En workshop ved Institutt for Informatikk, markerte denne uken starten på et samarbeidsprosjekt som har som målsetting å gi yrkesskoleelever kunnskap og kompetanse om cybersikkerhet.
– Skal vi lykkes i å få cybersikkerhet på timeplanen i videregående skole, må vi utvikle læremidler som er lett tilgjengelige, som er enkle å bruke for lærere og elever og som skolene har råd til å bruke, poengterer informatikkprofessor Audun Jøsang ved UiO.
– Nasjonal digital læringsarena (NDLA) produserer åpne, digitale læringsressurser for videregående opplæring. Samarbeidsavtalen som er inngått mellom Norsk digital læremiddelarena og UiO, NTNU, Høgskolen i Østfold, Høyskolen Kristiania og flere videregående skoler, er derfor et viktig skritt på veien poengterer han.
Jøsang forteller at UiOs viktigste rolle i samarbeidet blir å bidra til å utvikle undervisningsmateriell om cyberpersikkerhet rettet mot lærere og elever i videregående skole.
Del av en større målsetting
Jøsang beskriver avtalen som starten på et større arbeid rettet mot å øke bevisstheten og kompetansen om cybersikkerhet i hele samfunnet.
– Samfunnet blir mer og mer digitalisert. Skal dette være bærekraftig, må alle som bygger og bruker digitale løsninger, ha en viss kompetanse om digital sikkerhet, poengterer han og sammenlikner cybersikkerhet med trafikksikkerhet.
– På samme måte som barn fra de er små lærer å se til høyre og venstre før de går over veien for ikke å bli påkjørt, burde cybersikkerhet være noe alle skoleelever lærer før de begir seg ut på internett for ikke å bli offer for identitetstyveri, krenkelse av personvern og andre cyberangrep, sier han.
Viktig i alle yrker
Hvorfor yrkesskoleelevene er målgruppen for det nye samarbeidsprosjektet vil Janne Hagen, sjefsingeniør i Norges vassdrag og energidirektoratet (NVE) og førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, gjerne si litt om.
– Fagarbeidere er viktige for norsk næringsliv og for kraftforsyningen, og elever på yrkesfaglige studieretninger starter gjerne egne virksomheter. En elektriker som installerer anlegg til smarthus, og en låsesmed som monterer digitale låsesystemer, bør ha kunnskap om cybersikkerhet, eksemplifiserer hun.
Janne Hagen er initiativtaker til et prosjekt som har fått navnet CyberSmart. På samlingen ved Institutt for informatikk på UiO denne uken, innledet hun med å fortelle litt om bakgrunnen for prosjektet.
Da regjeringen i 2014 opprettet «Det digitale sårbarhetsutvalget» var Janne Hagen ett av medlemmene. Utvalget skulle kartlegge den digitale sårbarheten i Norge og foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere sårbarheten.
– I rapporten som ble lagt fram i 2015, konkluderte utvalget blant annet at vi i Norge må satse mer på kompetanse og utdanning innen digital sikkerhet, forteller Hagen.
Amerikansk inspirasjonskilde
Kontroll av kraftforsyningens etterlevelse av forskriftskrav, var et av feltene Hagen arbeidet med i NVE. Kraftforsyningen er spredt over hele landet, og Hagen registrerte at virksomhetene slet med å skaffe nok fagarbeidere med kunnskap om digital sikkerhet.
Gjennom samarbeid med professor Sujeet Shenoi ved Universitetet i Tulsa fikk Hagen kjennskap til det amerikanske GenCyper-programmet som arrangerer sommerkurs i cybersikkerhet for lærere og skoleelever. Programmet, som er finansiert av National Security Agency og National Science Foundation, har som målsetting å bidra til økt kunnskap og kompetanse innenfor cybersikkerhet i USA.
Janne Hagen tok initiativ til å etablere en pilot for å prøve ut et tilsvarende opplegg i Norge. Det ble etablert et prosjekt, Cybersmart, som utviklet seg til et samarbeid mellom NVE, NSM, NTNU, UiO, Rogaland Fylkeskommune, Godalen videregående skole og Ski ungdomsskole.
Bodil Grødem fra Godalen videregående skole fikk rollen som prosjektleder, og NSM fikk ledervervet i styringsgruppen.
Målsettingen var å teste ut undervisningsopplegget som skulle gi barn og unge bevissthet og kompetanse om digital sikkerhet.
Lærere som deltok i prosjektet fikk reise til USA for å lære mer om CyberGen- programmet. Prosjektet fikk dessuten støtte fra den amerikanske ambassaden slik at amerikanske lærere kunne komme til Norge og undervise norske lærere i metodene som brukes i CyberGen. Denne undervisningen foregikk ved UIO.
Pilotprosjekt i Rogaland og Ski
Prosjektleder Bodil Grødem fortalte om Cybersmartprosjektet som startet opp i 2018. Lærere ved tre videregående skoler i Rogaland og lærere ved Ski ungdomsskole fikk tilbud om kurs i cybersikkerhet ved UiO, og det ble laget et undervisningsopplegg for elever innenfor yrkesfaglige studieretninger.
– Det ble i starten litt diskusjon på skolene om hvilke studieretninger dette passet for. Vårt budskap er at cybersikkerhet er viktig i alle yrker, understreker Grødem.
At bilmekanikere og låsesmeder trenger kunnskap om digitalsikkerhet er lett å forstå, at digitalsikkerhet også bør inn på studieretninger som salg, service og reiseliv, var ikke like opplagt for alle.
– Også frisører har også kundelister som kan komme på avveie, påpekte Grødem.
Hun beskrev tilbakemeldingene fra elvene som fullførte kurset, som svært positive. Noen fortalte at kursbeviset de fikk, bidro til at de kom raskere ut i jobb.
ERASMUS PLUSS-prosjekt
Etter at CyberSmart var avsluttet, søkte Godalen videregående skole om EU-midler til et ERASMUS PLUSS-prosjekt. Målsettingen med prosjektet som fikk navnet CyperClever, var å lage og teste ut undervisningsmateriell i cybersikkerhet for yrkesfag.
– CyperClever var et samarbeidsprosjekt med deltakere fra Norge, Sverige, Island, Estland, Østerrike og Tyrkia, opplyste Grødem.
Utfordringen var å gjøre undervisningen så enkel og praktisk som mulig slik at den kunne brukes i samtlige land. Undervisningsøktene besto i hovedsak av en kort teoridel, etterfulgt av praktiske oppgaver og litt refleksjon til slutt.
Alt undervisningsmateriellet som ble produsert, ble oversatt til engelsk og delt.
– Elevene startet med å snakke om passord og hvordan du sikrer at passordene dine er trygge. Deretter fulgte temaer som biometri og kryptering. Hvordan kan du hindre at andre får tilgang til dine data? Hva er sosial manipulasjon? Hvordan kan du finne ut om din mailadresse er blitt hacket? Hva er deepfake, og hvor utsatt er du for ID-tyveri? Dette er noen eksempler på problemstillinger elevene fikk jobbe med, fortalte Grødem.
Cypersikkerhet i Forskningsrådet
Samtlige samarbeidspartnere i prosjektet var representert på workshoppen. Tone Hadler-Olsen og Haldor Hove fra NDLA fortalte hvordan moduler med digitalt læringsmateriale er strukturert på netttjenesten. De gikk også gjennom kravene til universell utforming.
Sammen med representanter fra NSM fortalte Lasse Gullvåg Sætre fra Forskningsrådet om Nasjonalt koordineringssenter for cybersikkerhet (NCC) som skal opprettes av NSM og Forskningsrådet. Senteret er en del av EU-forordningen om European Competence Center for Cybersecurity (ECCC). Dette senteret vil kunne bli en framtidig kilde for finansiering for prosjekter som CyberSmart.
Dijana Tiplic-Lunde, leder for Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO snakket om oppbygging av lærer- og lektorutdanning. Hvordan cybersikkerhet kan integreres i denne utdanningen var et av diskusjonstemaene på workshoppen.
Hva finnes og hva trengs
Hvilke bøker og online ressurser som i dag finnes om cybersikkerhet, og hvilke temaer som det er relevant å produsere materiale for, var også blant spørsmålene som ble diskutert.
Tom-Heine Nätt fra Høyskolen i Østfold delte sine erfaringer med å lage lettforståelig undervisningsmateriell. Sammen med Christian Heide har han skrevet boka Datasikkerhet: Ikke bli hackerens neste offer som brukes på universiteter og høyskoler, samt på noen videregående skoler.
Vil gagne studentene ved UiO
Masterstudent Ina Øgaard fra Høyskolen Kristiania delte sine kunnskaper om produksjon av grafikk og animasjoner. Blant studentdeltakerne var også Sofie Hagen som tar bachelor i cybersikkerhet ved NTNU.
– Vi mener at det er viktig å få med yngre hoder i arbeidet med å produsere læremateriell for videregående skole, kommenterte Jøsang til Uniforum.
– For oss som produserer undervisningsmateriale på universitetsnivå blir det gøy å jobbe med undervisningsmateriale for videregående skole, bemerket han
Og kanskje kan prosjektet også bidra til bedre undervisning på UiO
– Når vi skal lage digitalt læringsmateriale for videregående skole må alt forenkles og visualiseres med figurer og animasjoner. Jeg tror det vil være nyttig å ta med erfaringen med å lage denne typen enkelt og lett forståelig undervisningsmateriale inn i undervisningen av cybersikkerhet på UiO.
– Det var nyttig å møtes og få ideer om veien videre og spre erfaring og kunnskap.Sammen kan vi få et mer profesjonelt undervisningsmateriell, både faglig og pedagogisk, kommenterte Janne Hagen etter samlingen.
– Målet med CyberSmart var å spre kunnskap til alle i Norge. Det er nettopp dette samarbeidet med NDLA vil bidra til, slo hun fast.
Logg inn for å kommentere