Lønnsforhandlingene i staten er i gang

Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind gleder seg, men venter tøffe forhandlinger.

- Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind, ifølge en pressemelding fra Unio. 

Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning. Dette er arbeidstakere med etterspurt kompetanse, også i andre deler av arbeidslivet. Forskjellen i lønn mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor, har økt. Og det er staten som sakker akterut.

Krever konkurransedyktig lønn

Statens arbeidsgiverbarometer viser at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger.

- Hvis staten skal være attraktiv for disse arbeidstakerne, må den også tilby konkurransedyktig lønn. Nå ser vi eksempler på at politietterforskere dobler lønna når de tar med seg kompetansen ut av politiet, og vi ser at mange utdanninger sliter med å få tak i dem som skal utdanne framtidens lærere og sykepleiere. Dette må årets lønnsoppgjør ta tak i, sier Lind.

Det er i dag to tariffavtaler i staten: En avtale for Unio og Akademikerne, og en avtale for LO og YS. Statens personaldirektør, som leder forhandlingene på vegne av  Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det mener Lind er feil medisin.

- Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, avslutter Lind.

Siden det er hovedtariffoppgjør (skjer hvert andre år), skal det i tillegg til lønn forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen regulerer en rekke forhold, knyttet til blant annet arbeidstid, arbeidsvilkår og lønnstillegg.

Bedre lønnssystem

Også lederen for YS Stat, Jens Jahren har klare forventninger til forhandlingene med staten. 

– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han i en pressemelding fra YS. 

Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.

– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.

Oppnår mest rettferdig fordeling gjennom sentralt tillegg

LO Stat kommer også med klare krav til staten i forhandlingene. 

– Vårt hovedkrav er at alle blir ivaretatt og vi får en rettferdig fordeling av lønna. Det er dette vi i LO har i ryggmargen, sier Egil André Aas, leder i LO Stat i en pressemelding. 

LO Stat mener at disse målene best oppnås ved at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som et sentralt generelt kronetillegg.

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen, sier han.

Frist for forhandlingene er tirsdag 30. april.