som er en viktig del av Nedkvitnes anke. EMK sier at en slik oppsigelse må begrunnes med at det er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Strømme advarte også mot sakens potensielle ”chilling effect” i et langsiktig perspektiv:

– Kan reaksjonen mot Nedkvitne føre til at universitetsansatte vil avstå fra kontroversielle ytringer i framtiden?

– Har ikke prinsipiell interesse

UiOs advokat Elisabeth Stenwig erklærte at Staten er fornøyd med tingrettens dom, og mener den er riktig.

Hun avviste samtidig at saken har prinsipiell interesse, slik mange har ment:

– Vi vil ikke bestride at Nedkvitne har ytringsfrihet og at ytringsfriheten er beskyttet av EMK artikkel 10. Og heller ikke at ytringsfriheten skal være sterk for universitetsprofessorer. Universitetet er også enig i at vi må hegne om den akademiske frihet. Men denne saken er ikke egnet til å illustrere akademisk frihet eller ytringsfrihet i akademia. Det den handler om er mangel på respekt, poengterte UiO-advokaten.

Hun var ikke nådig i sin karakteristikk av Nedkvitne:

– Saken gjelder en professor som ikke har evne eller vilje til å innordne seg normer for kollegial adferd. Han synes uimottakelig for kritikk, og viser en enestående mangel på respekt for folk i lederfunksjoner. Hans evne til refleksjon og samarbeid ligger også under det nivået en må forvente av en professor.

Alt dette har skadet universitetets interesser, konstaterte Stenwig:

– Universitetet har et problem når sensorer utenfra ber om å slippe å delta i komiteer med Nedkvitne. I debatten etter tingrettens dom ble ordet ”krenkelsestyranni” brukt. Men det er lett å være kjekk på andres vegne. Universitetets konklusjon har vært at Nedkvitnes utspill har gått lenger enn det hans kolleger skal tåle.

 


 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø, Personalbehandling/politikk, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 18. jan. 2011 21:45 - Sist endret 20. jan. 2011 12:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere