Undersøkelsen antyder et mønster når det gjelder hvordan arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering blir fulgt opp i sektoren, ifølge rapporten.
– Rutiner for evaluering av LIM-tiltak synes å være mer etablert ved universiteter, mens rutiner for oppfølging muligens er mer etablerte blant institutter og høyskoler, sier nestleder i i FFA – Forskningsinstituttenes fellesarena og direktør for NTNU Samfunnsforskning i en pressemelding om undersøkelsen.
Ved universitetene er det også svært forskjellig i hvilken grad og hvordan likestillingsarbeidet blir evaluert.
Undersøkelsen er gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF). Kommiteen oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og skal bidra til økt kunnskap om hvordan kjønn, sosial og etnisk bakgrunn påvirker kritiske overganger i en forskerkarriere.
Krav om likestillingsplan
Alle forskningsinstitusjoner som søker støtte fra Forskningsrådet og Horisont Europa skal ha en plan for likestilling. I studien undersøkte NIFU 76 slike planer ved forskningsinstitusjoner, og de stilte spørsmål til personer som har jobbet med likestillingsarbeid ved forskningsinstitusjoner.
Forskerne definerte disse overordnede problemstillingene:
- Hvilke erfaringer har LIM-aktører ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter med iverksetting av tiltak for likestilling, inkludering og mangfold? (LIM-aktørene er de som har ansvar for likestillingsarbeidet ved forskningsinstitusjoner).
- Hvilke evalueringer og oppfølging av tiltak i LIM-handlingsplaner blir gjennomført ved institusjonene og i fagmiljøene?
- Hvilke erfaringer har LIM-aktører av hva som fremmer og hemmer implementering, oppfølging og evaluering av tiltak fra LIM-handlingsplanene?
For å undersøke disse spørsmålene har utrederne gjort 6 fokusgruppeintervjuer, en fritekstundersøkelse som 43 av 82 mottakere har besvart, samt en dokumentgjennomgang av LIM-handlingsplanene til 76 forskningsinstitusjoner.
Mangler rutiner
Dokumentanalysen viser at få av institusjonene beskriver i LIM-handlingsplanen hvordan tiltakene skal evalueres. I e-postundersøkelsen er det imidlertid 16 av 43 respondenter som svarer at institusjonene de representerer mangler rutiner for evaluering.
Et flertall på 27 respondenter opplyser altså at deres institusjoner har rutiner. Hva rutinene går ut på, varierer imidlertid betydelig.
Noen gjør først og fremst evaluering for å bidra til framdrift, mens andre legger vekt på at det er viktig å evaluere om tiltakene virker etter hensikten. Ifølge rapporten er det særlig noen av de større institusjonene som evaluerer virkningen av tiltakene.
Nesten alle respondentene fra universiteter svarte at de hadde noen rutiner, men omfanget av evalueringen varierte.
– I lys av EUs planer om å lage et rammeverk for å følge opp effektene av likestillingsarbeidet, er det interessant å høre LIM-aktørenes refleksjoner rundt evaluering, sier NIFU-forsker Brit Lynnebakke, som er en av forskerne bak rapporten.
Vanskelig å måle
Flere pekte på utfordringer ved å evaluere tiltakene.
«Mange tiltak er ikke lett målbare og er tidkrevende å evaluere godt», skriver en respondent ved et universitet.
«Noen tiltak har blitt forsøkt evaluert, men det har vist seg krevende. Å evaluere alle tiltakene er nok også svært ressurskrevende», skriver en annen universitetsrespondent.
Forskerne ved NIFU konkluderer med at en del av institusjonene sliter med å måle visse typer mangfold.
Særlig respondentene fra universitetene uttaler at evaluering av LIM-tiltak er svært ressurskrevende, men at målbare tiltak virker å være mindre tidkrevende.
«Dette kan være årsaken til at flere handlingsplaner viser til tall for "målbare" størrelser, slik som for eksempel kjønnsfordeling basert på statistisk tallgrunnlag, heller enn å vise til eksempelvis opplevelsen av kjønnsbalanse eller kjønnsidentitet ved organisasjonen», står det i rapporten.
Logg inn for å kommentere