– Det har gått veldig bra. Vi har oversikt over tilstanden på skipet gjennom målesystemer hvor vi ser på belastninger. Hvis vi ser endringer der, er det fare på ferde, men vi har hatt veldig lite faresignaler gjennom dagen, forteller konservetor ved Kulturhistorisk museum og prosjektleder David Hauer til Uniforum da skipet er vel på plass onsdag kveld.
Når et vikingskip på over 1000 år skal flyttes, er det imidlertid mye som kan gå galt hvis man ikke er tilstrekkelig forberedt.
Derfor er det gjort et svært omfattende arbeid før skipet ble flyttet, og prosessen med å få skipet på plass i nytt museum vil koste rundt 500 millioner kroner.
– Skipet er en kompleks struktur, og det tåler lite før skader oppstår. Selv små deformasjoner kan føre til store skader, men det har vi unngått i dag, forteller Hauer.
Overvåkes kontinuerlig
Museet og Statsbygg har brukt flere år på å forberede flyttingen.
– Riggen har stått på luftputer i to og et halvt år og tjent som sikringsrigg under byggefasen, forteller Hauer.
Gjennom hele byggeprosessen har belastningen på skipet blitt overvåket kontinuerlig.
– Vil skipet kunne holde hundrevis av år, hvis forholdene forblir slik de er i det nye museet?
– Det er vanskelig å si om det er hundrevis av år, men vi håper det er i like god stand om 100 år, sier Hauer.
Sprekker i skroget
Konservator Brynjar Sandvoll ved Kulturhistorisk museum forteller at forholdene skipet har vært utsatt for tidligere har ført til en del skader.
– Vi ser med 3D-scanning at skipet beveger seg gjennom året på grunn av klimapåvirkning. Det puster på et vis, og man får spenninger i treverket.
Vibrasjoner i grunnen har heller ikke vært gunstig, og det gamle støttesystemet har vist seg å være for spinkelt. På grunn av alle belastningene har skipet blant annet fått sprekker i skroget.
Dessuten bærer skipet, naturlig nok, preg av å ha vært nedgravd de foregående 1000 årene.
– Det har vært nedbrutt gjennom 1000 år i en gravhaug, og da skipet ble funnet var det knust i småbiter. Så har det blitt satt sammen igjen. Når du kombinerer gammelt og nytt trevirke, reagerer treverket ulikt på luftfuktighet og klima, og dette fører også til spenninger, forklarer Sandvoll.
Sto i fare for å kollapse
I 2012 konkluderte et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen, med at vikingskipene ikke kunne bli stående i det gamle Vikingskipshuset.
Utvalget så flere store problemer som på sikt kunne bidra til å ødelegge skipene. Luftfuktigheten varierte for mye, det var vibrasjoner i gulvet og støttesystemet rundt skipet ga ujevn vektbelastning.
Konklusjonen ble at dersom skipene hadde blitt stående i det gamle bygget, ville de til slutt kollapset.
I det nye museet blir skipene plassert på vibrasjonssikre og jordskjelvsikre fundamenter. De vil også få et nytt støttesystem som bremser den videre nedbrytingen, og fordi lokalene er større enn de gamle vil avstanden mellom skipene og publikum bli større. Lokalene vil også få et klima som er langt bedre for skipene.
Vikingtidsmuseet skriver på sin nettside at under optimale forhold kan skipene bevares i flere tusen år, og de påpeker at det er funnet treverk i Egypt som fortsatt er bevart etter flere tusen år.
– Et forskningsmuseum
Professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum Jan Bill påpeker at flyttingen av museet er svært viktig av flere grunner.
Det nye museet gir helt nye muligheter både for formidling og for forskning.
– Det gamle museet har jo opplevd et veldig publikumspress, og de siste årene har vi vært oppe i en halv million besøkende. Det har selvfølgelig ofte betydd at mange fikk en dårlig besøksopplevelse, sier Bill.
Nye laboratorier gir også nye muligheter.
– I underetasjen, under utstillingene, får vi nye laboratorier hvor vi både kan jobbe med vitenskapelige funn og vise fram hvordan vi jobber.
Verdens mest komplette vikingskip
Osebergskipet ble oppdaget i 1903 i Slagen utenfor Tønsberg.
Det var bonden Oskar Rom som kom over noe uventet da han gravde i en stor haug. Etter at det dukket opp et stykke tre med flotte utskjæringer, dro han til Oslo og oppsøkte professor i arkeologi og bestyrer for Oldsakssamlingen Gabriel Gustafsson.
Da Gustafsson fikk se trebiten, fattet han stor interesse. To dager senere gikk han igang med undersøkelser på gården Lille Oseberg. Han fant flere skipsdeler som var dekorert med vikingtidens ornamentikk, og det ble klart at gravhaugen måtte være en skipsgrav fra vikingtiden.
Året etter satte Gustafsson i gang med utgraving, og det dukket opp mye spektakulært.
Under jordmassene, knust i tusener av biter, lå blant annet flere sleder, utskårne dyrehoder, penger og mat i tillegg til skipet.
Bygget opp ved UiO
Til å ha ligget i jorda i mer enn 1000 år, er skipet og de andre gjenstandene som befant seg i gravhaugen, svært godt bevart.
Grunnen til det er at de lå nedgravd i blåleire, og blåleiren har vært så beskyttende at 31 kilo dun var intakt. Dunet ble lagt bort, og i 2009 ble det gjenfunnet i de samme skuffene og kassene hvor arkeologene la det over 100 år tidligere.
Logg inn for å kommentere