Det var november 2004, pauserommet på et sykehjem. De ansatte gledet seg til julebordet og diskuterte hva som virkelig utgjør den perfekte juletallerkenen. En av dem tøyset: «Dere polakker trenger ikke så mye; litt poteter og en kasse vodka kan være nok for julebordet.» Det var jeg som ble adressert på denne måten. Det har nå gått over 20 år, men denne samtalen har aldri blitt glemt, og den har satt dype spor i meg.
Poteter, vodka og negerlepper
Det er rimelig å anta at mye har endret seg i Norge i løpet av de siste 20 årene. Ingen tør kanskje å tøyse på denne måten lenger, og personer med innvandrerbakgrunn kan føle seg mer velkomne og inkludert nå. Det samme kan sies om studenter, spesielt de ved Norges beste universitet, UiO. Imidlertid er dette langt fra sannheten. Tjue år etter «poteter og vodka»-menyen fikk studenter ved UiO høre en foreleser uttale seg om noe de skulle lære, med en bemerkning som: «det lignet i formen sin på negerlepper». Man kan ikke akseptere slike uttalelser fra ansatte ved universitetet, uansett om de er professorer eller renholdsmedarbeidere. Som kandidat til universitetsstyret vil jeg kjempe for å forebygge og håndtere rasisme, diskriminering og trakassering.
Kongens tale
Jeg har ofte hørt at noen mennesker er mettet av temaer som likestilling, inkludering og mangfold (LIM). Norge er et fantastisk mangfoldig land, der 17 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn. I Oslo er antallet enda høyere; ifølge Oslo kommune har 33 % av innbyggerne sine røtter i andre land. Vi er blitt vant til at både ansatte og studenter kommer fra alle verdensdeler, i tillegg til bygder og grender i Norge. Som kong Harald sa i sin berømte tale under sensommerfesten i 2016: «Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. (…) Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. (…) Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
«Women» uønsket i USA
Mangfoldet er allerede til stede, men blir det ivaretatt tilstrekkelig? Dette kan kun ivaretas gjennom systematisk arbeid for likestilling, inkludering og mangfold. I løpet av de siste månedene har vi vært vitne til en skremmende utvikling i USA. Donald Trumps administrasjon kuttet finansiering til forskning relatert til blant annet LIM-tematikk. Føderale myndigheter i USA fikk klare instruksjoner om en rekke ord som ikke skal benyttes i deres dokumenter. Det dreier seg om uskyldige begreper som «abortion», «anti-racist», «gender» og til og med «women». En slik politikk kan medføre alvorlige konsekvenser for forskning, utdanning og helse – ikke minst for ytringsfriheten. For Harvard University førte dette til en stans i overføringen av 2 milliarder dollar. Harvard svarte med å saksøke Trump-administrasjonen. Eksemplet fra USA minner oss om at ingenting kan tas for gitt, og vi må fortsette å kjempe for likestilling, inkludering og mangfold.
Vi er ulike, og det er bra
Hvor dyktige er vi egentlig til å ivareta mangfold? I rekrutteringsprosesser har vi en tendens til å velge kandidater vi har kjemi med. Men hva betyr egentlig denne kjemien? Det betyr at vi i realiteten velger kandidater som er like oss. Det er veldig lett å glemme at 20 % av nordmenn har innvandrerbakgrunn. 20 % er pensjonerte, mens andre 20 % er under 19 år. 20 % av oss har nedsatt funksjonsevne. Og ikke minst er hver annen person en kvinne. Eller en mann, for den saks skyld. Disse faktorene representerer kun det synlige mangfoldet. Det er imidlertid ikke alltid lett å se sosioøkonomisk bakgrunn, religion, arbeidserfaring eller seksuell orientering.
Hvorfor er det så viktig å huske mangfoldet? Ikke bare fordi det er det rette å gjøre. Mangfold gir oss nye perspektiver, noe som er nødvendig for innovativ forskning. Uten mangfoldige perspektiver begrenser vi oss til de vi har kjemi med. For et universitet er det avgjørende at ansatte gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. En student med hijab bør kunne se at det er mulig å satse på en vitenskapelig karriere. Det blir mye lettere for henne hvis hun har en rollemodell blant sine forelesere. En student med ikke-heteronormativt kjønnsuttrykk vil føle seg akseptert hvis han skal møte en mannlig studiekonsulent som bruker neglelakk.
UiO – et mangfoldig universitet
Det medisinske fakultet har nylig arrangert et seminar om mangfold sett fra forskjellige perspektiver: forskning, undervisning samt ledelse og rekruttering. Vi må stadig bli påminnet om at vi er ulike, og at det i seg selv har verdi. Dette må tas med i betraktning når en stipendiatstilling lyses ut. Dette må også huskes når et arbeidsutvalg nedsettes. Det bør også huskes når representanter til universitetsstyret skal velges.
Universitetet i Oslo skal være et sted hvor alle føler seg velkomne og kan ytre seg fritt, med respekt for andre. Det skal være rom for meningsmangfold, slik at ingen blir diskriminert eller utelatt. LIM bør bli en del av kulturen blant ledere ved UiO, ikke bare et obligatorisk kurs i mangfoldsledelse. Universitetet må sette i verk gode tiltak for å oppnå kjønnsbalanse; med dette mener jeg ikke bare flere kvinner i professorstillinger, men også flere menn i administrasjonene, som er kvinnedominerte.
Velkommen til bords
Liz Fosslien og Mollie West Duffy, forfatterne av boken No Hard Feelings: The Secret Power of Embracing Emotions at Work, uttaler: «Diversity is having a seat at the table, inclusion is having a voice, and belonging is having that voice be heard.»
Som kandidat til universitetsstyret ønsker jeg å jobbe for et mangfoldig, inkluderende og likeverdig arbeidsmiljø. Et sted ved bordet, hvor hver stemme blir hørt. Et sted hvor alle kan føle seg hjemme. Til og med tilhengere av Donald Trump.
Logg inn for å kommentere