UiO-forskere skal finne ut hvordan gestikulering påvirker sangen

Alle  de 23 prosjektene holder en svært høy vitenskapelig kvalitet, og forskerne selv har bestemt hva de vil forske på, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.  De 88 søknadene som er vurdert i denne søknadsrunden, ble sendt inn til Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO, i juni 2024 til februar 2025.  

– Grunnlaget for hele verdikjeden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) beskriver dette som  forskning som flytter grenser. 

 – Vi trenger nysgjerrighetsdrevet forskning fra våre fremste forskere. Prosjektene som får støtte nå, er med på å flytte grensene for hva vi vet, gjennom å stille helt nye spørsmål. Slik bidrar våre beste forskere med ny kunnskap som ruster oss for framtida, sier Aasland.

Også administrerende direktør Mari Sundli Tveit framhever hvor viktig slike prosjekt er. 

– Ved å prioritere banebrytende forskning, styrker vi kjernen i all forskningsaktivitet i Norge. Den er grunnlaget for hele verdikjeden fra faglig fornyelse til utvikling av nye næringer og fremtidig velferd, sier Mari Sundli Tveit i pressemeldingen. 

Skal forske på gestikulering og sang

Hvordan bruker profesjonelle sangere hånd-, hode- og kroppsbevegelser under fremføringen? Forskere ved Universitetet i Oslo får altså 12 millioner kroner til å forske på gestikulasjoner i tre musikalske tradisjoner: karnatisk musikk fra Sør-India, vestlig kunstmusikk og beatboxing. Prosjektet kombinerer metoder fra musikkognisjon, etnomusikologi, bevegelsesvitenskap og studier av gester for å gi en helhetlig forståelse av samspillet mellom gestikulering og sang.

Prosjektleder er Lara Pearson ved RITMO  Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, et senter for fremragende forskning ved UiO. 

Også flere andre prosjekter fra UiO får penger til banebrytende forskning. 

Ideologiens rolle under Putin-regimet

Andre prosjekter ved andre institusjoner som Forskningsrådet trekker frem, er fra blant andre NUPI, Folkehelseinstituttety, UiB og NTNU.

Hvordan skapes og opprettholdes ideologi i Russland, og hvordan påvirker dette landets politikk og samfunn? En forsker tidlig i karrieren ved NUPI får 8 millioner kroner til å forske på patriotisk indoktrinering i utdanningssystemet og hvilken rolle regimeideologi kan ha i politiske og sivile mobiliseringer. Målet er å forstå ideologiens rolle under Putin-regimet spesielt og i moderne autokratiske regimer generelt.

Infertilitet og kreftrisiko

Én av seks i verden rammes av ufrivillig barnløshet og antallet er økende. Funn fra store epidemiologiske studier tyder på at infertilitet gir en fremtidig økt risiko for sykdom, deriblant kreft, for både menn og kvinner. Stemmer det, og gjelder denne sammenhengen i så fall for alle typer infertilitet og kreft? En forsker tidlig i karrieren ved Folkehelseinstituttet får 6,5 millioner kroner til å se på forhold relatert til kjønn, bruk av medisinsk teknologi for assistert reproduksjon, genetikk, alder og fødselskohort for å forstå denne komplekse problemstillingen.

Jakten på nye antibiotika

Antibiotikaresistens er et økende globalt problem. Forskere ved UiB får 12 millioner kroner til å studere enzymer involvert i fettsyresyntese i bakterier. Målet med prosjektet er å hemme fettsyresyntesen, noe som kan bidra til utvikling av nye antibiotika for å bekjempe resistente bakterier.

Symmetriens magi

Symmetrier er sentrale i matematikken fordi de gjør komplekse objekter enklere å håndtere. En forsker ved NTNU får 4,8 millioner kroner til å forbedre metodene for å beregne symmetrier i avanserte matematiske kategorier, som kobler sammen ulike felt innenfor algebra. Målet er å lage en omfattende katalog av eksempler som kan brukes i mange matematiske sammenhenger.

Samiske erfaringer med autisme

Forskere ved Universitetet i Innlandet får 11 millioner kroner til å finne ut hvordan Sámi opplever autisme i Norge. Målet er å utvikle kulturelt relevante, Sámi-spesifikke modeller for utdanningsstøtte for autistiske samiske barn, ungdom, familier og profesjonelle. Resultatene skal brukes blant annet i lærerutdanningen, fagutvikling og politiske anbefalinger, og skal bidra til å «dekolonialisere» spesialundervisningen.

Kjemiske reaksjoner på atomnivå

Diklordimetylsilan er en forbindelse som brukes til å produsere ulike silikoner. Silikoner brukes i alt fra bilindustri og elektronikk til kjøkkenredskaper, medisinsk utstyr og tekstiler. Diklordimetylsilan blir vanligvis produsert ved hjelp av en kobberkatalysator som får silisium og metylklorid til å reagere med hverandre. Forskere ved SINTEF får 12 millioner kroner til å utvikle en fysikkbasert modell for å forstå hvordan kobberet og silisiumet interagerer på atomnivå. Målet er å bygge en omfattende kunnskapsbase for å forutse kjemiske reaksjoner.

21 prosent av søknadene er blitt innvilget

Ti av prosjektene som får finansiering, er Forskerprosjekt for erfarne forskere, elleve er Forskerprosjekt for tidlig karriere og to er Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

FRIPRO finansierer prosjekter i alle akademiske fag. Siden løpende søknadsmottak og –behandling ble innført for FRIPRO i starten av 2024, har 21 prosent av de innsendte søknadene blitt innvilget. De 118 prosjektene som har fått finansiering kommer fra 68 forskjellige universiteter, høyskoler, institutter og helseforetak.

Om søknadsbehandlingen

Søknadene som nå er ferdig behandlet, ble sendt inn i perioden fra april til februar. Behandlingstiden varierer fra 1-10 måneder for søknadene som er behandlet nå. Variasjoner i behandlingstiden skyldes blant annet ulikt antall innkomne søknader på det enkelte fagområdet og ulik tilgang til fagfeller., skriver Forskningsrådet.

Les mer om bevilgningsprinsippene og søknadsbehandlingen i FRIPRO på informasjonssiden til FRIPRO.

Alle søknader til FRIPRO sendt inn i september 2024 eller tidligere, er ferdigbehandlet. Neste tildeling fra FRIPRO er planlagt til uke 24, som begynner 10. juni. 

Dette er alle prosjektene som fikk støtte: