I juni sa Geir Pollestad til VG at i 2040 bør ikke Oslo ha mer enn 700 000 innbyggere. I dag har hovedstaden så mye som 724 000 innbyggere ifølge SSB, og ifølge deres prognoser vil befolkningstallet være mer enn 800 000 i 2038.
Ett av grepene grepene han gikk inn for da, var å redusere antall studieplasser. I et nytt intervju med Aftenposten, utdyper Pollestad hvor kuttene skal tas.
– Det faglige miljøet blir ikke dårligere hvis du tar vekk noen tusen studieplasser ved breddeutdanningene og flytter dem til andre steder i landet, sa Pollestad til Aftenposten mandag.
På spørsmål fra Khrono, tallfester også Pollestad hvordan han mener staten bør gå fram når Oslos utdanningsinstitusjoner skal slankes.
Les også: Går i rette med Solbergs påstander om at studenter blir lurt
10-20 prosent færrre juss-studenter
Da Khrono spør hvilke plasser det er aktuelt å flagge ut av Oslo, peker Pollestad på faget han selv har studert.
– Om antall juss-studenter går ned med 10 eller 20 prosent, så er ikke det avgjørende for det faglige miljøet på Det juridiske fakultet i Oslo. Du har en grunnmasse i bunn der, svarer han.
Han mener det er et stort antall plasser som bør flyttes til andre landsdeler.
– Hvis vi hadde kommet opp i fem tusen, så hadde det vært en fantastisk godt utgangspunkt, svarer Pollestad på Khronos spørsmål om antall.
Samtidig understreker han at endringen må skje gradvis. Han påpeker også at det først må gjøres en vurdering av hvilke utdanningsinstitusjoner som kan «tynnes ut», og hvilke studieplaser som kan flyttes, uten at det faglige fundamentet blir rammet.
Les også: Erna Solberg vil ha mindre samfunnsvitenskap og humaniora: – Vi lurer en del ungdommer
– Inntekter er avhengig av studiepoeng
UiOs rektor Ragnhild Hennum avviser at antallet studieplasser kan kuttes dramatisk, slik Pollestad går inn for, uten at fagmiljøene blir svekket.
– Universitetet i Oslos inntekter er i stor grad avhengig av studiepoeng og studieplasser. Fagmiljøenes størrelse og robusthet er avhengig av inntekter. På sikt vil en svekkelse av inntektene føre til en svekkelse av fagmiljøet, skriver Hennum i en e-post til Uniforum.
Hun mener også at en svekkelse av UiO som breddeuniversitet vil ramme dem som skal studere, på en måte som er uheldig.
– Våre studenter kommer til UiO først og fremst på grunn av de sterke fagmiljøene. Det er synd hvis ikke studentene selv kan få velge å studere ved faglig sterke institusjoner som UiO, som har stor faglig bredde og høy kvalitet tett knyttet til sterke forskningsmiljøer, skriver hun.
Samtidig vil hun gjerne ha en diskusjon om de enkelte institusjonenes rolle.
– Vi mener det bør være en bedre arbeidsdeling om hvordan vi ivaretar småfag og sikrer bredde totalt sett i Norge, og imøteser den diskusjonen, skriver Hennum.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er også lite imponert over Pollestads utspill.
– Jeg synes det er en svært forenklet analyse fra Pollestad. Prioritering og arbeidsdeling er viktig, og blir nok viktigere fremover. Spissing og spesialisering er viktig, herunder bredde noen få steder. Sterke fagmiljøer utenfor Oslo, som vi heldigvis har, er også viktig, i tillegg til desentralisert og gjerne samlingsbasert utdanning i distriktene der folk bor spredt. Men vi legger ikke ned studieplasser fordi de er i Oslo, skriver Aasland.
Aasland gjør det klart at Ap ikke kommer til å være med og sette noe tak på hvor mange som kan bo i Oslo.
Logg inn for å kommentere