En gruppe mannlige studenter på et profesjonsstudium på UiO opprettet en gruppechat på snap. En del av ytringene i gruppen skulle etter hvert komme til å dreie seg om personer med LHBT-identitet. I tillegg til de negative karakteristikkene, uttrykte noen av guttene også motvilje mot å håndhilse på og tilbringe tid sammen med disse personene.
Det dreier seg om et fag med skikkethetsvurdering.
Noen av deltakerne i gruppen reagerte på utsagnene og informerte instituttledelsen. Slik Uniforum har fått saken beskrevet, reagerte instituttet umiddelbart: Alle studentene i gruppen ble innkalt til én-til- én-samtaler. De fikk også en klar advarsel om at de risikerer å bli suspendert fra studiet om noe lignende skjer igjen.
I tights og korte skjørt
Uniforum kjenner ikke identiteten til personene som fikk negativ omtale i den aktuelle gruppechaten, men det kunne ha vært farmasiprofessor Arild Rustan.
Farmasiprofessoren har alltid visst at han er litt annerledes, men det tok noen år før han turte stå fram som fullt og helt seg selv.
– Det har vært en gradvis prosess, sier Arild som foretrekker å bli omtalt ved fornavn.
Nå er Arild 67 år. Med sitt lange, lyse hår, øreringene og sin uortodokse klesstil, skiller han seg ut. Arild kler seg gjerne i sterke farger og liker godt kombinasjonen tights og korte skjørt.
Da han i 2021 i et portrettintervju i fagtidsskriftet Farmatid fortalte om livet sitt både før og etter at han stod fram, fikk han mange positive tilbakemeldinger fra instituttet, kan han fortelle. «Arild Rustan: Den kjønnskreative energiprofessoren», var overskriften.
– Regelverket er ganske klart
– Jeg liker ikke å bli satt i bås, og det er ikke slik at jeg forsøker å ha et mest mulig feminint uttrykk, svarer han når vi spør om han ser på seg selv som LBHT-person.
– Ikke-binær er kanskje den betegnelsen jeg føler passer best i dag, sier han.
Arild gjør gjerne ting som oppfattes som typisk maskuline, som å mekke bil, snekre og jobbe med motorsag.
– Er en person skikket til å jobbe på apotek dersom vedkommende ikke kan godta mennesker som skiller seg ut, slik som du gjør?
– Hva folk tenker inne i seg vet man jo aldri, men du kan ikke ha et yrke hvor du skal jobbe med mennesker, dersom du ikke kan behandle alle mennesker likt og med respekt uavhengig av f.eks. religion, etnisitet og seksuell legning. Da bør du heller jobbe med andre ting. Der er regelverket ganske klart, sier han.
– Jeg er på studentenes parti
På Farmasøytisk institutt er Arild Rustan en del av forskningsgruppen Energy Metabolism in Health and Disease (MetHealth) . Han underviser og veileder studenter på alle nivåer fra bachelor til ph.d., og han har også noen administrative oppgaver.
– Har du opplevd åpenlys motvilje eller dårlig behandling fra studenter pga. legning eller utseende?
– Jeg har ikke opplevd dette på UiO, understreker Arild.
– Det hender jeg får kommentarer på stilen min, spesielt fra master- og ph.d. studenter, som er de studentene jeg blir mest kjent med, for eksempel "nå var du fin", eller "sånn ønsker jeg meg også". Det er hyggelig å høre, forteller han og legger til:
– Om studenter skulle synes at det er vanskelig å forholde seg til at jeg er som jeg er, så bare ta kontakt med meg.
Vi har jo alle våre fordommer. Jeg tror studentene når de lærer meg å kjenne, opplever at jeg er en relativt harmløs og snill person. Jeg er på studentenes parti, og jeg vil at de skal ha det bra hos oss. Kom og snakk med meg.
Skikkethet skal vurderes løpende
Hvordan institusjonene skal gå fram dersom det foreligger tvil om studenters skikkethet blir presisert blant annet i lov om universiteter og høyskoler §4-10.
Dersom det foreligger en begrunnet tvil om studentens skikkethet, skal denne innkalles til vurderingssamtale. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
Blant utdanningene som har skikkethetsvurdering på UiO er profesjonsstudiet i medisin. Om skikkethetsvurdering skriver Det medisinske fakultet på sine nettsider:
«Skikkethetsvurdering foretas i forbindelse med utdanning til ulike yrker der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker.
Skikkethetsvurdering handler om å sikre at en student har faglige og personlige forutsetninger for å fungere i yrket, og ikke utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysisk og psykiske helse, rettigheter eller sikkerhet.
Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.»
Også Det utdanningsvitenskapelige-, Det odontologiske-, Det teologiske-, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har profesjonsstudier med skikkethetsvurdering.
Ulike kriterier
Kriteriene for uskikkethet kan variere. En student kan bli bli vurdert som uskikket for utdanning til lege, tannlege eller farmasøyt dersom «studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis» ifølge Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Dette er ikke et kriterium i skikkethetsvurderingen på Det teologiske fakultet som derimot anser studenter som uskikket dersom de «unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge»
Blant kriteriene som er felles, er et krav om at studenter må ha vilje og evne til å vise omsorg, forståelse og respekt for alle personer de kommer i kontakt med i utøvelsen av sitt yrke.
I saken Uniforum har fått kjennskap til, viste studenter manglende respekt for LBHT-personer.
– Alle som er i kontakt med studenten har et ansvar
– Alle som er i kontakt med studenten i utdanningssituasjonen, har et ansvar for å følge med og foreta løpende vurdering av skikkethet hos studentene. Dette omfatter undervisere, praksisveiledere og andre studenter, presiserer skikkethetsansvarlig ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, Anne Berit Samuelsen.
Hun peker på at rundskrivet til forskriften om skikkethet bruker begrepet «ansvar».
– Ansvar eller plikt i denne sammenheng, handler om hensikten med skikkethetsvurderingen som er å sikre at pasienter og brukere av helsetjenester blir tatt hånd om av en skikket person, poengterer hun og legger til:
– I dette ligger også det medmenneskelige aspektet som handler om å se studentene og bidra til å hjelpe de som har det vanskelig.
– Å fange opp uheldig adferd tidlig i studieløpet er viktig, slik at vi kan komme inn og korrigere og veilede, understreker hun.
Et godt studentmiljø, kan også bidra til å redusere risikoen for at studenter utvikler negative holdninger eller atferd, mener hun.
– Ingen juridisk plikt
Professor Bjørn Lau, leder for skikkethetsnemda ved UiO og instituttleder ved Psykologisk institutt, har ikke behandlet noen saker hvor holdninger til LHBT-personer har vært et tema.
– Jeg har ikke sittet så lenge i dette vervet, minner han om.
På spørsmål om hvorvidt negative holdninger til personer i denne kategorien vil kunne være et tema i en skikkethetsvurdering, svarer han bekreftende.
– Dette vil kunne inngå som et element i en totalvurdering, sier han.
Men studentene har slik Lau ser det, ikke en plikt til å varsle dersom medstudenter har slike holdninger.
– Studenter har en juridisk rett til å varsle om dette, men de har så vidt meg bekjent, ingen juridisk plikt til å melde fra om slike ting, kommenterer han..
– Og så kan man jo diskutere om de har en moralsk plikt til å melde fra, tilføyer han.
Logg inn for å kommentere