Da Øby Johansen fikk telefon fra ledelsen ved UiO om at han får prisen, fikk han først litt bange anelser.
– Jeg tenkte, hva har jeg gjort nå? Det pleier aldri å være gode nyheter hvis noen ringer deg langt ovenfra i hierarkiet, sier han til Uniforum da vi møter ham på Det juridiske fakultet.
Han hadde nemlig sett på listen over nominerte, og så andre kandidater som han mente at klart utmerket seg.
Det er imidlertid ikke første gang noen mener Øby Johansen fortjener en pris, på grunn av hvordan han har arbeidet med undervisningen ved fakultetet. For to år siden ble han tildelt undervisningsprisen til Juridisk studentutvalg.
I begrunnelsen for tildelingen skriver juryen dette om Øby Johansen:
«Han har blant annet spredt kunnskap om og lagt til rette for bruk av digitale verktøy ved fakultetet. Innsatsen hans har også kommet andre deler av UiO til gode.
Johansen er ikke redd for å ta studentene med inn i forskningsfronten og eksponere dem for den usikkerheten som ligger der. Han forsøker å etablere en utforskende kultur der det er lov til å prøve, og iblant feile, mens studentene lærer underveis».
– En slags digital tsar
Da pandemien rammet og landet ble stengt ned, ble det Øby Johansen som fikk det store ansvaret for å få undervisningen på fakultetet over på nett umiddelbart.
– Jeg fikk rollen som en slags digital tsar ved Det juridiske fakultet, og vi var ganske tidlig ute. Inntrykket mitt var at resten av UiO bare hektet seg på en del av de tingene vi gjorde, fordi vi var tidlig ute, var heldige med valgene vi tok og traff greit.
Nedstengingen skjedde på en fredag, og Øby Johansen forteller at på mandag var man i gang med digital undervisning ved fakultetet.
– Vi lagde en sentral nettside i den løsningen som det gikk raskest å bygge en nettside i, nemlig Canvas. Den nettsiden ble mye brukt av andre fram til IT-avdelingen hadde fått laget sine egne ressurser.
Videre ble systemene forbedret og utviklet videre.
– Selvfølgelig holdt vi på med det i uker og måneder etter. Vi måtte for eksempel lage veiledning, finne ut av hvilken programvare vi skulle bruke og sette opp systemer for kolegaveildning.
Forbedrer det eksisterende
Øby Johansen ser ikke seg selv som den store reformatoren.
– Jeg er kanskje ikke den som tar de store fightene for radikale grep, men jeg er bedre til å gjøre forbedringer innenfor en eller annen ramme som jeg ikke orker å utfordre. Jeg er kanskje ikke alltid den som kommer med de gode ideene, men jeg er ikke så verst på å få ting til å bli noe bra og gjennomførbart som kan gå i daglig drift.
Han utdyper:
– Det er jo litt det som preget de koronagreiene, og det var også derfor jeg ba om å få diktatorisk makt.
Og det fikk du?
– Ja, ja. Altså, det var bare fordi det var noen måtte bestemme, og vi hadde så kort tid, og jeg var litt bekymret for at det ville komme folk som hadde litt for mange ideer og var litt for visjonære.
Samtidig erkjenner han at andre med et større anlegg for å være visjonære, har en like viktig rolle. For eksempel tok professor Malcolm Langford initiativ til prosedyreøvelsen som alle juss-studenter går igjennom, hvor studenter i folkerettsfaget øver på å prosedere saker. Da Langford hadde stått for opplegget en stund, tok Øby Johnsen over.
– Han er veldig god på initiativer. Daglig drift er kanskje mer min greie, sier Øby Johansen.
– Mer varierte opplegg
Øby Johansen påpeker at det som ble gjort under pandemien var å digitalisere oppleggene som var blitt holdt fysisk før. Utfordringen videre har vært å tenke nytt og lage opplegg som er tilpasset det digitale.
– Man kan lage veldig gode og kanskje bedre undervisningsopplegg enn en del av de fysiske oppleggene vi har i dag, hvis man designer det helt riktig. Men da må man tenke på en helt annen måte, poengterer han.
I et intervju på nettsiden til Det juridiske fakultet, forteller Øby Johansen om hvordan han har tatt i bruk metoden Flipped clasroom. For å få utbytte av undervisningen må studentene se videoer utviklet av Johansen i forkant, og statistikken han får viser at de aller fleste ser videoene.
– Studentene diskuterer og løser oppgaver med dem de sitter ved siden av. Så går jeg rundt i rommet for å lytte, og kan hjelpe til dersom noen står fast. Å lytte på diskusjonene gjør det mulig for meg å tilpasse undervisningen underveis: Hvor går det skeis i resonnementene? Hva diskuterer de som jeg ikke hadde tenkt på? Etterpå kan jeg ta opp noen av disse tingene i den felles gjennomgangen, beskriver Johansen i dette intervjuet.
Øby Johansen opplever at studentene i all hovedsak liker den måten å jobbe på.
Han påpeker at når man bruker det digitale, står man friere på mange måter enn hva som er mulig i et tradisjonelt opplegg med forelesninger.
– Du kan jo lage et mye mer variert opplegg som består av mange puslespillbiter.
Deler svar på spørsmål
Noe annet han har gjort med stort hell, er å la studentene stille spørsmål via Canvas og besvare dem der.
– Vi har hatt en tradisjon for å ha spørretimer mot slutten av semesteret, hvor studentene kan stille spørsmålene de har. Før hadde vi dem fysisk. Studentene kunne komme til kantina. Faglærerne satt på bord, og så kunne studentene sirkulere rundt for å få svar på spørsmål. Andre studentere kunne sitte og lytte.
Under pandemien ble det nødvendig å finne en ny løsning.
– Under Covid måtte vi gjøre det på en annen måte. Vi gjorde det digitalt via Zoom, i et møterom hvor folk kunne droppe inn og ut. Det viste seg at mange var interessert i å sitte og høre på.
Øby Johansen synes dette er et eksempel på hvordan visse typer undervisning kan fungere bedre digitalt enn fysisk.
– I jussen er det langt fra alle spørsmål jeg kan besvare på stående fot, men det vi skal lære folk, er hvordan de finner ut av ting. Her kunne jeg sitte og dele skjerm og vise hvordan jeg gikk fram helt konkret. Hvor begynner jeg å nøste? Hvordan finner jeg fram til de konkrete kildene? Hvordan kommer jeg fram til de sentrale poengene i kildene?
– De poengene kan jeg vise fram på en helt annen måte enn ved et kantinebord hvor jeg ikke har kildene. Og hvis jeg gjør det på en laptop, er det jo bare to-tre personer som får sett dem.
Øby Johansen og andre ved hans fakultet har også god erfaring med å oppfordre studenter til å bruke diskusjonsforumet de har i Canvas.
I tillegg til at det gjør svarene tilgjengelige for alle, mener han det har vært positivt for kulturen ved fakultetet.
– Det har vært et mål å få til mer en delekultur. Det har vært veldig konkurransekultur og litt spisse albuer, og sånn er det sikkert også nå. Noen har kanskje hatt en følelse at hvis jeg hjelper en medstudent, er det bare et tap for meg. De skjønner ikke at den beste måten å lære på er å undervise andre.
Øby Johansen poengterer at han ikke vet om det har blitt noe mindre konkurransekultur, men at diskusjonsforumene har, har blitt brukt stadig mer.
– Minst mulig trøbbel og knot
Øby Johansen er opptatt av at løsningene som blir valgt, ikke må være vanskelige å ta i bruk.
– Det skal være minst mulig trøbbel og knot, konstaterer han.
Han er også opptatt av at løsninger og kunnskap som man har fra før, må bli gjort lett tilgjengelig for de som ikke selv har pedagogikk som fagfelt.
– Det opplever jeg litt at jeg savner noen ganger. At noen av de som kjenner til pedagogisk forskning, kan oversette litt noen av de innsiktene som er veldig sikre, og gjøre det til hyllevare som er lett å bruke i sin egen undervisning. Ikke forskningsfronten på pedagogikk, men det som veldig sikkert er lurt å gjøre.
– Er det noe universitetet burde jobbe mer med?
– Det har skjedd veldig mye over hele universitetet siden jeg begynte å undervise ved fakultetet i 2013. LINK har jo en sånn rolle. De har vært ganske visjonære, og jeg syns de har gjort mye av denne oversetterjobben.
LINK – Senter for læring og utdanning er UiOs tverrfaglige senter som støtter fagmiljøer med veiledning om pedagogiske perspektiver og teknologivalg i utvikling av undervisning.
– Vel fortjent
Selv om prisen deles ut i en seremoni tirsdag 2. september, ble det kunngjort i mai hvem som får prisene.
– Fakultetet gratulerer Stian Øby Johansen med en vel fortjent pris. Stian har et stort engasjement i undervisning som både studentene og kollegaene får nyte godt av. Vi er stolte av Stian!, sa daværende jussdekan og nåværende rektor Ragnhild Hennum i fakultetets artikkel om prisutdelingen.
Da han ble tildelt studentenes undervisningspris i 2023, trakk daværende leder for Juridisk studentutvalg Daniella Draumås fram flere forhold ved hans måte å undervise på som hun mener gjør at han fortjente prisen.
– Du gjør et viktig arbeid, og noe av det som vi som studenter ønsker å trekke fram, er det at du er en tydelig og god formidler. Du er i stand til å forklare vanskelige ting på enkle måter. Du bruker ulike metoder for å få fram budskapet du lærer bort og du tør å tenke nytt. Det setter vi veldig stor pris på, sa Draumås da.
Hvert år deler UiO ut priser for forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Prisvinnerne blir valgt av en jury, og før juryen gjør sin beslutning kan kandidater nomineres av blant annet fakulteter, museer og sentre ved UiO samt grupper av ansatte eller studenter.
Når vinnerne velges, skal det blant annet vektlegges at kandidatene har bidratt til formidling av forskningsbasert kunnskap og bidratt til nyskapning i undervisning, veiledning og vurdering.
Logg inn for å kommentere