150 000 søkere til 65 000 studieplasser

Samordna opptak la i dag fram tall som viste et rekordhøyt antall søkere til høyere utdanning. – Det handler ikke bare om større kull og flere mennesker, det viser en større interesse for høyere utdanning, sier statsråd Sigrun Aasland. 

forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

SE PÅ MARKEDET: – Utdanning er den beste veien inn til jobb, men vi må sørge for bedre samsvar mellom den utdanningen vi tilbyr og kompetansebehovene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Antall søkere til statlige universiteter og høyskoler i år er 150 856. Det er 8000 flere enn i fjor. Det viser tallene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse la fram i dag. Direktør Sveinung Skule presenterte tallene fra samordna opptak på en pressekonferanse i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo. 

UiO topper listen over førstevalg.

Les mer om søkningen til UiO her. 

Økning til pedagogiske fag og psykologi

De fleste utdanningsområder har vekst, men størst vekst i prosent har området pedagogiske fag. Det gjelder ikke lærerutdanninger, men andre pedagogiske fag, som spesialpedagogikk.

Økningen i samfunnsfag forklarer Skule med nye profesjonsstudier i psykologi på Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. To områder går noe ned, det er informasjonsteknologi og estetiske fag. Sykepleie hadde en stor oppgang i fjor, Sveinung Skule knyttet det til at man endret karakterkravene. I år er det en nedgang på 6,5 prosent i antall søkere. Lektorutdanning har en økning på ti prosent, mens grunnskolelærer gikk ned med 2,2 prosent.

Skule understreket at tallene i dag er søkertall. Hvorvidt studentene er kvalifisert, blir klart i juli når søkerne får vite om de får plass, og hvorvidt de faktisk møter opp til studiet, vil bli klart i august når semesteret begynner.

Skule påpekte også at økningen i antall søkere kan skyldes flere faktorer. Det er flere 19-21-åringer i år enn i fjor, men det er også nye tilbud, som for eksempel dentale materialer, design og prosessteknikk på UiO, som kan forklare en del av økningen. Den fordeler seg jevnt på institusjoner, regioner og aldersgrupper. Gjennomsnittsalderen for søkere til heltidsstudier er 24,6 år.

Flere søkere til færre plasser

Antall studieplasser har ikke økt like mye som antall søkere. 150 000 har søkt på 65 000 studieplasser. Eksempelvis er det 36 000 søkere til 12 000 studieplasser i helsefag, over hele landet. 4000 personer har søkt medisinutdanning, som tilbyr 900 studieplasser. For UiO tilsvarer det seks søkere per plass.

Store kull forklarer ikke økningen av søkere til høyere utdanning, mener Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister.

– 2007 var et ganske stort kull, de er 19 år i dag. Men det forklarer ikke hele økningen. Det er flere som kombinerer arbeid og utdanning, og det er ønsket og gledelig.

– Vi er også flere mennesker i landet?

– Ja, men det er heller ikke forklaringen. Vi ser et tegn, tror jeg, på kunnskapstørst og forståelse for kompetanse, sier Aasland til Uniforum. 

Statistikk fra Samordna opptak

Søker- og opptakstall fra Samordna opptak inkluderer fagskoler, universiteter og høyskoler. De samordnede opptakene tar med grunnstudier ved universiteter og høyskoler, alle offentlige fagskoler og noen private fagskoler. 

Private høyskoler som BI og Høyskolen Kristiania telles ikke med her. 

Hele rapporten ligger her. 

Ikke alle får jobb

Tidligere i år ble det lagt fram en undersøkelse av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som viste at nyutdannede med mastergrad har en vanskeligere inngang til arbeidsmarkedet enn før.  Statsråden vil likevel oppfordre alle til å ta utdanning.

– Dette er en viktig utvikling vi skal følge med på. Og det er viktig å få med at utdanning er den beste veien inn til jobb. De som har utdanning, har mye større sjanse for å få en stabil, trygg og interessant jobb. Den undersøkelsen pekte på tall seks måneder etter avsluttet utdanning. Det vil løse seg for de aller fleste, sier Aasland.

– Men jeg tror det betyr at vi må tenke nytt om flere ting, når vi ser de tallene. Det ene er at vi må sørge for enda bedre samsvar mellom utdanningen vi tilbyr, og kompetansebehovene vi vet er der ute.

Det andre er, ifølge statsråden, en bedre bro over til arbeidslivet.

– Enkelte steder hvor man har vært gode til å tilby praksis og koble seg på arbeidslivet i utdanningene, er overgangen til jobb lettere.

Når det gjelder avstanden mellom antall studieplasser og søkere, er Aasland heller ikke bekymret, til tross for at gapet altså er 85 000.

– Det er ikke sånn at det kommer til å sitte 40 000 skuffede igjen. Det er alltid et stort overtall av søkere sammenlignet med plasser. Det kan handle om at man søker en utdanning, men skal egentlig inn i Forsvaret, eller til utlandet, eller gjøre noe annet. Det kan handle om at man søker på noe man kanskje har lyst til å studere, så ser man litt an. Dette er en foreløpig indikasjon, vi kan ikke sammenligne de 150 000 med de 60 000. Men det gir en indikasjon på økt interesse for utdanning, det er det viktigste.

Statsråden sier at mellom 5000 og 15 000 søkere er ikke kvalifisert. 

– De søker uten å ha de fagene man må ha, for eksempel. Det som er interessant med tallet 150 000 er at det viser en økende trend i etterspørsel etter utdanning, sier Aasland. 

 

Les mer i Uniforum:

Feiret 100 nye studieplasser i kvanteteknologi

Startar studium i språk og samfunn: – Tillit byggjer me gjennom språket

På UiO for å lære å ivareta flinke elever: – Dette handler ikke om elitesatsing

 

Emneord: Utdanning, Søkertall, studietilbud Av Cathrine Th. Brundell
Publisert 23. apr. 2026 15:45 - Sist endra 23. apr. 2026 15:53

Logg inn for å kommentere