UiO har ikke planer om å bruke sluttavtaler for å nedbemanne

– UiO er ikke i en situasjon hvor det er aktuelt å vurdere sluttvederlag på grunn av nedbemanning nå, skriver universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen i en e-post til Uniforum. 

Samtidig gjør han det klart at sluttavtaler er et virkemiddel UiO har anledning til å bruke for å redusere bemanningen i helt spesielle situasjoner. 

– Sluttvederlag er et av virkemidlene i Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten, forklarer Benjaminsen, men han poengterer at det da må skje i samarbeid med de lokale arbeidstakerorganisasjonene.

Stillinger kan bli holdt ledige 

I en artikkel denne uken skriver Khrono at NTNU, VID vitenskapelige høgskole og Høgskolen i Østfold har brukt sluttpakker i nedbemanninger det siste året.  De 79 avtalene som er inngått, omfatter til sammen 65,65 årsverk. 

Ifølge Khrono er det første gang universiteter og høgskoler i Norge inngår sluttpakkeavtaler knyttet til nedbemanning. 

I e-posten til Uniforum opplyser Benjaminsen at ikke nødvendigvis alle stillinger ved UiO vil bli erstattet når folk slutter. 

– UiOs enheter jobber løpende med å tilpasse aktiviteten sin til budsjettet. Det kan medføre at noen stillinger holdes ledige ved at man ikke erstatter stillinger hvor noen slutter eller går av med pensjon, skriver Benjaminsen. 

UiO-ledelsen har tidligere varslet at det ligger an til trangere tider for UiO, i likhet med sektoren for øvrig. 

En av enhetene hvor det er lagt opp til en bemanningsreduksjon over tid, etter hvert som folk av ulike grunner slutter i jobbene sine, er Det odontologiske fakultet. I desember skrev Uniforum om at fakultetet planla å kutte 20 stillinger fram mot 2027 på denne måten. 

Økonomisk usikkerhet

I et notat som ble presentert for universitetsstyret i juni, skriver Benjaminsen dette om de økonomiske utsiktene:  

«UiO kan påregne svakere bevilgningsutvikling framover. Kunnskapsdepartementet forventer at virksomheten fortsetter å omstille virksomheten i tråd med gjeldende økonomiske rammer».

Videre påpeker Benjaminsen i notatet at man ser en nedgang både i nye prosjekter fra Forskningsrådet og i antallet søknader til slike prosjekter. 

«Det forventes at årene framover vil preges av økonomisk usikkerhet, og det vil være behov for å i enda større grad lykkes med å innhente midler fra konkurransearenaer på forskning og produsere studiepoeng», slår UiO-ledelsen fast i notatet.