Dette mener sentralbanksjefen at det trengs mer forskning på

Wolden Bache stilte selv spørsmålet om hvorvidt sentralbanken burde forutsett at inflasjonen ville skyte fart etter pandemien.

– Sett i ettertid var nok både målene våre og vurderingene vi gjorde, preget av de mange årene med lav inflasjon vi hadde bak oss. Vi undervurderte hvor sterke inflasjonsimpulser som ville oppstå i samspillet mellom de pandemirelaterte forstyrrelsene på tilbudssiden i økonomien, og den svært ekspansive økonomiske politikken som ble ført i både Norge og rike land, sa sentralbanksjefen i talen.

Samtidig poengterte hun at det har rådet stor usikkerhet.

– Historien har vist at kraftige tilbakeslag i økonomien kan sette varige spor i arbeidsmarkedet, og vi la vekt på faren for at arbeidsledigheten skulle feste seg på et høyt nivå. Da vi høsten 2021 begynte å heve renten gradvis, var pandemien fortsatt ikke slått tilbake. Og prognosene våre tok naturlig nok ikke høyde for Russlands invasjon av Ukraina, sa hun.

At sentralbanksjefen gjester UiO har vært en årlig tradisjon siden 2009, og talen er i hovedsak den samme som blir holdt til Norges Banks representantskap og inviterte gjester tidligere på året.  

Trenger bedre data og modeller

Sentralbanksjefen pekte også på noen lærdommer som Norges Bank har tatt i året som har gått. 

– Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp brå skifter i økonomien, og at vi må vie mer plass i analysene våre til internasjonale impulser, også fra tilbudssiden. Og så må vi i pengepolitikken evne å snu oss raskt når utsiktene endrer seg, sa hun.

Da Uniforum spurte hvilke forskningsfelt det er viktigst for Norges bank at fagmiljøene satser på, svarte Wolden Bache dette:

– I Norges Bank må vi hele tiden danne oss et bilde av hvor den økonomiske utviklingen går og hvordan finansmarkedene vil påvirkes av ulike politiske tiltak, hvordan ulike økninger i tollsatsene vil påvirkes av endringer i både økonomien og finansmarkedene. Da tar vi jo utgangspunkt i nettopp forskning på nettopp disse temaene. 

Hun påpekte at i en tid med store omveltninger både politisk og i verdensøkonomien, er det særlig viktig å ha et bredt kunnskapsgrunnlag.  

– Vi vet at vi vil rammes av nye forstyrrelser over tid. De er vanskelig å forutsi, så jeg tror nok det er et ganske bredt forskningsfelt som vil være relevant, sa sentralbanksjefen til Uniforum. 

Hun viste dessuten til forskningen som handler om å skaffe data og å lage modeller som fanger opp de raske endringene. 

– Det er nok et forskningsfelt i økonomifaget som både vi og andre sentralbanker har innsett at vi må sette oss mer inn i. 

Ingen kommentar til professoropprop 

Hvorvidt det vil være klokt å bryte handlingsregelen for å hjelpe Ukraina, slik mange økonomer har gått inn for, avsto imidlertid Wolden Bache fra å kommentere.

Tidligere denne uken signerte 47 samfunnsøkonomer et debattinnlegg i Aftenposten, hvor de argumenterte for at handlingsregelen bør legges vekk i denne situasjonen.

10 av økonomene er tilknyttet UiO.

Handlingsregelen innebærer at politikerne ikke kan bruke mer enn 3 prosent av fondets formue årlig, og som Uniforum har omtalt, mener disse økonomene at et brudd på handlingsregelen ikke vil være i strid med det som var intensjonen da den ble vedtatt.

«Tvert imot – ved å gi Ukraina det landet trenger for å motstå overmakten, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre: Bidra til å sikre et godt liv for våre etterkommere», argumenterte de.

Fra en student fikk Wolden Bache spørsmål om hvordan hun og Norges bank stiller seg til dette. 

Svaret var at dette er et politisk spørsmål som Norges Bank ikke har noe syn på.

– Når jeg ikke svarer på disse spørsmålene, er det ikke fordi jeg ikke har lyst til å svare, eller fordi det ikke er diskusjoner man har mellom kollegaer, men for å bevare tilliten til institusjonen jeg representerer. For å bevare uavhengigheten må vi forholde oss til det mandatet som Norges bank har fått, sa sentralbanksjefen. 

Forsvarte den åpne økonomien 

Ett politiske spørsmål unnlot imidlertid ikke Wolden Bache å gå inn på.

– «Noen av de rikeste landene i verden er små. De er også utadvendte». Slik startet det første kapittelet i Victor Normans lærebok om en liten, åpen økonomi. Beskrivelsen passer godt om landet vårt. Åpenhet og handel har vært helt avgjørende for vår velstand, konstaterte hun i talen.  

At Norge fortsetter på samme måte, mener hun er særlig viktig i en spesielt turbulent tid. 

– Rammene for global handel og samarbeid er satt i spill. Det er krig i Europa, og i flere land ser myndighetene behov for å ruste opp. Slik verden er nå, må hensynet til nasjonal sikkerhet og beredskap vektlegges. Men gevinstene fra handel med utlandet er der like fullt for en liten økonomi som vår, sa Wolden Bache.  

Talen hun holdt for Norges Banks representantskap 13. februar som i hovedsak er den samme, kan leses på nettsiden til Norges Bank.