Den første september starta Senter for norsk fagspråk i bruk opp på Universitetet i Oslo. Senterleiaren er Unn Røyneland som tidlegare var leiar for MultiLing – Senter for fleirspråklegheit.
Då Uniforum kjem på besøk i 4. etasje i Henrik Wergelands hus, er også nestleiar Toril Opsahl og senterkoordinator Frida Marie Gregersen på plass. Senteret ligg hos Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Det humanistiske fakultetet.
Ei fanesak for tidlegare statsråd
Målet til senteret er å auka kunnskapane om bruk av norsk som fagspråk i forsking, utdanning og forvaltning, går det fram av oppdraget dei har fått av regjeringa. Det var tidlegare forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel som hadde dette som ei fanesak, og som til slutt klarte å få regjeringa til å setja av 120 millionar kroner til dette arbeidet.
Nyhendet kom ut i februar i år. 80 millionar skulle gå til eit senter i Bergen, medan resten, 40 millionar kroner skulle brukast av Senter for norsk fagspråk i bruk ved UiO.
• Les også: Hun skal lede ett av to nye forskningssenter for norsk fagspråk
Med norske fagspråklege ord og uttrykk i alle delar av samfunnet, håpar Unn Røyneland og Toril Opsahl, som begge var mellom initiativtakarane til å få etablert eit slikt senter, å bidra til å styrkja demokrati, rettstryggleik og deltaking både i akademia og i samfunnet.
Prøver å inspirera studentar
Unn Røyneland og Toril Opsahl peikar på rapporten med forslag til nye språklege retningslinjer på UiO som blei lagt fram av eit utval leia av Helge Jordheim, som ei viktig inspirasjonskjelde, då dei søkte Forskingsrådet om støtte til eit senter.
– Det var morosamt å få ei tildeling på 120 millionar kroner. Og me synest det er heilt i orden at Senter for norsk fagspråk ved UiB (Fagspråksenteret) får 80 millionar, sidan dei skal ta eit hovudansvar for leksikografi og namnegransking, noko som også var ein del av utlysinga, fortel dei to.
Pengane dei har fått, skal brukast til etablering av både stipendiat- og postdoktorstillingar ved senteret, samtidig som dei skal finansiera forskingsaktivitetar, norskspråklege ph.d.-kurs, seminar og generell drift for alle dei andre på senteret.
Det humanistiske fakultetet har også øyremerka til saman tre stipendiat- og postdoktorstillingar finansierte av eige budsjett. Senteret har i alt lyst ut tre rekrutteringsstillingar og to masterstipend.
– No prøver me å inspirera studentar til å gripa fatt i dette området. Det er allereie nokre som er i gang med tematisk interessante oppgåver, fortel Røyneland og Opsahl.
Etter planen skal senteret først vera oppe og gå i fem år, før det vil vera mogleg å forlengja livslengda med tre år til.
Frida Marie Gregersen er ansvarleg for den daglege administrative drifta av senteret og skal mellom anna administrera samarbeidet senteret har med både OsloMet, Universitetet i Søraust-Noreg og Nasjonalbiblioteket. I tillegg skal senteret jobba tett saman med ulike fagmiljø på UiO. Og sist, men ikkje minst skal det samarbeida med det dobbelt så store tvillingsenteret ved Universitetet i Bergen.
– Det skal gå veldig bra, trur ho.
Eit større repertoar av norske ord
Det er innanfor dei store talegjenkjenningsmodellane dei ser det som ei stor oppgåve å få tilført eit endå større repertoar av norske ord og uttrykk innanfor ulike fag og disiplinar.
– Oppgåva vår blir å laga endå betre modellar for det. For norsk fagspråk er marginalt, og det er så mykje engelsk fagspråk og så lite på norsk at talegjenkjenningsmodellane blir for dårlege, fortel Røyneland.
Men alle ord og uttrykk må dei henta inn frå ein stad, og det har dei også funne ei løysing på.
– Me vil samarbeida med Nasjonalbiblioteket og Det juridiske fakultetet, seier Toril Opsahl.
Etter hennar meining har dei også mykje å henta på å jobba nært saman med lærarutdanninga på OsloMet.
– Den koplinga er viktig for å sjå på utvikling av fagspråk over tid. Det gjeld bruken både i læreverk, læreplanar og i ulike disiplinfag. Då vil me sjå på vektinga mellom engelsk og norsk terminologi, fortel Opsahl.
På blokka si har dei også sett opp idear til empiriske forskingsprosjekt som dei ynskjer å setja i gang.
– Me ynskjer å sjå på korleis fagspråk blir introdusert og tatt i bruk i både studie- og yrkespraksis i akademia, seier Røyneland.
Vil testa nivået på prestasjonsangsten
Alle tre er fullt klare over at innanfor nokre fag er det lite bruk av norsk og samtidig er det også lite faglitteratur på norsk. Nesten alle studentane som blir klekte ut på Universitetet i Oslo, skal ut i det norske samfunnet etterpå og jobba der.
– Det er situasjonen samtidig som me veit at det viktigaste arbeidsgjevarane etterspør frå sine tilsette, er gode norskkunnskapar, slår dei fast.
Senteret har også planar om å forska på universitetslærarar som har norsk som andre- eller tredjespråk.
– Etter tre år må dei kunne norsk så godt at dei skal kunna undervisa i det. Då har me planar om å testa nivået på prestasjonsangsten deira før dei skal halda den alle første førelesinga. Då vil me måla sveitte i hendene og andre faktorar på kroppen som kan seia oss noko om dette, fortel Opsahl.
Samarbeidspartnarar på HF- og Jussfakultetet
Både Unn Røyneland og Toril Opsahl ynskjer å trekkja fram professorane Dag Truslew Haug, Guro Nore Fløgstad og Sverre Stausland Johnsen som skal leia kvar sine satsingar på senteret.
Medan Haug skal leia arbeidet med å få norsk fagspråk inn i språkteknologien ved å forbetra talegjenkjenningsmodellane og klarspråksverktøy, skal Guro Nore Fløgstad arbeida med å utvikla norsk fagspråk som ein del av demokratiarbeidet. Arbeidet skal bidra til at alle får tilgang til kunnskap om viktige saker innanfor både forsking, utdanning og forvaltninga på eit forståeleg norsk fagspråk. Både NAV, justissektoren og høgare utdanning vil vera mellom dei samfunnstenestene det skal forskast på.
Sverre Stausland Johnsen skal leia eit prosjekt som ser på korleis haldningane dei vitskaplege tilsette har til norsk fagspråk påverkar studentane. Forskarane skal gjennomføra studiar av dei internasjonalt tilsette si språklæring, språkutvikling, språkbruk og språkhaldningar.
Av andre samarbeidspartnarar på UiO, peikar dei på førsteamanuensis i retorikk og klarspråk Hilde Reinertsen og førsteamanuensis John Christian Fløysvik Nordrum på Det juridiske fakultetet som har arbeidd med klart språk innanfor jussen.
Senter for digital utvikling på HF, Humit vil leia det språkteknologiske arbeidet. Det vil få assistanse frå IT-avdelinga som har gjort mange timar teksta opptak av universitetsførelesingar.
Den 4. desember skal Senter for fagspråk i bruk opnast offisielt i Domus Bibliotheca.
• Les meir om språkpolitikk i Uniforum:
Hun skal lede ett av to nye forskningssenter for norsk fagspråk
Styremedlemar ville leggja større vekt på norsk fagspråk på UiO
Slik blir trolig UiOs språkpolitikk
Fakultetene er kritiske til flere av forslagene fra UiOs språkkomité
– UiOs språkpolitikk handler også om integrering
Logg inn for å kommentere