Fjoråret ble «intenst» for Forskningsetisk utvalg på UiO

Ni måneder inn i 2024 ble fjorårets årsrapporter for UiOs redelighetsutvalg og forskningsetiske ombud denne uken lagt fram for universitetsstyret.

Leder Bjørn Ramberg i Forskningsetisk utvalg beskrev året 2023 som et «intenst» arbeidsår med 14 utvalgsmøter og flere adhoc-møter.

På vårparten i år ble utvalget sittende med en rekke spørsmål etter at Granskingsutvalget nasjonalt frikjente en forsker de selv hadde felt for uredelighet.

• Les også: UiO-forsker ble sagt opp etter faktaundersøkelse – nå blir det rettssak

Ble avbrutt av universitetsdirektøren

Den høye aktiviteten i 2023 skyldtes særlig to av de fire sakene utvalget ferdigstilte, forklarte Ramberg overfor universitetsstyret:

– Saker som dere kjenner godt, de er ikke lenger anonyme. Det er de to sakene hvor [NN]* var innmeldt. Det var krevende saker. Vi fant i begge sakene at [NN] hadde begått vitenskapelig uredelighet. Hun klaget på begge sakene og vi avviste begge klagene. De gikk så til GRU og vi fikk først en uttalelse på den ene saken som konkluderte med at her var det rett og slett ingenting galt.

Kanskje på grunn av navngivingen, ble Ramberg forsiktig avbrutt av universitetsdirektør Arne Benjaminsen som minnet om at styresaken ble tatt i åpent møte.

– Jeg sier ingenting som er klausulert på noe vis, var Rambergs respons.

* Anonymisert av Uniforum

– Vi måtte gå i oss selv

Den innmeldte i de to sakene er den samme forskningsgruppelederen som UiO møter i Oslo tingrett neste uke. Som Uniforum tidligere har skrevet, er hun sagt opp fra universitetet for å gjentatte ganger ha krenket sine tjenesteplikter. Nå går hun til sak for å få oppsigelsen kjent ugyldig. Ettersom hun har gått til sak, er hun fremdeles ansatt på UiO.

I tillegg til rapporten advokatfirmaet Kluge utarbeidet etter to varsler mot kvinnen, vil UiO i retten kunne vise til at hun senere er felt for vitenskapelig uredelighet i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (GRU). 

UiOs eget redelighetsutvalg felte henne opprinnelig i to saker. Begge sakene handlet om medforfatterskap, og i begge sakene identifiserte Forskningsetisk utvalg «flere normbrudd som samlet sett utgjorde vitenskapelig uredelighet i henhold til alternativet «andre alvorlige brudd»».

GRU var imidlertid bare enig i én av de to fellelsene. I den første klagesaken som ble behandlet, ble kvinnen frikjent.

Det skapte hodebry hos Ramberg og resten av utvalget, som ikke helt forsto hvorfor Granskingsutvalget landet på den konklusjonen de gjorde:

– Det betydde at vi måtte gå i oss selv. Hovedressursen i arbeidet vi gjør er tillit og den moralske og vitenskapelige autoriteten vi har. Vi jobber med å opprettholde tilliten mellom universitet og storsamfunn og forskerne imellom, sa han til universitetsstyret.

Har valgt å la det ligge

Forskningsetikklovens § 7 sier at Granskingsutvalget skal veilede forskningsinstitusjoner om behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, forklarer Ramberg overfor Uniforum i etterkant av styremøtet.

Det var nettopp det utvalget mente ikke skjedde i saken der Granskingsutvalget frikjente den samme personen de selv hadde felt for uredelighet.

– Hvis vi skal ta en uttalelse som konkluderer annerledes enn oss som veiledende, så må vi få noen indikasjoner på hva som er feil i våre resonnementer. Det fikk vi ikke, sier Ramberg.

– I Granskingsutvalgets knappe uttalelse bruker de åtte linjer på å avvise kjernepunktene i Forskningsetisk utvalgs 25 sider lange gjennomgang. Det ble heller ikke referert til UiO-utvalgets argumentasjon, vurderer han.

Planen var først å gå i dialog med Granskingsutvalget, men så kom den andre uttalelsen derfra. Her fant Ramberg svar på flere av spørsmålene utvalget ble sittende med etter den første uttalelsen.

– Så da har vi foreløpig valgt å bare la dette ligge, sier han.

I årsrapporten for 2023 etterlyser Ramberg og resten av utvalget at en tydeliggjøring av hva som utgjør «andre alvorlige brudd» settes på dagsorden av relevante myndigheter, av De nasjonale forskningsetiske komiteene og blant redelighetsutvalgene. Det for å sikre en god og etterrettelig praksis på området.

I forbindelse med omgjørelser av flere klagesaker i GRU det siste året, har det ifølge Ramberg allerede vært mye debatt omkring dette spørsmålet i ulike forskningsetiske fora nasjonalt.

Nødvendig å navngi?

I sluttinnlegget for Oslo tingrett omtaler den uredelighetsfelte kvinnens advokat Ingvild Opøien oppsigelsesprosessen som «unødvendig brutal». Ifølge Opøien er prosessen senere forverret gjennom UiOs brudd på taushetsplikten, herunder «utdeling» av Kluge-rapporten til media.

Uniforum har foreløpig valgt å ikke navngi kvinnen. Heller ikke Khrono har brukt kvinnens navn i sin dekning av saken.

Ramberg fant det derimot riktig å navngi kvinnen da han presenterte årsrapporten i universitetsstyrets åpne møte som også ble strømmet. Han koblet ikke saken til oppsigelsen, men det ble likevel gjort noe senere i diskusjonen, da styremedlem Finn-Eirik Johansen omtalte saken som «den som går til retten neste uke».

– Ingen andre ble identifisert i diskusjonene om forskningsetikk. Hvorfor var det nødvendig for deg å nevne navnet hennes?

– Jeg tenkte at saken er offentlig nå. I saker der det er begått vitenskapelig uredelighet, så skal det etter loven foreligge svært spesielle omstendigheter for at identiteten skal kunne tilbakeholdes av institusjonen. De er ikke oppfylt her, forklarer Ramberg.

– Forskningsetikkloven viser eksplisitt til offentlighetsloven, hvis formål blant annet er å «styrke tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta» ved å sikre «at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig», utdyper han.

«On-campus pseudo-ethics circus»

Overfor Granskingsutvalget nasjonalt har kvinnen lagt svært lite skjul på hva hun mener om kvaliteten på arbeidet til Forskningsetisk utvalg, går det fram av dokumenter Uniforum har fått innsyn i derfra. Hun hevder også at det har pågått en uryddig kommunikasjon mellom utvalget og HR-avdelingen på UiO og har lagt ned et stort arbeid for å dokumentere påstanden.

Kvinnens 87 sider lange klage i saken som endte med frikjennelse, avsluttes med en karakteristikk av Forskningsetisk utvalg som et «On-campus pseudo-ethics circus with no impartiality, no honesty, no integrity and no credibility».

– Kvinnen har klaget på samrøre mellom Forskningsetikk og HR på UiO, og også på deg. Kan det være sånn at du nå misliker henne så sterkt at det var derfor du nevnte navnet hennes høyt flere ganger i åpent møte?

– Nei. Jeg vil understreke at Forskningsetisk utvalg ikke har hatt noe med personalsaken å gjøre. Vårt anliggende er normene for forskningsintegritet. Når det gjelder identifikasjon, er dette prinsipielt. I tråd med forskningsetikkloven og offentlighetsloven, er det viktig at offentlige institusjoner er konkrete og presise om vitenskapelig uredelighet. Personer som har begått vitenskapelig uredelighet får ikke alltid sterke sanksjoner mot seg, men det bør uansett påvirke deres omdømme som forskere, sier Ramberg.

– Men en ting er hva vi gjør i rapporteringen fra utvalget til oppdragsgiver, som er styret for en offentlig institusjon. Det vil være andre hensyn å veie i en avisredaksjon, legger han til.

Likevel, internasjonalt er flere personer som har gjort seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, navngitt i pressen de siste årene, påpeker Ramberg videre:

– Det mener jeg tjener kampen mot vitenskapelig uredelighet. Så det var ikke tilfeldig at jeg brukte navnet, men det var naturligvis ikke personlig. Ingen andre av FEU-sakene jeg rapporterte om i styret har konkludert med uredelighet. Vi betaler en pris for friheten, og det er å være tydelig på ansvar. Det er en jobb vi som forskersamfunn må ta. Og hvis noen er uredelige i måten de utfører sin forskerrolle på, så må vi si fra om det, oppfordrer lederen for UiOs Forskningsetiske utvalg.