Da Uniforum fikk være med Trygve Braarud på tokt i 2015, ble skipet omtalt som Norges mest effektive forskningsfartøy. Skipets laboratorier ble beskrevet som velutstyrte, og på dekk demonstrerte forskere og besetning blant annet bruken av CTD-sensor, et instrument som brukes til å måle vannets saltholdighet, i tillegg til temperaturer, dybde og tetthet.
Ekskursjonen i 2015 var en del av et obligatorisk feltkurs for førsteårsstudenter ved Institutt for biovitenskap. De to forskerne som hadde ansvaret for undervisningen på toktet, Josefin Titelman og Bente Edvardsen, hadde også et eget prosjekt på gang denne dagen. De skulle samle plankton til et internasjonalt EU-prosjekt hvor målsettingen var å kartlegge mikroorganismer i havet.
Trygve Braarud er over 40 år
– Trygve Braarud er fortsatt i bruk hele året og brukes både til forskning, undervisning og overvåkning, forsikrer Roger Simm, instituttleder på Institutt for biovitenskap.
Når UiO ikke selv bruker skipet, leies det ut til andre, og Simm forteller at Norsk institutt for vannforskning er blant institusjonene som bruker skipet mye, ikke minst til overvåkning i Oslofjorden.
Men nå er det over 40 år siden skipet ble sjøsatt første gang i 1983, og skipet krever stadig mer vedlikehold. Også miljøhensyn tilsier ifølge instituttlederen, at skipet snart har utspilt sin rolle.
Til statsbudsjettet for 2026
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen skrev i oktober under på en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Agder (UA). Avtalen har som målsetting å anskaffe et nytt forskningsfartøy som skal erstatte UiOs forskningsskip Trygve Braarud og HIs skip G.M. Dannevig.
I avtalen blir skipets design og driftsmønster beskrevet. Avtalen skisserer også hvordan samarbeidet mellom de tre institusjonene skal foregå etter at skipet er levert. Å øke samarbeidet mellom de tre institusjonene blir beskrevet som en sekundær målsetting.
I første omgang skal de tre institusjonene hver for seg og med referanse til avtalen, foreslå en stor satsing i statsbudsjettet for 2026 for å finansiere fartøyet.
Basert på innledende og uforpliktende undersøkelser i markedet er kostnadene ved design og bygging foreløbig beregnet til ca 300 millioner kroner, kommer det fram i avtalen som skal gjelde til statsbudsjettet for 2026 er vedtatt, og forlenges dersom pengene blir bevilget.
Med køyeplasser til minst 14 personer
Det forutsettes at aktivitetene som de tre institusjonene utfører i dag på de eksisterende skipene, må kunne utføres med minst samme effektivitet og helst med økt ytelse på det nye skipet.
En vanlig 12-timersdag på tokt må kunne gjennomføres uten utslipp og uten tilførsel av energi fra land. Per dags dato betyr dette en løsning med batterier og i tillegg dielselmotorer til reservebruk, presiseres det i avtalen
Skipet skal ha seks enelugarer til et mannskap på fire personer samt instrumentoperatør og toktleder. Skipet skal i tillegg til de seks enelugarene, ha minst åtte soveplasser, og skipet skal innredes slik at minst 20 og helst 25 studenter kan få undervisning samtidig.
UiO får en bruksrett på 30 prosent
Skipet skal ha Arendal som formell hjemmehavn, men havneopphold skal primært styres av toktplanleggingen. Skipets primære operasjonsområde skal være Skagerak og tilstøtende sjøområder, inkludert Oslofjorden.
Havforskningsinstituttet skal stå som eier av skipet på vegne av Staten og ha en bruksrett på 60 prosent, mens UiO skal ha en bruksrett på 30 prosent og UiA 10 prosent.
De årlige driftskostnadene for skip og utstyr skal i hovedsak fordeles mellom partene etter samme forholdstall som bruksretten. Partene kan leie ut sin brukstid til andre organisasjoner dersom ingen av de andre partene ønsker den ledige tiden.
Viktig for menneskeheten
Biologiprofessor og planktonekspert Josefin Titelman er fortsatt en hyppig bruker av Trygve Braarud.
At UiO trenger et nytt og moderne forskningsskip er opplagt, mener hun.
– Havet er sentralt for livet på jorda og for klimaet, og det er en enormt viktig ressurs for menneskeheten, for Norge og for hele verden. Havet er dessuten under stort press både lokalt som i Oslofjorden, og globalt, understreker hun og legger til:
– Forskere på UiO arbeider med en lang rekke marine problemstillinger knyttet til blant annet fysiske og biologiske prosesser, biodiversitet og havmiljø. I tillegg til at det er essensielt for forskningen vi utfører, er et nytt forskningsfartøy kjempeviktig for utdanningen innenfor marinbiologi, geologi og flere andre fag.
Det nye forskningsskipet vil slik Titelman beskriver det, bli grønnere, mer moderne og litt større.
– Og det vil selvfølgelig ha topp moderne forskningsutstyr, poengterer hun.
Innen fem år
Nå håper professoren og instituttlederen at det går som de tre samarbeidspartneren ønsker, at pengene til et nytt skip bevilges over statsbudsjettet for 2026.
I så fall ser de for seg at det nye skipet vil kunne stå klart om ikke alt for mange år.
– Å bygge et forskningsskip er en krevende prosess. Forhåpentligvis vil vi kunne ta et nytt skip i bruk innen fem år, og med litt flaks kan det kanskje ta enda kortere tid, kommenterer Josefin Titelman.
Logg inn for å kommentere